Alle vestlige land med moms-systemer har generell moms på tjenester. I Norge har vi et foreldet regelverk. Det vil Regjeringen gjøre noe med. Ved å innføre en generell moms på varer og tjenester får vi et enklere, mer effektivt og mer rettferdig momssystem også i Norge.

De fleste land med merverdiavgift har i dag moms på tjenester som hovedregel. I Norge har utgangspunktet vært det motsatte. Likevel er en del tjenester belagt med moms. Dette har gitt merkelige utslag og uheldige konkurransevridninger. På et advokatkontor er for eksempel de tjenestene advokaten utfører fritatt for moms. Renholdsbyrået som holder kontoret rent, er imidlertid momspliktig. På hotellet er det moms på serveringen i restauranten, mens overnatting er fritatt. På det samme hotellet er det kanskje også en skjønnhetssalong og et solstudio. Mens skjønnhetssalongen er momspliktig, er solstudioet unntatt fra moms. Hvorfor? Jo fordi det ikke eksisterte solstudioer da momsloven ble vedtatt i 1970.

Moms på tjenester betyr at det skal beregnes merverdiavgift når tjenesten omsettes. Men den enkelte bedrift får samtidig fradrag for merverdiavgiften ved innkjøp og investeringer til virksomheten. Med moms for solstudioer kan med andre ord innehaveren trekke fra 23 prosent av kostnadene ved å kjøpe solsenger, nye lysrør etc. Merverdiavgift vil derfor ikke føre til at besøket i solstudio blir tilsvarende dyrere.

Transportsektoren er et annet eksempel på hvor komplisert regelverket er. Der er godstransport avgiftspliktig, mens persontransporten er unntatt. Konkret betyr det at når NSB kjøper et godstog kan de trekke fra merverdiavgiften, men ikke når de kjøper et persontog. Hvis de investerer i datautstyr som kommer både person- og godstransport til gode, blir fradragsretten delt. Det er bred enighet om at et slikt regelverk både er utilsiktet og urimelig, og ikke holdbart i lengden.

Dagens merverdiavgiftssystem innebærer en betydelig forskjellsbehandling av varer og tjenester. Denne forskjellsbehandlingen har ikke en klar begrunnelse, men må snarere ses på som resultatet av en tilfeldig utvikling over tid. I realiteten betyr unntak fra avgiftplikten en overføring av avgiftsbyrden fra virksomheter som er utenfor merverdiavgiftssystemet til dem som er innenfor. Det betyr at merverdiavgiften blir krevd inn til høyere samfunnsøkonomiske kostnader enn om alle varer og tjenester ble behandlet likt. Et bredere grunnlag gir også mulighet for å holde satsen på merverdiavgiften lavere nivå enn ellers.

Det norske avgiftssystemet har stort sett vært uendret siden 1970. Det har derfor i flere år vært varslet en reform av merverdiavgiftssystemet hvor også omsetning av tjenester generelt blir avgiftspliktig på samme måte som omsetning av varer. Storvik-utvalget kom med sitt forslag til en generell merverdiavgift på omsetning av tjenester allerede i 1990 (NOU 1990:11). Regjeringen Bondevik varslet i fjor høst at den ville fremme et forslag før påske i år. For vår regjering var det derfor viktig å gripe fatt i dette reformarbeidet umiddelbart, og vi kan allerede 4. oktober presentere et forslag til et moderne momssystem som er tilpasset dagens utfordringer.

Merverdiavgiften er en av de viktigste kildene til å finansiere vårt offentlige velferdstilbud. For å sikre finansieringen i framtiden er det spesielt viktig at også omsetningen av tjenester blir fanget opp av momssystemet. Tjenestenes andel av forbruket har økt fra 39 prosent av samlet privat forbruk i 1978 til 46 prosent i 1999, og andelen tjenesteforbruk forventes å øke ytterligere i årene framover. I tillegg kommer det stadig nye tjenester inn i markedet. Det er derfor viktig at nye tjenesteområder blir omfattet av merverdiavgiftsplikten.

Regjeringen Bondevik antydet at det ville være aktuelt å øke moms-satsen til 24 prosent. Det vil ikke denne regjeringen foreslå. Derimot er Regjeringen opptatt av at det samlede avgiftstrykket for den enkelte forbruker ikke skal øke. Derfor vil vi foreslå at merinntektene ved en slik reform skal brukes til å redusere andre avgifter, i første rekke varer som er spesielt utsatt for grensehandel.

Ved innføring av generell merverdiavgift på tjenester er det lagt vekt på at avgiftsgrunnlaget skal være bredest mulig. Unntakene vil være klart avgrenset. De unntakene som foreslås bør baseres på klare og grunnleggende prinsipper. Dette gjør systemet robust og konkurransenøytralt. Regjeringen har i vurderingen av hvilke tjenester som skal foreslås unntatt i stor grad basert seg på enkelte viktige prinsipper som Storvik-utvalget la til grunn.

En så omfattende reform vil bety en rekke nye utfordringer for de virksomhetene de omfatter. For de fleste vil omleggingen bety et enklere regelverk som også er mer i tråd med internasjonale lover. Men Regjeringen er også opptatt av at en slik reform ikke skal bety en unødig belastning for utsatte bedrifter. Vi må sikre at vi opprettholder tilbudet av tjenester som i dag har høy prioritet. Vi vil derfor foreslå redusert merverdiavgiftssats for spesielt konkurranseutsatte næringer. Regjeringen Bondevik la for eksempel opp til at det burde innføres moms på transport og overnatting, men med redusert sats. Et slikt system der tjenester kommer innenfor moms-systemet med lav sats er bedre enn varige unntak. Dette skyldes blant annet at problemene ved å fordele innkjøp på avgiftspliktige og avgiftsfrie tjenester faller bort. For å skjerme viktige samfunnsformål vil det bli gitt kompensasjon til flere sektorer. Dersom det innføres en begrenset merverdiavgift på transportsektoren vil det for eksempel være naturlig å gi kompensasjon til viktige deler av kollektivtransporten.

Momsreformen vil være et viktig bidrag til et enklere Norge. En generell avgiftsplikt på tjenester bidrar også til et regelverk som er mer i tråd med regelverket internasjonalt. Samlet er derfor regjeringens forslag et fremtidsrettet grep som sikrer et mer effektivt og rettferdig avgiftssystem.