- Dersom det er riktig at Statens petroleumsfond har investert i et selskap som faktisk produserer antipersonell landminer, står vi i fare for å bryte våre internasjonale forpliktelser. Dette er selvsagt uholdbart, sier finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen. Regjeringen vurderer derfor endringer i forskriften for petroleumsfondet slik at det i helt spesielle situasjoner er mulig å trekke seg ut av slike selskaper.

Finansministeren varsler i et brev til Stortingets finanskomite at Regjeringen vil komme tilbake til et slikt forslag i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 11. mai. Av brevet går det fram at Regjeringen ikke har fått bekreftet tidligere påstander om at selskaper som petroleumsfondet investerer i produserer antipersonell landminer.

- Regjeringen tar påstandene alvorlig, og vil fortsette undersøkelsene før eventuelle tiltak iverksettes, sier finansministeren.

Regjeringen holder fast ved at det ikke bør etableres generelle retningslinjer som begrenser petroleumsfondets investeringsmuligheter. Dette er i tråd med de konklusjoner Stortinget trakk da de behandlet dette spørsmålet i 1998 og 1999.

- Petroleumsfondet skal bidra til å sikre grunnlaget for framtidig velferd, herunder pensjoner. Samtidig må vi selvsagt passe på at våre investeringer ikke gjør at vi bryter våre internasjonale forpliktelser, sier finansministeren.

På samme måte som statens øvrige økonomiske samkvem med andre land, bygger Petroleumsfondets investeringer på at selskaper forholder seg til hjemlandets lover og regler. Fondet plasseres imidlertid for en stor del i land og selskaper Norge har omfattende samhandel med, og er underlagt de generelle retningslinjene utenrikspolitikken legger for økonomisk samkvem med omverdenen. Fondet er investert i aksjer i 28 land og obligasjoner i 22 land. Av disse ligger 16 i Europa. Det er lagt vekt på at landene skal ha velutviklet selskaps-, børs- og verdipapirlovgivning.