Skatteavtalen mellom Norge og Uganda som ble underskrevet i Kampala 7. september 1999, trådte i kraft 16 mai i år. Den får virkning fra 1. januar 2002.

Avtalen følger i store trekk det mønsterutkastet som er utarbeidet av OECD og som er lagt til grunn i Norges skatteavtaler de seneste år. På grunn av de store forskjellene mellom Norges og Ugandas økonomier, er det også tatt hensyn til det mønsterutkast som er utarbeidet i FN vedrørende skatteavtaler mellom industrialiserte land og utviklingsland. Avtalen inneholder imidlertid enkelte avvik fra disse mønsteravtalene.

De viktigste bestemmelsene i avtalen er:

• Som metode for å unngå dobbeltbeskatning anvendes kreditmetoden (godtgjørelsesmetoden). Dette er i tråd med norsk skatteavtalepraksis de siste år. Ved likningen av personer bosatt i Norge blir inntekter som kan skattlegges i Uganda skattepliktig hit, men den skatt som er betalt i Uganda, kommer til fradrag i den skatt som utliknes i Norge.

• Kildeskatt på utbytte er i utgangspunktet begrenset til 15 prosent, men er ytterligere begrenset til 10 prosent i forholdet mellom mor- og datterselskaper. Kildeskatt på renter er begrenset til 10 prosent, men slik at renter på lån fra det offentlige, sentralbanker eller visse institusjoner som yter eksportkreditt er fritatt for kildeskatt. Kildeskatt på royalty er begrenset til 10 prosent.

• Det åpnes for at en stat kan ilegge kildeskatt på 10 prosent på den del av fortjeneste som hjemføres fra en filial som et foretak hjemmehørende i den ene staten har etablert i den andre staten. Ileggelse av slik skatt vil dermed ikke være i strid med ikke-diskrimineringsreglene.

• Norsk bygg- og anleggsvirksomhet i Uganda vil være skattepliktig i Uganda hvis virksomheten varer lenger enn 6 måneder. Dette er i samsvar med FN-mønsteret, mens OECD-mønsteret her har en nedre grense på 12 måneder.