Regjeringa har i dag sett ned eit utval som skal vurdere fleirårige statsbudsjett og nye prinsipp for budsjettering og rekneskap i statleg forvaltning. Konserndirektør Marianne Andreassen skal leie utvalet. Fristen for å levere innstillinga til finansministeren er sett til 1. desember 2002.

I internasjonale organisasjonar som FN, OECD og IMF, og i fleire av medlemslanda i OECD, har ein diskutert prinsipp for budsjettering og rekneskap i offentleg forvaltning. Diskusjonen har særleg teke opp problemstillingar knytt til overgang frå kontantprinsipp til bedriftsøkonomiske prinsipp. Per i dag har om lag halvparten av medlemslanda i OECD anten i noen grad teke i bruk bedriftsøkonomiske prinsipp eller planlegg å gjere det. Eit mål for det internasjonale arbeidet med budsjettreformar er å sikre betre utnytting av ressursane i forvaltninga samanlikna med dagens kontantprinsipp. Det er til no ikkje gjort ei tilsvarande utgreiing av det norske budsjettsystemet.

Det norske statsbudsjettet blir vedteke for eitt år om gongen. Spørsmålet om langsiktig budsjettering er behandla av utvalet som evaluerte Stortingets budsjettreform av 1997 (Innst.S. nr. 174 (2000-2001)). Utvalet tilrådde at spørsmålet om ei meir langsiktig budsjettbehandling vert vurdert nærare.

Samansetning av utvalet

Konserndirektør Marianne Andreassen, Oslo (leiar)

Fagdirektør Harald Brandsås, Hole

Komitesekretær Gunnar Hals, Oslo

Avdelingsdirektør Anna Rømo, Oslo

Departementsråd Trond Fevolden, Bærum

Underdirektør Ingun Hagesveen Weltzien, Oslo

Seniorrådgiver Malin Soltvedt Nossum, Oslo

Avdelingsdirektør Knut Moum, Oslo

Avdelingsdirektør Pål Ulla, Rælingen

Mandat for utvalet:

Utvalget skal vurdere:

• Prinsippene for budsjettering og regnskapsføring av statsbudsjettet/-regnskapet, herunder forholdet mellom kontantprinsippet og budsjett- og regnskapsføring etter bedriftsøkonomiske prinsipper

• Budsjettering i et flerårig perspektiv.
  

Utvalget skal belyse fordeler og ulemper ved alternative budsjetteringsprinsipper ut fra de formål som et statsbudsjett har:

• Et administrativ system for å fordele budsjettmidler og gi et grunnlag for kontroll av at midlene er brukt i samsvar med forutsetningene.

• Et finanspolitisk verktøy som skal bidra til en forsvarlig makroøkonomisk utvikling.

• Bidra til effektiv bruk av statens midler.
  

Utvalget skal skissere muligheter for og eventuelle fordeler med budsjettering over flere år og hvordan og i hvilken grad slike budsjetter eventuelt bør gjøres bindende. Sentrale spørsmål som må vurderes vil blant annet være:

• Forholdet til grunnlovens § 75 pkt. a som fastsetter at vedtak om skatter og avgifter bare gjelder for ett år av gangen.

• Antall år som skal inngå i et evt. langtidsbudsjett.

• Om langtidsbudsjettene skal være detaljerte, eller om de skal presenteres på et mer overordnet nivå.

• Hvordan og når slike budsjett skal presenteres for Stortinget, og hva Stortinget bør inviteres til å fatte vedtak om.

• I hvilken grad et langtidsbudsjett skal binde opp framlegget av senere års budsjetter, og hvilke muligheter regjeringen og Stortinget skal ha til å foreslå/gjøre endringer i budsjettet i løpet av budsjettåret.

• Muligheten for å integrere dagens langsiktige sektorplaner i den årlige budsjettprosessen i form av flerårig budsjettering.