Finansministerens innledning på samråd om utvikling av finansnæringen

Kjære møtedeltakere,

Det er en glede for meg å kunne ønske velkommen til dette samrådet om utvikling av finansnæringen. Finansnæringen står overfor en rekke store utfordringer i tiden som kommer. Etter mitt syn er det av stor betydning at det er en nær og åpen dialog mellom de politiske myndigheter og næringslivet på dette området, slik at en kan utvikle en felles forståelse av virkeligheten og utveksle synspunkter på de utfordringer en står foran.

Regjeringen ønsker å legge til rette for rammebetingelser for norsk finansnæring som er internasjonalt konkurransedyktige.

Som kjent vurderte et utvalg ledet av professor Einar Hope en rekke forhold av betydning for konkurranseforholdene i finansnæringen. Hope er for øvrig tilstede og vil holde et innlegg her senere i ettermiddag.

Konkurranseflateutvalgets generelle anbefaling var at forhold som enkeltvis eller samlet sett kunne representere en konkurranseulempe for norsk finanssektor skulle utredes nærmere med sikte på å skape tilsvarende konkurransevilkår for norske finansmarkedsaktører i regelverks- og reguleringsmessig henseende. Enkelte av de spørsmålene utvalget tok opp, er behandlet av departementet, og jeg vil ikke kommentere dem nærmere.

De tyngre spørsmålene, som innebærer mer omfattende vurderinger av hvordan regelverket konkret skal utformes, har Banklovkommisjonen fått i oppdrag å utrede. Kommisjonen har avgitt fem utredninger. Arbeidet med virksomhetsreglene i forsikring står nå sentralt. Jeg har hatt møter med kommisjonens leder for å bli orientert om arbeidet. Det synes som om kommisjonen er i godt gjenge for å kunne legge fram utredningen om virksomhetsreglene for forsikring innen utgangen av juni, slik som lagt til grunn. Det er enighet om at en skal konsentrere seg om de kollektive forsikringsordningene. Dette vil sikkert professor Erling Selvig si mer om i sin innledning. Jeg vil derfor konsentrere meg om status for arbeidet med enkelte av de konkrete saker som har vært fokusert i kjølvannet av Konkurranseflateutvalgets anbefalinger.

Behandling av fondsobligasjoner

La meg først ta spørsmålet om adgangen til å bruke fondsobligasjoner som kjernekapital. Hvorvidt slike eiendeler skal klassifiseres som gjeld eller egenkapital i skattemessig sammenheng vil kunne ha stor betydning for om fondsobligasjoner vurderes som et interessant instrument. Med økende internasjonalisering av finansmarkedene synes det av hensyn til konkurransesituasjonen rimelig at fondsobligasjoner gis en tilsvarende skattemessig behandling i Norge som i andre land .

Finansdepartementet har tidligere gitt to banker samtykke til at fondsobligasjoner kan likestilles med kjernekapital ved beregningen av ansvarlig kapital for finansinstitusjoner. I den forbindelse ble det gjort oppmerksom på at den skattemessige behandlingen av slike instrumenter ville bli behandlet som en egen sak.

Fondsobligasjoner er hybridinstrumeneter som har egenskaper til felles både med gjeld og egenkapitalinstrumenter. De har prioritet før aksjekapital, men etter ansvarlig lånekapital. Renter på slike instrumenter er fastsatt på forhånd. Det er imidlertid ikke en plikt for utsteder til å betale renter dersom det ikke utbetales utbytte i en periode. Betales det ikke renter i en periode, vil rentene ikke akkumuleres.

Dagens skatteregler gir ikke noe klart svar på om finansinstitusjoner har rett til fradrag for renteutbetaling knyttet til fondsobligasjoner. De fleste land som norske finansinstitusjoner har konkurranseflater mot behandler utbetalingene som fradragsberettigede renter.

Finansdepartementet foreslår i et høringsnotat som er under utsendelse at fondsobligasjoner som er godkjent som kjernekapital i finansinstitusjoner skal anses som et gjeldsinstrument i skattemessig sammenheng. Dette medfører at utstedere av slike obligasjoner vil ha fradragsrett for utbetaling av avkastningen, og at utbetalingen anses som renteinntekt på mottakers hånd.

Vekting av boliglån/opptak av ansvarlig lån

Så til spørsmålet om vekting av boliglån/opptak av ansvarlig lån. Finansdepartementet ba for en tid tilbake Kredittilsynet om å foreta en ny vurdering av vilkårene for godkjenning av ny tidsbegrenset ansvarlig lånekapital samt hvorvidt en burde opprettholde kapitaldekningsforskriftens krav om 100 prosent vekting av boliglån mellom 60 og 80 prosent av verdigrunnlaget. Forslag til lempninger i regelverket på disse to områdene har blitt positivt mottatt i høringen som nylig er avsluttet. Departementet har i dag fastsatt forskrift om endring av kapitaldekningsregelverket på disse områdene. Etter en samlet vurdering har departementet besluttet å redusere kapitaldekningsforskriftens krav til vekting av boliglån mellom 60 og 80 prosent av verdigrunnlaget fra 100 til 50 prosent. Endringen trer i kraft 1. april 2001.

Videre er det lagt opp til en umiddelbar endring i retningslinjene for Kredittilsynets godkjenning av opptak av tidsbegrenset ansvarlig lånekapital, i retning av større fleksibilitet ut fra risikoforholdene i den enkelte institusjon.

Departementet har også tatt opp enkelte andre spørsmål knyttet til kapitaldekningsregelverket, og har nylig mottatt Kredittilsynets vurderinger når det gjelder risiko knyttet til boliglånsobligasjoner, kredittrisiko knyttet til leasingtransaksjoner og forholdet mellom verdipapirhandelloven og kapitaldekningsforskriften vedrørende motregningsbestemmelsene. Departementet planlegger å sende Kredittilsynets vurderinger på høring om kort tid.

Særskilt sikre obligasjoner/verdipapirisering – Banklovkommisjonens arbeid

Spørsmålet om en i Norge skal åpne for utstedelse av særskilt sikre obligasjoner og/eller om en skal tillate verdipapirisering av deler av bankenes utlånsporteføljer er blant de problemstillinger Banklovkommisjonen for tiden arbeider med. Uten å forskuttere utfallet av kommisjonens vurderinger, synes jeg det er sterke argumenter for å åpne for særskilt sikre obligasjoner utstedt av institusjoner som er opprettet med dette som formål, som begrenser seg til enhetlige utlån, og som ikke tar imot innskudd.

Verdipapirisering reiser mange spørsmål, både i forhold til kapitaldekning og mulig risiko, og i forhold til forbrukeres relasjoner til opprinnelige långiver. Her er jeg atskillig mer skeptisk. Jeg vil nøye gjennomgå kommisjonens vurderinger og de synspunkter som framkommer i høringsrunden.

Fra enkelte hold er jeg blitt bedt om å framskynde Banklovkommisjonens utredning på disse områdene gjennom en egen innstilling. Jeg har drøftet dette med kommisjonen. Dersom kommisjonen skal avgi en egen delinnstilling nå vil dette forsinke arbeidet med å få fram utredningen om virksomhetsreglene for livsforsikring. Ut fra at Banklovkommisjonen jobber med flere høyt prioriterte spørsmål, har jeg derfor kommet til at det vil være mest hensiktsmessig å få en samlet rapport hvor kommisjonen framlegger sine tilrådinger på disse områdene sammen med utredningen av kollektivordningene i livsforsikring. Jeg legger stor vekt på at dette skal være ferdig innen utgangen av juni i år. Finansdepartementet vil deretter bruke maks. en uke på å gjennomgå forslagene før de sendes på høring. Høringen vil da kunne være ferdig gjennomført i begynnelsen av oktober. Jeg tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget så fort som mulig etter endt høring.

Utredning av de da gjenstående spørsmål i Banklovkommisjonen vil etter planen foreligge neste sommer. Disse spørsmålene vil vi kunne legge fram for Stortinget sammen med de gjenstående deler av fjerde delutredning som i hovedsak omhandler forhold knyttet til konsesjonskrav og organisering.

Nytt regelverk for tjenestepensjon

Den nye loven om innskuddspensjon markerer på mange måter sluttføringen av det omfattende lovarbeidet på pensjonsområdet som de siste årene har pågått i departementet. Ny lov om foretakspensjon, herunder regelverket om engangsbetalt foretakspensjon, og ny lov om innskuddspensjon utgjør elementene i et fornyet, modernisert og fleksibelt regelverk for tjenestepensjonsordninger i Norge. De nye lovene trådte som kjent i kraft 1. januar. Det gjenstår enkelte spørsmål hvor Stortinget har bedt om ytterligere vurderinger. Spørsmålet om kollektivt investeringsvalg vil bli lagt fram innen utløpet av februar. Lovforslag om parallelle ordninger og om adgang til å lukke nåværende ytelsesordninger, samt en vurdering av kombinerte ordninger vil bli lagt fram innen utgangen av april.

Kapitalforvaltning

Forvaltning av finansiell sparing er et viktig og sterkt voksende område for finansnæringen i årene fremover. I Konkurranseflateutvalgets utredning ble det vist til at oppfølgingen av det såkalte UCITS-direktivet i norske lover og forskrifter, og den forvaltningspraksis som er etablert, hittil har begrenset muligheten til å samordne forvaltningen av verdipapirfond i de samme operative forvaltningsmiljøer i Norge. Utvalget pekte på viktigheten av å utvikle de private norske forvaltningsmiljøene for å kunne møte en økende internasjonal konkurranse. Enkelte spørsmål knyttet til UCITS-direktivet vil bli behandlet i proposisjonen om endring i verdipapirfondloven, som nå er i sluttfasen av arbeidet. Som et ledd i oppfølgingen av Konkurranseflateutvalgets anbefalinger har departementet videre bedt Kredittilsynet redegjøre for gjeldende regelverk og praksis på dette området i andre EØS-land. Departementet avventer Kredittilsynets vurderinger som forventes å foreligge om kort tid. Vi vil deretter ta stilling til eventuelle endringer i regelverket.

Omdanning av sparebanker

Spørsmålet om det skal være adgang til å omdanne sparebanker reiser flere kompliserte spørsmål. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at regjeringen vil gi høy prioritet til behandlingen av dette spørsmålet. Samtidig har jeg sagt at jeg vil avvente de synspunkter som kommer fra Sparebankforeningen før en beslutning blir tatt. Sparebankforeningens vurdering er forventet å være klar i april. Jeg vil umiddelbart etter dette påbegynne den videre behandlingen. Et lovendringsforslag vil, dersom dette blir aktuelt, kunne fremmes for Stortinget i høstsesjonen. Det er uttrykt ønske om at eventuelle lovendringsforslag skal legges fram for Stortinget i vår. Det anser jeg ikke praktisk mulig. Regjeringen har ikke noe forutbestemt standpunkt. Jeg har derfor ikke grunnlag for å si om det bør bli åpnet for omdanning, langt mindre hvordan. Det er bare to måneder fra Sparebankforeningens vurdering foreligger til Stortinget går fra hverandre. Dersom Regjeringen skulle ønske å fremlegge av forslag til lovendring vil det derfor uansett være for kort tid.

La meg også nevne at departementet nylig har foretatt en forenkling i regelverket for grunnfondsbevis ved å samle de tidligere tre forskriftene om grunnfondsbevis i sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper i én forskrift.

Børsvirksomhet

Så kort om børsvirksomhet. Som kjent har Stortinget nylig vedtatt ny lov om børsvirksomhet. I loven åpnes det blant annet for etablering av autoriserte markedsplasser og for omdanning av Oslo Børs til allmennaksjeselskap. Loven bidrar i så måte til å tilrettelegge for at Børsen kan være en konkurransedyktig aktør i en tid med økte internasjonale utfordringer som følge av blant annet økonomisk integrasjon og teknologisk utvikling.

Departementet har sendt på høring utkast til åtte forskrifter som må fastsettes før børsloven kan tre i kraft. Høringsfristen har gått ut for alle forskriftsutkastene, men unntak av ett, hvor høringsfristen går ut 23. februar. Departementet tar sikte på å fastsette forskriftene i løpet av kort tid.

Departementet tar videre sikte på å at Stortinget vil kunne behandle forslag til lov om varederivater i løpet av vårsesjonen.

Avslutning

Finansmarkedet er i stadig endring, blant annet gjennom rask internasjonalisering. Målet for strukturpolitikken er at Norge har velfungerende og solide finansinstitusjoner. Det er óg et mål å sikre et godt tilbud av finansielle tjenester over hele landet.

Både Regjeringen og flertallet i Stortinget har uttrykt at det er et viktig mål at norsk finansmiljø og norsk finansiell kompetanse blir tatt vare på og utviklet videre.

Det er viktig å sikre norsk eierskap i sentrale finansinstitusjoner. Det har betydning for å sikre viktige hovedkontorfunksjoner i Norge. Og det kan ha betydning for kapitaltilgang og eierskap i norsk næringsliv. Som nevnt innledningsvis legger Regjeringen også derfor stor vekt på at norsk finansnæring skal ha konkurransedyktige rammebetingelser.

Da vil jeg igjen takke for at så mange har funnet anledning til å komme hit i kveld og nok en gang ønske velkommen til samråd.