Statssekretær Ellen Mo

Internasjonalt finans- og pensjonsforum 2000 (Storebrand Livsforsikring AS), London, 10. november 2000

Norske rammebetingelser i forhold til fri konkurranse i finansnæringen – fra myndighetenes ståsted

Innledning

La meg innledningsvis takke for invitasjonen til å delta på dette seminaret. Jeg er blitt bedt om å belyse temaet "norske rammebetingelser i forhold til fri konkurranse i finansnæringen", sett fra myndighetenes ståsted. I første del av innlegget mitt vil jeg derfor komme inn på de næringspolitiske rammer som staten legger, blant annet gjennom lovgivning og praktisering av gjeldende regelverk. Det vil være naturlig å ta utgangspunkt i Konkurranseflateutvalgets rapport og videre si noe om hovedlinjene i oppfølgingen av dette arbeidet.

Siden vi er samlet til et internasjonalt finans- og pensjonsforum vil jeg i det følgende også komme inn på det betydelige arbeidet som er nedlagt for å utrede og modernisere det norske regelverket for kollektive pensjonsordninger med skattefavorisering. Det nye regelverket som nå tar form, kan komme til å ha vesentlig innvirkning på markedet for private pensjoner. Ikke bare fordi man her introduserer en ny skattefavorisert ordning, men også fordi introduksjonen av innskuddsbaserte pensjoner vil påvirke konkurransesituasjonen mellom de ulike typer finansinstitusjoner som kan tilby denne typen produkter.

Generelt om rammebetingelsene for finansnæringen sett i lys av blant annet Konkurranseflateutvalgets utredning

Fra myndighetenes side er man selvsagt opptatt av at finansnæringen bør ha rammebetingelser som gir gode konkurransevilkår. Samtidig skal reguleringsregimet bidra til finansiell soliditet og stabilitet, og man må vektlegge hensynet til forbrukerne og kundene. Finansinstitusjoner skiller seg fra annen type næringsvirksomhet ved at deres kreditorer i vesentlig grad består av et stort antall ikke-profesjonelle innskytere eller forsikringskunder. Det kan ikke alltid forventes at disse aktørene har tilstrekkelig informasjon til å foreta en forsvarlig vurdering av finansinstitusjonens risiko. Ei heller kan det forventes at de vil kunne koordinere nødvendig overvåkning av finansinstitusjonens drift for å ivareta sine interesser. På denne bakgrunn synest det klart at myndigheter og næring ivaretar noe ulike hensyn, slik at deres perspektiv på regelverk og regulering ikke nødvendigvis alltid er sammenfallende på alle punkter.

Samtidig er det bred enighet om at det er nødvendig å ha en velfungerende og effektiv finansnæring dersom overordnede mål om velferd og verdiskapning skal realiseres. Formålet må være å sikre et solid finansvesen som opererer i et marked med tilstrekkelig konkurranse, slik at kjøperne av finansielle tjenester har alternative tilbud å velge mellom, og slik at næringen har en effektiv ressursbruk. I denne sammenheng har myndighetene et ansvar for å gi rammevilkår som motiverer institusjonene til å innrette seg slik at de overordnede mål blir nådd. Institusjonene har på sin side ansvaret for å tilpasse seg slik at de oppnår lønnsom og konkurransedyktig drift.

I stadig større grad knyttes finansinstitusjoner og finansmarkeder til hverandre, både over landegrensene og på tvers av de tradisjonelle bransjeskillene. Tendensene til økt internasjonalisering i disse markedene og økt konkurranse fra utlandet kan forsterkes gjennom den teknologiske utviklingen, herunder utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Utviklingen av ny teknologi bidrar til kostnadsreduksjon og økt tilbud av finansielle tjenester, men også til forbedret informasjon om og tilgjengelighet til finansielle tjenester. Den raske utviklingen i markedet stiller i første rekke krav til finansinstitusjonene, men er også en utfordring for både lovgiver og tilsynsmyndigheter. På denne bakgrunn har det vært et av hovedmålene med arbeidet i Konkurranseflateutvalget å skaffe et faktagrunnlag som myndighetene og næringen er mest mulig enige om. Dette utgjør således en felles plattform for å vurdere hvilke tiltak som kan være nødvendige å gjennomføre for å sikre konkurransedyktige og hensiktsmessige rammebetingelser for finansnæringen i Norge. Det er fra myndighetenes side blitt høyt verdsatt at representantene både fra næring og myndigheter klarte å finne fram til et felles og omforenet faktagrunnlag.

Sentrale problemstillinger i Konkurranseflateutvalgets utredning er knyttet til reguleringen av finansnæringen. Utvalget peker på at det er viktig at regelverket utformes og praktiseres slik at det legges til rette for velfungerende finansielle markeder og en effektiv finansnæring, og at dette er nødvendig for at norske markedsaktører under internasjonal konkurranse kan delta på mest mulig like vilkår som utenlandske selskaper. Det understrekes at regelverk og reguleringsregime må vurderes samlet og i sammenheng, uten å vektlegge for sterkt enkeltforhold som isolert sett kan virke negativt eller positivt for norske aktørers konkurranseevne. Videre pekes det på at det norske regelverket bør harmoniseres med det som tilsvarende gjelder internasjonalt, i den grad mangel på slik harmonisering virker konkurransehemmende for norsk finansnæring, og det ikke er særskilte grunner til at det norske regelverket skal være annerledes enn det som er vanlig i konkurrentlandene.

I tråd med sitt mandat, har ikke Konkurranseflateutvalget foreslått konkrete lovendringsforslag. Utvalget har imidlertid pekt på områder som må vurderes nærmere. Det vises til at den samlede regulering av livsforsikringsnæringen består av en rekke enkeltreguleringer som har kommet til over tid og som samvirker med hverandre på ulike måter. På denne bakgrunn har utvalget blant annet presisert at det er behov for å foreta en gjennomgang av virksomhetsreglene for livsforsikring med sikte på forenkling og modernisering. Departementet legger vekt på en rask oppfølging av utvalgets innstilling.

Den internasjonale konkurransen er ikke like framtredende på alle områder i finansnæringen. Når det gjelder livsforsikringsmarkedene er konkurransen fra utenlandske aktører foreløpig relativt begrenset, blant annet fordi skattesystemene har varierende utforming og praktiseres ulikt i de enkelte land. Alle EU-land har eksempelvis forskjellige former for skattefavorisering av pensjonsforsikring. Imidlertid vurderes forholdene å kunne endre seg framover. EU-kommisjonen går inn for at en skal se nærmere på denne typen skatteregler med tanke på å gjøre grensekryssende handel enklere. Dersom en når fram til harmonisert regulering som gjør det mulig med mer direkte kjøp av skattebegunstiget livsforsikringer over landegrensene, vil dette bidra til økt konkurranse i det norske livsforsikringsmarkedet. Dette underbygger departementets oppfatning av at det er viktig at det legges best mulig til rette for virksom konkurranse i alle deler av finansnæringen, slik at hensynet til effektivitet i ressursbruken ivaretas. Sett i forhold til det omfattende internasjonale regelarbeid som pågår, som legger føringer for norsk regelutforming på finansområdet, representerer dette en utfordring. Dette gjelder særlig i forhold til de forpliktelser som følger av EØS-avtalen.

Det er lagt opp til en todelt oppfølging av Konkurranseflateutvalgets innstilling, idet enkelte spørsmål blir behandlet i departementet, mens andre spørsmål tas opp i tilknytning til Banklovkommisjonens arbeid.

Som dere kanskje kjenner til har Finansdepartementet i denne sammenheng gitt et tilleggsmandat til Banklovkommisjonen for arbeidet med oppfølging av Konkurranseflateutvalgets innstilling. I mandatet pekes det på at departementet legger til grunn at det er behov for å foreta den gjennomgang av regelverket for finansinstitusjonene som Konkurranseflateutvalget anbefaler. Videre legger departementet til grunn at det er behov for å foreta en bred gjennomgang av reguleringen av livsforsikringsvirksomhet. Formålet med en slik gjennomgang vil være å etablere et tidsmessig, helhetlig regelverk for å sikre norske selskapers rammevilkår for å møte et større innslag av internasjonal konkurranse, for å gi grunnlag for effektiv drift og et best mulig tilbud til kundene. I den utstrekning det er mulig og hensiktsmessig bør reguleringsforslaget kunne sammenlignes med hovedtrekk i gjeldende rammeregler i land det er naturlig å sammenligne seg med. De forslagene som fremmes må ivareta hensynet både til konkurranse, soliditet og forbrukervern. For å styrke dette arbeidet har Banklovkommisjonen etablert en undergruppe med flere medlemmer med bred kompetanse fra forsikringsnæringen. Fristen for arbeidet er satt til utgangen av første halvår 2001.

I tillegg til det arbeidet som skal gjøres med gjennomgang av virksomhetsreglene i forsikring, fortsetter Banklovkommisjonen arbeidet med gjennomgang av finanslovgivningen. Det er viktig at arbeidet med hele finanslovgivningen ses samlet, og at ikke løsningene eller forslagene fremmes eller gjennomføres fragmentarisk. Departementet legger til grunn at forslagene skal gis en rask oppfølging når Banklovkommisjonens utredning foreligger. Jeg vil samtidig understreke at det er et stort lovarbeid som nå er igangsatt, og at en skikkelig gjennomføring av dette nødvendigvis må ta noe tid.

På enkelte områder er det allerede gjennomført tiltak. Som et ledd i oppfølgingsarbeidet fastsatte departementet 12. mai i år en endring i den såkalte konsolideringsforskriften. Endringen går ut på at det ved anvendelse av kapitaldekningsreglene på konsolidert basis skal sikres likebehandling når det gjelder forsikringsselskaper i og utenfor konsern, uavhengig av hvordan konsernet er organisert.

Videre ba departementet Kredittilsynet i juni om å vurdere om en bør opprettholde 100 prosent vekting av boliglån mellom 60 og 80 prosent av verdigrunnlaget, samt å vurdere den skjerpingen av retningslinjene av godkjenning av ny tidsbegrenset ansvarlig lånekapital som ble gjennomført i 1998. Finansdepartementet har mottatt Kredittilsynets tilråding, der det framgår at tilsynet anbefaler at det særlige krav om 100 prosent risikovekt for boliglån mellom 60 og 80 prosent etter hvert bør falle bort, slik at det norske regelverket harmoniseres med det som gjelder i de fleste andre land. Imidlertid heter det i Kredittilsynets brev at det ikke er forsvarlig å fjerne kravet nå på grunn av den sterke veksten i boligprisene og den sterke kredittveksten, men at bestemmelsen vurderes på nytt i 2001. Også i forhold til å kunne akseptere kjernekapital i underkant av 7 prosent, foreslår Kredittilsynet en viss oppmyking og differensiering i forhold til finansinstitusjoner som opererer med vesentlig lavere risiko enn gjennomsnittet. Saken ble sendt på høring 11. oktober med høringsfrist 11. januar neste år.

Rammebetingelser i relasjon til ny pensjonslovgivning

Hensynet til forsikringsnæringens rammebetingelser er på ingen måte en ny problemstilling. I denne sammenheng ønsker jeg å peke på at det gjennom flere år er nedlagt et betydelig arbeid for å utrede og modernisere regelverket for kollektive pensjonsordninger med skattefavorisering. Pensjonsforsikring utgjør for øvrig en meget vesentlig del av livsforsikring sett i forhold til selskapenes forvaltningskapital. Slik sett betyr myndighetenes arbeid på dette feltet mye for rammebetingelsene i næringen.

Formålet med arbeidet har vært å sikre et tidsmessig regelverk for forsikringsbaserte pensjonsordninger som ivaretar fordelingspolitiske målsetninger, hensynet til yrkesdeltakelse og foretakenes behov for fleksibilitet i utformingen av pensjonsordning for sine ansatte.

Reguleringene kan av enkelte oppfattes som meget omfattende. Jeg vil imidlertid peke på at det her er tale om pensjonsordninger med betydelig skattefavorisering, og at denne nødvendiggjør at det stilles visse sosialpolitiske og fordelingspolitiske krav til ordningene.

Ny lov om foretakspensjon

Som kjent ble ny lov om foretakspensjon vedtatt 24. mars i år, og skal tre i kraft 1. januar 2001. Loven regulerer ytelsesbaserte kollektive tjenestepensjonsordninger med skattefavorisering for ansatte i foretak med skattepliktig virksomhet. Loven vil avløse de någjeldende regler om private tjenestepensjonsordninger som er fastsatt i forskrifter fra 1968 og 1969, de såkalte 1968-reglene. Lov om foretakspensjon innebærer en omfattende modernisering, opprydding og utfylling i forhold til 1968-reglene. Samtidig innebærer loven i en del tilfeller en formalisering av den praksis som har blitt etablert, særlig på områder som tidligere ikke har vært regulert eller hvor reguleringen har vært uklar eller mangelfull. Det har vært en målsetning å frambringe klarere, mer oversiktlige og lettere tilgjengelige regler i lovs form på det omfangsrike tjenestepensjonsområdet.

Loven er i stor grad basert på føringer som lå i Velferdsmeldingen og Stortingets behandling av denne. Eksempelvis er det lagt til grunn at tjenestepensjonsordninger skal støtte opp om og være supplerende til folketrygden.

En viktig endring er at man i lov om foretakspensjon har innført prinsippet om lineær opptjening av alderspensjon. Dette vil si at den premie som betales inn det enkelte år skal finansiere en forholdsmessig andel av den pensjon som på det aktuelle tidspunkt kan utledes av pensjonsplan, opptjeningstid og pensjonsgivende lønn. Arbeidsgiver må dermed finansiere økte pensjonsrettigheter som følge av lønnsøkninger samme år som lønnsøkningen finner sted, og kan ikke lenger skyve disse inn i framtiden. Det er en fordel at pensjonsmessige merkostnader som følge av en lønnsøkning blir bedre synliggjort i foretakene.

For øvrig kan nevnes at Stortinget har vedtatt å innføre adgang til opphørende pensjon, slik at alderspensjon til medlemmer kan utbetales over en periode på minst 10 år.

Ny lov om innskuddspensjon

Foreløpig har reglene for skattefavoriserte tjenestepensjoner bare åpnet for ytelsesbaserte ordninger, kjennetegnet ved at pensjonsutbetalingene tar sikte på å utgjøre en fastsatt del av tidligere lønn. Det har fra ulikt hold vært påpekt at mange foretak opplever kostnadssiden ved ytelsesbasert tjenestepensjon som uklar, pga. at de årlige premiene kan være varierende og periodevis høye. Dette kan muligens være en av grunnene til at mange arbeidsgivere i privat sektor ikke har opprettet tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Jeg vil i denne sammenheng minne om at det i 1998 var om lag 66 prosent av alle sysselsatte lønnstakere i privat sektor, eller knapt en million lønnstakere, som ikke var medlem i en tjenestepensjonsordning.

Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold ble fremmet 16. juni 2000, og ble behandlet i Odelstinget 19. oktober og i Lagtinget 31. oktober dette år. Stortinget har vektlagt at lov om innskuddspensjon skal tre i kraft 1. januar 2001, slik det framgår blant annet av finanskomiteens innstilling om lov om foretakspensjon.

Lov om foretakspensjon har på flere områder dannet utgangspunktet for arbeidet med lov om innskuddspensjon. Målsettingen har vært å oppnå at de sentrale hovedretningslinjene skulle være felles i de to pensjonsordningene. Dette innebærer blant annet felles lovkrav til ytelses- og innskuddsordninger der dette har vært ønskelig og mulig, for eksempel knyttet til medlemskap, aldersgrenser og regler for opphør av ordninger.

Innskuddsbaserte pensjoner vil være noe nytt innenfor skattefavoriserte pensjonsordninger i Norge. Det er særlig opptjenings- og innbetalingsprinsippene som skiller dem fra foretakspensjon. Innskuddspensjon bygger på prinsippet om at det er årlige innskudd som er gitt i stedet for den endelige pensjonen, og endelig pensjon vil dermed avhenge av samlede innskudd og oppnådd avkastning. Årlige innskudd kan for eksempel være en bestemt prosent av arbeidstakers lønn.

Kostnadene i innskuddsbaserte ordninger kan derfor være lettere å forutsi enn framtidige pensjonspremier i ytelsesbaserte ordninger. Denne typen avtaler kan derfor være velegnet for små og mellomstore bedrifter som i dag ikke har pensjonsordning, og kan slik sett bidra til økt utbredelse av supplerende pensjoner i privat sektor. Ved flere anledninger er det blitt uttrykt i Stortinget at den sentrale målsettingen for innføringen av skattefavoriserte innskuddspensjoner nettopp er at flere foretak skal kunne etablere pensjonsordning.

Som i lov om foretakspensjon er alderspensjon det sentrale element i innskuddspensjonsordninger, men foretakene kan opprette ordninger som også har tilknyttet uførepensjon og pensjoner til etterlatte. Slike ytelser kan imidlertid ikke være innskuddsbaserte, men må tegnes i henhold til bestemmelser om tilsvarende ytelser i lov om foretakspensjon.

Det enkelte foretak skal kunne avgjøre hovedlinjene i kapitalforvaltningen innenfor lovens rammer. I utformingen av sin innskuddspensjonsordning kan et foretak avgjøre om kapitalen skal forvaltes kollektivt for alle medlemmene sammen med øvrig forvaltningskapital i finansinstitusjonen, eller om ordningen skal opprettes med egne pensjonskonti for hvert medlems pensjonskapital der medlemmene selv foretar investeringsvalg.

I henhold til lovteksten legges det opp til at oppsparingen av kapitalen skal skje i sparekontrakter, og at kapitalen ved død før pensjonsalder følgelig tilfaller arvingene og ikke et forsikringskollektiv. Pensjonskapitalen kan konverteres til forsikring i utbetalingsperioden, men dette avgjøres av medlemmet selv. Jeg må her legge til at Stortinget ved behandlingen av loven åpnet for at det i ordningens regelverk skal kunne fastsettes at kapitalen ved pensjonsalder skal konverteres til forsikring. Dette kan innebære en viss innskrenking av enkeltmedlemmenes valgfrihet i forhold til Regjeringens forslag.

Det er lagt til grunn at innskuddspensjonsordninger kan opprettes i forsikringsselskaper, pensjonskasser, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond. Motivasjonen for å åpne for at slik ordning kan etableres i et bredt spekter av institusjoner, er nettopp å bidra til at konkurransen om å forvalte pensjonsmidler skal kunne øke.

Innføringen av innskuddsbasert pensjon med skattefavorisering innebærer nye markedsmuligheter, men også utfordringer for forsikringsnæringen idet også andre typer institusjoner kan tilby innskuddspensjon.

Finanskomiteens innstilling til lov om innskuddspensjon, Innst.O nr. 2 (2000-2001)

Regjeringen ble ved Stortingets behandling av lov om innskuddspensjon på enkelte områder bedt om å utarbeide nye forslag, eller foreta vurderinger. Jeg vil i første rekke nevne følgende punkter:

• Regjeringen ble bedt om å fremme lovforslag som åpner for adgang til at enkelte arbeidstakere er medlem i en ordning etter lov om innskuddspensjon, mens øvrige arbeidstakere er medlem av en ytelsesordning som oppfyller lov om foretakspensjon. Dette kalles gjerne parallelle ordninger. Regjeringen ble også bedt om å vurdere muligheten til å legge innskuddspensjon på toppen av ytelsesbasert pensjon, såkalte kombinerte ordninger.
• I Regjeringens lovforslag lå det inne et alternativ med kollektivt investeringsvalg på foretakets hånd. Det var da lagt til grunn at arbeidstakerne skulle ha en garanti for at verdien på kapitalen ikke ble redusert i løpet av året. Stortinget ba Regjeringen komme tilbake med et forslag om kollektivt investeringsvalg uten årlig 0-garanti.
• Stortinget har bedt Regjeringen komme tilbake med forslag som tillater såkalt lukking av pensjonsordning for nye medlemmer. I framlagt odelstingsproposisjon var det opprinnelig foreslått å åpne for at de med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder kunne fortsette i den gamle ordningen.
• Stortinget har også bedt Regjeringen om å utarbeide regler om fleksible muligheter til å variere innskuddene. I Regjeringens lovforslag var det lagt opp til et innskuddsfond som skulle kunne benyttes som et fond til utjevning eller annen tilpasning av premiebelastningen til foretaket.

Departementet vil nå starte arbeidet med å se på disse problemstillingene. Det legges for øvrig til grunn at disse anmodningene ikke innebærer noe behov for å utsette ikrafttredelsen av lov om innskuddspensjon, siden det her vil være snakk om relativt begrensede justeringer, og fordi lovene er fullt operasjonelle slik de er.

Utkast til forskrifter til lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon

I tilknytning til ikrafttredelsen av lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon har det vært behov for enkelte forskriftsbestemmelser hjemlet i de respektive lover. I denne sammenheng er det utarbeidet utkast til forskrift til lov om innskuddspensjon og utkast til forskrift til lov om foretakspensjon. Det er i utgangspunktet lagt vekt på å foreslå forskriftsbestemmelser som det er klart behov for ved lovenes ikrafttredelse. I lys av erfaringene med lovene legger en opp til å vurdere om det vil være behov for å fastsette forskrifter også på andre områder.

Utkast til forskrift til lov om foretakspensjon inneholder utfyllende regler om pensjonsalder, sammenslåing av fripoliser og om overgangsregler. Høringsinstansenes frist til å gi merknader til forskriftsutkastet gikk ut 25. oktober, og Finansdepartementet behandler nå saken.

Når det gjelder forskriftsutkast til lov om innskuddspensjon ble dette sendt på høring 27. oktober. I dette utkastet er det for øvrig tatt inn unntaksbestemmelser om medlemskap for foretak som oppretter parallelle ordninger. Bestemmelsene er tenkt lagt til grunn inntil departementet har gjort en nærmere vurdering av de forhold Stortinget har tatt opp i finanskomiteens innstilling. Departementets gjennomgang vil legges fram for Stortinget senere.

I utkast til forskrift er det videre foreslått grenser for maksimale innskudd til innskuddspensjonsordning slik at innskudd for arbeidstakers lønn mellom 2 G og 6 G ikke overstiger 5 prosent og innskudd for den del av lønn som ligger mellom 6 G og 12 G ikke overstiger 8 prosent. Videre er det foreslått regler om fordeling av pensjonsordningens avkastning mellom pensjonskapital og innskuddsfond, slik at pensjonskapitalen tillegges minst 50 prosent av avkastningen. Det er også foreslått utfyllende forskriftsbestemmelser om pensjonsalder og informasjon til arbeidstakerne i tilknytning til pensjonsordningen.

Høringsinstansene har frist til 7. desember dette år med å avgi uttalelser, og Finansdepartementet vil gi en rask oppfølging med sikte på at forskriften kan tre i kraft 1. januar 2001.

Endringer i eksisterende forskrifter

I tilknytning til ikrafttredelsen av lov om innskuddspensjon vil det også være behov for endringer i enkelte eksisterende forskrifter. Blant annet er det nødvendig å endre den såkalte klasseforskriften, slik at det gis adgang til å tilby kapitaliseringsprodukter i tilknytning til ordninger opprettet etter lov om innskuddspensjon. Finansdepartementet sendte forslag til slike forskriftsendringer på høring 9. november med høringsfrist 7. desember.

Ny proposisjon om engangsbetalt (innskuddssikret) foretakspensjon

Finansdepartementet vil om kort tid legge fram forslag om engangsbetalt foretakspensjon i odelstingsproposisjon til Stortinget. Forslaget innebærer at det vil være tre ulike måter å organisere supplerende pensjonsordninger på i privat sektor, og med den samme skattemessig gunstige behandling.

Bestemmelser om engangsbetalt pensjon vil åpne for pensjonsordninger som ligger mellom de som er regulert av gjeldende lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon. Forslaget i den kommende odelstingsproposisjonen innebærer tilrettelegging slik at innskuddsbasert pensjon også kan utformes som en forsikringsavtale med dødelighetsarv, om lag på linje med tradisjonelle pensjonsavtaler. Det foreslås en adgang til å opprette pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon basert på at foretaket forplikter seg til å betale en bestemt årlig innskuddspremie, dvs. et opptjeningsprinsipp for pensjon som i større grad ligner på det opptjeningsprinsipp som er fastlagt i lov om innskuddspensjon. For hvert år brukes altså innskuddet til kjøp av ferdig betalt forsikringspolise (altså engangspremie) etter lov om foretakspensjon. Det vises i denne sammenheng til NOU 2000:13 (Årlig kjøp av ferdig betalt alderspensjon – Innskuddssikret foretakspensjon).

Det foreslås å innføre engangsbetalt foretakspensjon ved å foreta enkelte endringer i lov om foretakspensjon. Disse endringene foreslås innarbeidet ved å ta inn et begrenset antall nye bestemmelser i loven. De foreslåtte bestemmelsene knytter seg i hovedsak til endringer som er nødvendige som følge av opptjeningssystemet i engangsbetalt foretakspensjon, og de regler som er foreslått om kapitalforvaltningen i ordningen.

På bakgrunn av merknader i finanskomiteens innstilling til lov om foretakspensjon, vil proposisjonen også inneholde forslag til regler om investeringsvalg i forhold til ytelsesbasert foretakspensjon. Det foreslås at premiereserven og premiefondet i ordning med ytelsesbasert alderspensjon skal kunne opprettes med investeringsvalg for foretaket. Opptjent pensjon foreslås i slike ordninger sikret ved at foretaket og institusjonen får et økonomisk ansvar for at forutsetningene som er lagt til grunn i det forsikringstekniske beregningsgrunnlaget, skal oppfylles.

Avslutning

Avslutningsvis vil jeg kort gjøre enkelte betraktninger knyttet til utviklingen internasjonalt.

Det gjenstår mye før et felles indre marked for finanstjenester rettet mot forbrukere er en realitet. På denne bakgrunn lanserte EU-kommisjonen i mai 1999 "Financial Markets Action Plan". Her skisseres en handlingsplan for hvordan mange av hindringene som fortsatt eksisterer skal fjernes eller reduseres.

Norsk næringsliv kan som følge av økt internasjonalisering ha behov for pensjonsordninger over landegrensene, og blant annet i denne sammenheng kan det være aktuelt for norske finansinstitusjoner å inngå samarbeid og allianser med utenlandske institusjoner slik at man kan tilby et "nettverk av samarbeidende finansinstitusjoner" som samlet kan dekke bedriftenes behov.

I Financial Times fra 5. oktober heter det blant annet at Kommisjonen håper å ha en plan ved utgangen av året for hvordan medlemsland kan samarbeide slik at det kan innvilges skattelette i et land på pensjonspremie betalt til pensjonskasse i et annet land. Dette uttrykker kommisjonens ambisjoner om økt harmonisering på området.

Jeg vil også vise til at EU-kommisjonen har laget et utkast til direktiv som har som målsetning at det skal bli enklere for pensjonskasser å drive virksomhet på tvers av nasjonale grenser. Direktivet vil i utgangspunktet ikke omfatte livsforsikringsselskaper siden disse allerede faller inn under livsforsikringsdirektivene, men etter forslaget er det likevel anledning for medlemslandene å la deler av direktivet få virkning for livsforsikringsselskapenes tilbud av supplerende tjenestepensjonsordninger.

Økt internasjonal integrasjon, teknologisk utvikling og bransjeglidning innebærer muligheter, men også utfordringer. Det er mitt håp for framtiden at på tross av noe ulik vinkling og noe ulike interessefelt, skal myndigheter og næring sammen skape rammebetingelser som sikrer en konkurransedyktig norsk finansnæring som er i stand til å tilpasse virksomheten etter endrede markedsvilkår, og som utvikler og tilbyr produkter og tjenester i samsvar med kundenes og forbrukernes preferanser og krav.

Takk for oppmerksomheten.