Mottakelsen av Regjeringens forslag om økt utbytteskatt har vist et klart skille mellom de politiske partiene i synet på en rettferdig fordeling. På den ene siden står vi som mener at de rikeste i samfunnet må betale mer skatt for å bidra til velferdssamfunnet. På den andre siden finner vi de som nå står sammen med Norges rikeste for å hindre at de som tjener godt på aksjer skal skattes mer på linje med vanlige lønnsmottakere.

Når Regjeringen nå presenterer forslaget om 14 prosent på aksjeutbytte, er det et ledd i arbeidet for et bedre og mer rettferdig skattesystem.

Skattereformen som Stortinget vedtok i 1992 rettet opp viktige skjevheter i skattesystemet. Arbeiderpartiet var en pådriver i dette arbeidet som blant annet satte en bom for den verste "pengeflytter-aktiviteten" som kjennetegnet jappetiden. Gjennom 90-tallet har vi sett en uthuling av viktige deler av skattesystemet, særlig den såkalte delingsmodellen og rederibeskatningen, der uheldige sider er forsterket og nye skattehull er blitt vedtatt mot Arbeiderpartiets stemmer. Vi ser at "smarte finansakrobater" gjør sitt ytterste for å unngå å betale sitt bidrag til fellesskapet. Regjeringspartiet har lenge varslet at vi igjen vil stanse denne utviklingen, og forslaget om utbytteskatt er en naturlig oppfølging av dette.

Etter gjeldende regler er det stor forskjell i marginalskatten mellom arbeids- og kapitalinntekter. Mens store grupper lønnsmottakere har en marginalskatt på ca 55 prosent, er dagens skatt på utbytte 28 prosent. Disse satsforskjellene har klare uheldige sider. For det første gir det en skjev fordeling, fordi kapitalinntektene i særlig grad tilfaller høyinntektsgruppene. For det andre har vi sett at de rikeste ofte innretter seg slik at arbeidsinntekter framstår som kapitalinntekter. Resultatet er at store inntekter som reelt sett er arbeidsinntekter som skulle vært skattlagt med inntil 55 prosent, slipper unna som kapitalinntekt med en skatt på 28 prosent. Vårt forslag innebærer i praksis at skatt på kapitalinntekter øker fra 28 til 38 prosent.

Ikke uventet har de som i dag nyter godt av at Norge ikke har utbytteskatt reagert kraftig på at også de skal gi et bidrag til fellesskapet som er mer på linje med vanlige lønnstakere. Sammen med sine politiske allierte i Frp og Høyre skyver de småsparerne og folk flest foran seg og hevder at også de vil bli rammet hardt . Dette er, for å si det forsiktig, en sterk overdrivelse. Småsparere som eier noen aksjer, eller har plassert penger i aksjefond vil i liten grad merke forslaget. Dette fordi forslaget om 14 prosent utbytteskatt er svært treffsikkert i forhold til målsetningen om at de rikeste må betale mer skatt. Den tidelen av befolkningen med høyeste inntekter mottok i 1997 rundt 90 prosent av alt utbytte. Denne tendensen har forsterket seg, og i 1998 mottok de 5 prosent rikeste 90 prosent av husholdningenes samlede utbytter.

Også argumentet om at norske kapitaleiere rammes særlig hardt, og vil flytte pengene til utlandet, faller på sin egen urimelighet. Under overskriften "lavest riking-skatt i Norden" viste Dagbladet nylig at OECDs skattegjennomgang demonstrerer at Norge har et svært lavt nivå på utbytteskatt, selv etter regjeringens forslag. For eksempel blir utbytte skattlagt med inntil 49,6 pst. i Sverige når en ser selskap og eier under ett. Så vidt jeg har observert har dette ikke lagt noen direkte demper på vekstimpulsene i svensk industri de siste årene. De tilsvarende tallene for Danmark er inntil 59 prosent. Selv om de fleste av disse landene i likhet med regjeringens forslag har ulike unntaksordninger for selskaper som mottar utbytte, viser dette at norsk næringsliv ikke har noen grunn til å gjennomføre det varslede stormløpet mot regjeringen. Pengene som nå planlegges brukt på PR-byråer og annonsekampanjer, bør kanskje heller brukes på næringenes egen forsknings- og utviklingsvirksomhet.

Forslaget om utbytteskatt vil gi en umiddelbar effekt i form av en mer rettferdig fordeling. Regjeringen har varslet at den tar sikte på at det skal etableres et system der avkastningen utover en nærmere fastsatt andel av selskapets kapital får økt skatt. Dette vil bli drøftet nærmere i statsbudsjettet for 2001, som legges fram 4.oktober. En slik systemendring krever mer tid til forberedelse enn Regjeringen har hatt til rådighet, og vil derfor først bli foreslått fra og med 2002.