EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har overfor norske myndigheter hevdet at de norske eierbegrensningsreglene for finansinstitusjoner strider mot EØS-reglene om frie kapitalbevegelser. Norge har nå svart på ESAs brev, og imøtegår påstandene.

Dersom ESA opprettholder sitt standpunkt fra åpningsbrevet 20. desember 2000, vil de utarbeide en "grunngitt uttalelse". Dersom norske myndigheter fortsatt opprettholder sitt standpunkt, vil ESA kunne bringe spørsmålet inn for EFTA-domstolen.

I svaret til ESA legger Norge vekt på:

• Under EØS-forhandlingene ble det reist et eksplisitt spørsmål fra norsk side om en ikke-diskriminerende eierbegrensningsregel for finansinstitusjoner kunne opprettholdes under EØS-avtalen. EU-kommisjonen svarte bekreftende på dette, og Norge ba av den grunn ikke om unntak fra EØS-avtalen for å kunne opprettholde eierbegrensningsreglene. Dette tilsier at EØS-avtalen tolkes slik at denne norske ikke-diskriminerende eierbegrensningen er lovlig, og at nyere rettspraksis fra EF-domstolen om restriksjoner på kapitalbevegelser tillegges begrenset vekt i EØS-sammenheng.

• Selv om EF-domstolens praksis skulle legges til grunn, er eierbegrensningsreglene ikke å anse som en "restriksjon" på kapitalbevegelser slik domstolen har tolket dette begrepet. Det vises til at dersom Norge ikke kan opprettholde eierbegrensningsreglene, vil vi måtte innføre et alternativt system som ikke vil være mindre restriktivt enn dagens regler.
• Dersom de norske reglene likevel skulle anses å være en "restriksjon" på kapitalbevegelser, mener norske myndigheter at reglene er lovlige etter EØS-reglene fordi de på en proporsjonal måte ivaretar allmenne hensyn. Slike allmenne hensyn er blant annet konkurransehensyn og tilsynsmessige hensyn.

Svarbrevet til ESA finnes på  engelskog  norsk.