I forslaget til statsbudsjett legger Regjeringen opp til en momsreform fra 1.juli 2001. Enkelte oppslag i media har dramatisert reformen kraftig. Særlig for reiselivstjenester har dette gitt et skjevt bilde av hvilke konsekvenser den høyst nødvendige reformen vil få. Reiselivsbransjen er nettopp blant de som i stor grad blir skjermet i regjeringens forslag.

Norge har et foreldet momssystem som omfatter varer generelt, og kun de tjenester som positivt er nevnt i loven. Dette er ulikt momssystemet i alle andre europeiske land med momssystem. Det norske avgiftssystemet har stort sett vært uendret siden 1970. Det har derfor i flere år vært varslet en reform av merverdiavgiftssystemet hvor også omsetning av tjenester generelt blir avgiftspliktig på samme måte som omsetning av varer. Regjeringen Bondevik varslet i fjor høst at den ville fremme et forslag før påske i år. For vår regjering var det derfor viktig å gripe fatt i dette reformarbeidet. Ved å innføre en generell moms på varer og tjenester får vi et enklere, mer effektivt og mer rettferdig momssystem også i Norge. Samtidig foreslår Regjeringen at inntektene fra innføringen av moms på tjenester skal gå til å sette ned avgiftene på bensin, diesel, kjøtt og alkohol, slik at reformen samlet gir et lite provenybortfall.

I Nasjonalbudsjettet for 2000 skrev Bondevik-regjeringen blant annet at "(Sentrums-)regjeringen vurderer det derfor slik at redusert sats, som gir om lag provenynøytralitet for persontransport og overnatting, vil være en bedre løsning enn dagens regelverk". Vår regjering er enig i at disse tjenestene bør få redusert sats, og har derfor foreslått at næringen får en redusert sats på 12 prosent. Dette omfatter både persontransport, overnattings- og reisebyråvirksomhet. For luftfarten er det foreslått nullsats, og det samme gjelder annen transport direkte til og fra utlandet.

For bransjer knyttet til ferie og fritid slår reformen ulikt ut. Kultur og idrettslag er foreslått unntatt, mens fornøyelsesparker og alpinanlegg får full avgiftsplikt. Samtidig er det viktig å huske at 23 prosent moms ikke betyr en prisøkning på 23 prosent. Det mange ofte glemmer er at momsplikten samtidig gir den næringsdrivende full fradragsrett på den momsen som ligger i næringens kjøp av varer og tjenester til virksomheten.. For bygging av nye heiser i alpinbakken og karuseller i parkene eller vedlikehold /utbedring av disse reduseres innkjøpsprisen på varen eller tjenesten med 23 prosent. For en del driftsmidler må det imidlertid betales investeringsavgift på 7 prosent som begrenser denne fradragsretten noe. En automatisk prisøking for forbrukerne på 23 prosent vil likevel være både være urimelig og gal.

For reiselivsbransjen slår denne fradragsretten svært gunstig ut. Det er anslått at overnattingssektoren får uendret belastning ved en momssats på 8 prosent, mens persontransporten for uendret belastning ved en sats på om lag 9 prosent. Sammen med kompensasjonsordningene for kollektivtransport, blant annet for rutebusser, tog og ferger, vil derfor priseffekten for reiser bli svært liten. For disse kan vi derfor forutsette at det ikke blir økte priser som følge av reformen. Samlet sett betyr dette for eksempel at virkningene for kultur og idrett blir små. Jeg er glad for at vi har fått oppklart at idrettsforbundets frykt for en sterk prisøking heldigvis var feil.

For luftfart er det foreslått særlig gunstige ordninger. Med en såkalt "null-sats" blir det ingen avgiftsøking, samtidig som flyselskapene har full fradragsrett for investeringer. I praksis betyr dette at flyselskapene ikke skal legge moms på flybilletten, men samtidig kan trekke fra full momssats på 23 prosent for sine innkjøp og investeringer. Dette betyr eksempelvis at flyselskapene fullt ut kan trekke fra merverdiavgift på kjøp av drivstoff, noe de ikke kan i dag. Dette forslaget vil særlig være gunstig ved lange flyreier fra Nord-Norge til Sør-Norge. Isolert sett gir dette en årlig fordel på 300 millioner kroner for luftfarten, og bør dermed gi grunnlag for reduserte priser over hele landet.

Det er samtidig vært en utbredt misforståelse at regjeringen i sitt forslag ønsker å øke avgiftene på flyreiser. Dette er galt. Bakgrunnen for at dette er kommet opp er at EFTAs overvåkingsorgan ESA overfor Norge har fremmet krav om at den norske flypassasjeravgiften må legges om. Stortinget ble orientert om dette i mai. Stortingets flertall tok det til etterretning, og det er dette regjeringen nå følger opp. Resultatet av ESAs krav er at flyreiser til og fra utlandet blir billigere, fra 232 kroner til 128 kroner. Samtidig blir satsen på flyginger innenlands økt fra 116 kroner til 128 kroner og flere flyruter innenlands blir omfattet av avgiften.

Regjeringen holder imidlertid fast ved at denne avgiften ikke skal omfatte ruter til og fra Nord-Norge og innen Nord-Norge. Det betyr at disse reisene i utgangspunktet kan bli billigere. Dette unntaket også gjelde for reiser via Tromsø og Bodø til andre flyplasser i Nord-Norge, men av hensyn til ESA omfatter det ikke reiser direkte til og fra Tromsø og Bodø.

Transport- og overnattingssektoren er gode eksempler på at dagens regelverk er komplisert og uhensiktmessig. Her er nemlig deler av virksomheten innefor momssystemet (godstransport og servering), mens andre deler er utenfor og ikke avgiftspliktig (persontransport og overnatting). Konkret betyr det at når NSB kjøper et godstog kan de trekke fra merverdiavgiften, men ikke når de kjøper et persontog. Hvis de investerer i datautstyr som kommer både person- og godstransport til gode, blir fradragsretten delt. Hvis det anskaffes en stol til bruk i restauranten kan hotellet trekke fra inngående avgift på denne anskaffelsen, hvis stolen derimot skal benyttes på hotellrommet blir det ingen fradragsrett. Det er bred enighet om at et slikt regelverk både er utilsiktet og urimelig, og ikke holdbart i lengden.

En forutsetning for at momsreformen skal bli vellykket og rettferdig er at den skjer på bred basis, med få og klart definerte unntak. Dette har vært en viktig rettesnor for Regjeringen. Samtidig har vi vært opptatt av å skjerme næringer som kan være spesielt konkurranseutsatt, og der merkostnader gir uheldige ringvirkninger. Dette er bakgrunnen for at vi har gitt reiselivsbransjen reduserte satser, og vi er trygge på at vi har gitt næringen rimelige rammevilkår med en reform som på sikt også vil gjøre arbeidet enklere for hele næringslivet.