Finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Nordisk ministerråds konferanse om euro og de nordiske velferdsstater

København 22. juni 2000

Norge og ØMU

Som et land ikke bare utenfor ØMU, men også utenfor EU, skiller Norges situasjon seg på mange måter fra den situasjon som ble beskrevet av Sauli Niinistö.

Den nye norske regjeringen ønsker å føre en aktiv og offensiv Europapolitikk, hvor Norge oppfattes som en konstruktiv bidragsyter og medspiller. De mange endringsprosessene i Europa er i ferd med radikalt å forandre rammebetingelsene for det europeiske samarbeidet. Dette gjelder ikke minst Den økonomiske og monetære union, som vil påvirke den økonomiske situasjonen for oss alle - også for oss som er utenfor EU, men som likefullt er sterkt integrert i den europeiske økonomien.

Norge er tett sammenvevd med europeiske økonomier, og ØMU vil dermed medføre endringer i rammbetingelsene for norske bedrifter og husholdninger. Det er usikkert hvor sterke virkningene av ØMU vil bli for norsk økonomi og i hvilken grad ØMU vil påvirke stabiliteten i rammebetingelsene for norsk næringsliv. Virkningene vil variere mellom næringer og virksomheter. Vi har i første rekke lagt vekt på følgende forventede virkninger:

• Lavere kostnader knyttet til usikret kursrisiko, kurssikring og valutaveksling
• Økt prisoversiktlighet, som kan gi mer effektive markeder og styrket konkurranse.
• Økt konkurranse i europeiske vare- og tjenestemarkeder stiller økte krav til konkurranse- og omstillingsdyktighet i konkurrerende norske bedrifter.
• Dersom ØMU resulterer i sterkere effektivitetsgevinster og sterkere økonomisk vekst i deltakerlandene, vil dette stimulere til økt eksport fra Norge.
• Norsk næringsliv vil trolig benytte euroen i oppgjørs- og finansieringsøyemed i større utstrekning enn da ØMU-landenes nasjonale valutaer ble benyttet.
• Innenfor næringslivet vil finansnæringen bli særlig berørt av innføringen av euro, bl.a. ved at utviklingen i retning av økt internasjonal konkurranse vil forsterkes.
• ØMU kan påvirke handlingsrommet i utviklingen av stabiliseringspolitikken.

ØMU har nå eksistert i halvannet år, og den tekniske gjennomføringen har vært vellykket. Perioden siden opprettelsen av ØMU har vært karakterisert av tiltakende økonomisk vekst i eurosonen. Samtidig har imidlertid euroen svekket seg markert mot de andre hovedvalutaene, men det kan nå se ut som om denne tendensen er i ferd med å snu. Med utgangspunkt i erfaringene så langt med felles valuta kan de foreløpige virkningene for norsk økonomi belyses langs tre dimensjoner.

For det første:

En stor del av de økonomiske gevinstene av ØMU er knyttet til antakelsen om at ØMU vil bidra til mer effektive markeder og sterkere konkurranse og dermed bidra til sterkere økonomisk vekst. Dette gjelder både for ØMU-landene og for landene som har utbredt økonomisk samkvem med euroområdet, bl.a. Norge. Dette er imidlertid langsiktige gevinster som det er vanskelig å identifisere før etter noe tid. Det vil også være problematisk å skille mellom hvilke effektivitetsgevinster som skyldes innføringen av en felles valuta, og hvilke gevinster som skyldes andre forhold, blant annet det kontinuerlige arbeidet med å utdype det indre markedet. Disse vekstimpulsene vil være viktige bidrag til utviklingen i hele EØS-området.

For det andre:

Innføringen av euroen som betalingsmiddel i 2002 får trolig vesentlige konsekvenser for bedriftenes og husholdningenes adferd, både innen euroområdet og i Norge. I tillegg til lavere kostnader for mange norske bedrifter ved valutaveksling og sikring av valutakursrisiko, vil trolig også økt prisoversiktlighet kombinert med sterkere priskonkurranse i euroområdet kunne bidra til visse kostnadsbesparelser. For husholdningene vil innføringen av euro som betalingsmiddel bl.a. gjøre det billigere å reise, ved at det blir færre valutaer å forholde seg til. Disse effektene vil naturlig nok være sterkest i euroområdet, men vil være viktig også for land som handler med euro-landene.

For det tredje:

Det er av stor betydning for den makroøkonomiske stabiliteten i Norge hvordan innføringen av euroen påvirker den økonomiske utviklingen i ØMU-området. Gjennom prosessen fram mot ØMU har det i EU funnet sted en utvikling i retning av en klar rolledeling i den økonomiske politikken. Pengepolitikken i ØMU er rettet inn mot å sikre stabile priser, og Den europeiske sentralbanken (ESB) sikter mot å holde inflasjonen i euroområdet under 2 pst. Dette påvirker handlingsrommet for utformingen av den makroøkonomiske politikken i Norge:

• Lav lønns- og prisvekst hos våre handelspartnere, kombinert med stabil valutakurs over tid, medfører at vår kostnadsmessige konkurranseevne bare kan opprettholdes med en tilsvarende lav lønns- og prisvekst i vårt eget land.
• Pengepolitikken i Norge er rettet inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Dette synliggjør den nære sammenhengen mellom kostnadsvekst og konkurranseevne. En balansert økonomisk utvikling, med lav pris og kostnadsvekst, er en forutsetning for å oppnå stabilitet i kronekursen over tid.

Det er grunn til å anta at innføringen av euro på kort sikt vil få begrensede virkninger for norsk økonomi. Jeg vil likevel ikke undervurdere kostnadene for Norge ved å stå utenfor. Norge vil, uavhengig av hvilken regjering som sitter, føre en økonomisk politikk i tråd med sentrale retningslinjer for den økonomiske politikken i EU. Dette av hensyn til vår egen økonomi. Vi har likevel en kostnad i form av mangel på innflytelse på beslutninger som indirekte får betydning for norsk økonomi. Som en liten åpen økonomi i randsonen av euroområdet, må vi videre anta at vi vil kunne være mer sårbare i situasjoner med uro i internasjonale finansmarkeder. Vi vil trolig måtte betale et risikotillegg i renten i forhold til euro-renten. Dette gir isolert sett norsk næringsliv og norske husholdninger en kostnadsulempe. Det kan også påvirke næringslivets vurdering av hvor attraktivt det er å investere i Norge.

Det er i Norges interesse med en stabil monetær sone i Europa. Det er etablert kanaler for dialog mellom Norge og EU på dette området. Regjeringen legger sterk vekt på å holde jevnlige bilaterale møter mellom Norge og EU på politisk nivå (halvårlige) og på høyt administrativt nivå. Norge deltar også i møter på ministernivå og administrativt nivå innenfor EFTA/EU samarbeidet. Regjeringen legger stor vekt på å videreføre og videreutvikle kontakten med EU, både på politisk nivå og på embetsnivå.

En utvidelse til også å omfatte Danmark, Sverige og Storbritannia vil øke ØMUs betydning for norsk økonomi. En utvidelse med disse landene vil innebære at den andelen av tradisjonell norsk vareeksport som går til euro-området øker fra i underkant av 40 pst. til mer enn 70 pst. En slik utvidelse vil øke gevinstene som følger av sterkere konkurranse og mer effektive markeder, samtidig som den vil kunne utvide sonen med monetær stabilitet i Europa. Det er rimelig å tro at dette vil bidra til større stabilitet i norsk eksportindustris rammevilkår og i sa måte komme norsk næringsliv til gode. På den annen side vil da også virkningene av å stå utenfor synliggjøres.

Oppsummert kan vi si:

• Norge har en meget solid økonomi
• Norsk økonomi er tett sammenvevd med økonomiene i euroområdet. Vi vil derfor få positive virkninger av innføringen av euro gjennom muligheter for økt økonomisk vekst i Europa, lavere kostnader og større stabilitet i euroområdet.
• Men ved å stå utenfor har vi ingen innflytelse, og Norge vil kunne være mer sårbar ved uro i internasjonal finansmarkeder. Vi må trolig påregne et "risikotillegg" i renten i forhold til eurorenten.

Vi betaler derfor en pris ved å stå utenfor.

Den norske regjeringen er opptatt av å følge nøye med i den endringsprosessen som nå foregår i EU, og ikke minst i våre naboland. Vi ønsker å føre en aktiv Europa-politikk, fordi Europas framtid er vår framtid. Til høsten vil vi legge fram en stortingsmelding om utviklingen i Europa. Den skal ikke diskutere medlemskap for Norge. Men den skal bidra til å reflektere over hvor Norge står og hva som er utsiktene i Europa.

Danmark og Sverige skal i løpet av nær framtid ta stilling til spørsmålet om deltakelse i ØMU. For Norge, er både prosessen fram mot beslutningene og ikke minst utfallet, meget spennende og interessante. Jeg vil benytte anledningen til å ønske mine gode kollegaer Sverige og Danmark lykke til med krevende og viktige oppgaver i tiden framover.