3. april 2001

Mine damer og herrer,

1 Innledning

Da jeg for et år siden hadde gleden av å innlede under fjorårets årskonferanse, inviterte jeg næringen til nær dialog og nært samarbeid. Mye har skjedd i løpet av dette året. Og jeg føler at vi har "funnet tonen". Viktige regelverksendringer er gjennomført. Det er enighet om prosessen videre. Både næringen og departementet avventer nå Banklovkommisjonens forslag til nye regelendringer.

Og hvis vi i Arne Skauges innlegg skulle se bort fra alle ønsker om ytterligere tiltak, så sa du deg vel egentlig enig i at vi i det året som er gått siden forrige årskonferanse har skjedd flere og større forbedringer av finansnæringens rammevilkår enn på svært lang tid. Norsk finansnæring skal ha konkurransedyktige rammevilkår! Og, den skal ha kraft til å hevde seg i konkurransen!

Den finansielle sektoren spiller en nøkkelrolle i den moderne økonomien. Jeg vil i min innledning her i dag legge hovedvekten på finansnæringens rolle i det norske samfunnet. Dette kan imidlertid ikke ses uavhengig av det som skjer ellers i verden. Økt internasjonal integrasjon og bransjeglidning har bidratt til mer konkurranse mellom finansinstitusjoner, også over landegrenser. Den økte internasjonaliseringen har ført til større behov for å se nasjonale finansmarkeder og nasjonal lovgivning i et større perspektiv. Som dere kjenner til, la en komite, ledet av Alexandre Lamfallussy, fram en rapport midt i februar, der det tas til orde for en organisering på EU-nivå for å få fortgang i harmonisering av regelverket i ulike land. Det ble understreket at dette er helt nødvendig for at EU skal kunne holde sin tidsplan knyttet til Financial Service Action Plan. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette her, ettersom spørsmål knyttet til Single Financial Market 2005 står sentralt på programmet senere i dag. Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked på finansmarkedsområdet. De direktiver som vedtas i EU-regi gjøres også gjeldende her i landet. Disse forholdene illustrerer at det stilles store krav både til finansinstitusjonene og til myndighetene for å sikre en velfungerende norsk finansnæring.

2 Finansnæringens rolle i det norske samfunn

Noen vil kanskje stille det mer grunnleggende spørsmålet om hvilken rolle en norsk finansnæring spiller i dag, og om den faktisk har noen rolle. Ny teknologi og deregulering har ført til at kapitalen flyter over landegrensene i større grad enn tidligere, gjennom grensekryssende virksomhet eller etableringer over landegrensene. En kan derfor reise spørsmål ved om det uten videre er gitt at den viktige rollen finansnæringen har gjennom kredittgivning, og det å transformere kortsiktige innskudd til langsiktige utlån, i seg selv tilsier at den må være norsk.

Konkurranseflateutvalget, som la fram sin utredning for ganske nøyaktig ett år siden, foretok en grundig drøfting av denne problemstillingen. Utvalget kom til at behovet for en finansiell egenkompetanse for norsk næringsliv, tilsier at det er ønskelig med et finansielt kunnskapsnettverk også i Norge. Et slikt nettverk er i betydelig grad avhengig av at det ligger hovedkontorfunksjoner i Norge. Etter utvalgets oppfatning har det derfor en egenverdi at det produseres finansielle tjenester i Norge, og i et slikt omfang at et finansielt kompetansenettverk kan holdes ved like. Jeg er enig i at finansiell kompetanse har stor betydning for det øvrige nærings- og arbeidsliv, og at det er i nasjonal interesse å sikre og utvikle en finansnæring med rimelig tyngde og bredde.

Utvalget viser også til at utlånsvirksomhet bl.a. til små og mellomstore bedrifter og i en viss grad også skadeforsikring er virksomheter som krever mye informasjon om lokale forhold. Dette kan tale for at slike virksomheter med hovedkontor i Norge vil ha et konkurransefortrinn i forhold til dem som har hovedsete i andre land. Dette understreker betydningen av nasjonalt forankrede hovedkontor.

Ytterligere et forhold som det kan være verdt å reflektere over, er hvordan aktørene reagerer under en sterk nedgangskonjunktur. Dersom utenlandske banker gjennomgående har mindre informasjon om økonomiske forhold i Norge enn hva norske banker har, kan det isolert sett tilsi at utenlandske banker ut fra forsiktighetshensyn vil stramme til kreditten til norske kunder sterkere enn norske banker i periode med svært dårlig utvikling i norsk økonomi. En kan heller ikke se bort fra at utenlandske banker i Norge som måtte bli utsatt for alvorlige soliditetsproblemer i hjemlandet, kan komme til å stramme til kredittgivningen her i landet. I alvorlige tilfeller kunne de komme til å avvikle virksomheten for å konsolidere stillingen i hjemlandet og ev. i andre hovedmarkeder. Det vil bare være hvis slike utenlandske banker har en dominerende rolle i det norske markedet, gjennom at de f.eks. er hovedbankforbindelse for en større del av næringslivet at det med særlig sannsynlighet vil kunne true det finansielle systemet her. Likevel illustrerer det at mangel på sentrale institusjoner med et ankerfeste her i landet i visse situasjoner kan bidra til finansiell usikkerhet.

Konkurranseflateutvalget har videre drøftet betydningen av en norsk markedsplass for verdipapirer. Et moment som påpekes er at børsen i det landet hvor et offentlig notert aksjeselskap er hjemmehørende, ofte vil ha lettere for å påse at selskapet oppfyller de nødvendige informasjonskrav, enn hva en børs beliggende i et annet land er i stand til.

Ut fra dette mener jeg at en sterk norsk finansnæring har en egenverdi. Med norsk finansnæring mener jeg ikke bare at den består av institusjoner med konsesjon fra norske myndigheter, og underlagt norsk tilsyn, men også at de har hovedkontorfunksjoner i Norge. Myndighetene kan bidra til dette ved å gi næringen tilsvarende rammevilkår som i konkurrentlandene. Jeg vil i denne sammenheng minne om at flertallet i finanskomiteen i Stortinget flere ganger har understreket betydningen av å bevare hovedkontorfunksjoner i Norge.

3 Oppfølging av Konkurranseflateutvalget

For å følge med i utviklingen stilles det krav til tilpasninger både i institusjonens drift og i det lovverket som legger rammene for virksomheten. Samtidig må vi sørge for at vi ikke blir fristet til å la tempo og omskiftelighet gå på bekostning av stabilitet og soliditet i næringen. Den usikkerheten vi nå kan se i verdensøkonomien understreker dette.

Myndighetene legger stor vekt på å forene disse hensynene i regelverksarbeidet. Konkurranseflateutvalget hadde som kjent ikke i mandat å fremme konkrete lovendringsforslag. Et viktig formål med arbeidet var å få til en felles virkelighetsforståelse mellom myndigheter og næring, samt å peke på områder hvor det var nødvendig å se nærmere på regelverket. Dette synes jeg utvalget lyktes bra med. Innrettingen av mandatet gjør imidlertid oppfølgingsarbeidet mer omfattende, og mer tidkrevende.

Konkurranseflateutvalgets generelle anbefaling var at forhold som enkeltvis eller samlet sett kunne representere en konkurranseulempe for norsk finanssektor skulle utredes, og at siktemålet skulle være å skape tilsvarende konkurransevilkår for norske og utenlandske institusjoner i regelverks- og reguleringsmessig henseende.

Denne vurderingen sluttet jeg meg til da jeg fikk utredningen overlevert og bl.a. av tidsmessige hensyn, for å komme raskt i gang med oppfølgingen, sendte jeg ikke utredningen på ordinær høring. I stedet ga jeg 13. juli i fjor Banklovkommisjonen et tilleggsmandat for å følge opp utvalgets anbefalinger. Det vil føre alt for langt å gå gjennom alle enkeltforhold utvalget tok opp og alle tiltak departementet har gjennomført på dette området i det året som har gått. Jeg har forvisset meg om at det enten er gjennomført tiltak eller igangsatt arbeid på alle de områder Konkurranseflateutvalget pekte på. Samtidig må jeg be om forståelse for at det i en del saker kan ta noe tid å få igangsatt tiltak. Også i saker hvor det ikke er behov for større offentlige utredninger vil det være behov for forberedelser i departementet og til dels også i Kredittilsynet. Ofte er det behov for en høring av et forslag, og høringsinstansenes merknader må da vurderes i etterkant. I tilfeller hvor det er snakk om lovendringer, må Stortinget få tid til sin behandling.

4 Ulike pensjonsspørsmål

På flere områder er det gjennomført reformer det siste året, og som ikke er direkte berørt av Konkurranseflateutvalgets arbeid. Først vil jeg nevne den omfattende reformen av private, kollektive pensjoner i arbeidsforhold. Gjennom ikrafttreden av lov om foretakspensjon og lov om innskuddspensjon 1. januar i år har vi fått et moderne og fleksibelt tjenestepensjonssystem, også sett i internasjonal sammenheng. Det er lagt vekt på å kunne møte de behov dagens arbeidsliv har til slike ordninger, og til at flere arbeidstakere skal kunne få et slikt tilbud som et supplement til folketrygden. Det er i tillegg lagt vekt på å legge grunnlaget for en effektiv forvaltning av kapitalen. Ettersom pensjonskapitalen typisk forvaltes i mange år, har dette stor betydning for avkastningen, og dermed for arbeidsgivers kostnader eller for arbeidstakers pensjoner. Det er gitt adgang til at innskuddsordninger kan opprettes etter skatteloven både i forsikringsselskap, pensjonskasser, banker og forvaltningsselskap for verdipapirfond. Motivasjonen for at slike ordninger skal kunne etableres i et bredt spekter av institusjoner, er nettopp å bidra til at konkurransen om å forvalte pensjonskapital skal kunne øke.

I en proposisjon som ble fremmet 2. mars, og som nå er til behandling i Stortinget, ble det foreslått visse utvidelser av lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold ved at foretaket kan foreta kollektive investeringsvalg for plassering av pensjonskapitalen. Det vil øke valgmulighetene i kapitalforvaltningen. I tillegg inneholder proposisjonen en omtale av justerte krav til kapitaliseringsprodukter (livsforsikring uten forsikringsrisiko knyttet til demografiske forhold) i retning av økt fleksibilitet. Utviklingen i sparemarkedet og hensynet til norske livsforsikringsselskapers framtidige konkurransesituasjon tilsier at livsforsikringsselskapenes adgang til å tilby kapitaliseringsprodukter gjøres generell. I dag har selskapene bare anledning til å tilby slike produkter i tilknytning til enkelte skattefavoriserte pensjonsordninger. Det varsles også endringer i vilkårene som stilles til slike produkter, bl. a. at kravet til garantert avkastning reduseres fra å være tre prosent p.a. til i hovedsak å være et krav om at innskuddet skal bevares.

Departementet kommer tilbake til enkelte andre spørsmål som ble aktualisert under Stortingets behandling av lov om innskuddspensjon, i en proposisjon som vil bli lagt fram i slutten av måneden. Dette gjelder bl.a. spørsmålet om adgang til fleksible innbetalinger i innskuddsordninger og adgang til å ha såkalte parallelle ordninger, der enkelte ansatte i en bedrift er medlem av en innskuddsordning, mens de øvrige er medlemmer av en foretakspensjonsordning. Det vil også bli foreslått regler som gir adgang til å la de som er medlem av en ytelsesbasert ordning fortsette å være medlem av denne i tilfeller hvor bedriften vil gå over fra ytelses- til innskuddsordning. Videre vil det bli gitt en vurdering av kombinerte ordninger, der arbeidstakerne samtidig er medlem av en innskudds- og en foretakspensjonsordning.

Det er et langt steg fra de frivillige, supplerende pensjonsordningene som opprettes av foretakene for sine ansatte til folketrygdsystemet som gjelder universelt for hele befolkningen. Sist fredag ble det oppnevnt en bredt sammensatt pensjonskommisjon som skal utrede vårt pensjonssystem. Mandatet for kommisjonen er presentert i langtidsprogrammet, som ble lagt frem sist torsdag. Framskrivninger i langtidsprogrammet illustrerer at utbetalinger til pensjonsformål vil utgjøre en stadig økende andel av nasjonens inntekter. Selv om folketrygden vil stå svært sentralt i utredningen, er det nødvendig å få en helhetlig vurdering av pensjonssystemet, hvor også forholdet til andre pensjonsordninger trekkes inn. Kommisjonen skal avklare hovedmål og prinsipper for et samlet pensjonssystem. Arbeidet skal ta utgangspunkt i de problemer og utfordringer dagens pensjonssystem står overfor. Et framtidig pensjonssystem må ivareta hensynet til langsiktighet, stabilitet og oversiktlighet, og bidra til å møte utfordringer knyttet til en aldrende befolkning. Et lands pensjonssystem må ha bred støtte i befolkningen og i det politiske miljø. Derfor har regjeringen valgt å nedsette en bredt sammensatt politisk kommisjon, hvor alle partiene på Stortinget er representert. Som dere kjenner til, er fylkesmann og tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen oppnevnt som leder.

Pensjonsspørsmål har en rekke faglig kompliserte og sammensatte sider. For å sørge for at disse aspektene får tilstrekkelig vekt i arbeidet, vil kommisjonen også bestå av uavhengige eksperter. Ettersom mandatet er omfattende, og problemstillingene kompliserte, har jeg ansett det nødvendig å gi kommisjonen en frist til 1. oktober 2003 for å komme med sin innstilling.

Jeg vet at arbeidet ses på med stor interesse fra mange hold. Jeg har for øvrig merket meg at temaet vil bli behandlet under en av fagsesjonene her i dag. Det ville imidlertid ikke være mulig å ta alle interessenter inn i kommisjonen, uten at den ville få en uhåndterlig størrelse. Jeg har derfor kommet til at det vil være hensiktsmessig at det opprettes et råd, som bør ha jevnlige møter med kommisjonen underveis i arbeidet. FNH er blant de organisasjoner som er invitert til å delta med ett medlem i rådet.

5 Børslov, varederivatproposisjon mv.

En effektiv forvaltning av finanskapital er viktig, også av hensyn til vår framtidige velferd. Som kjent vedtok Stortinget før jul ny lov om børsvirksomhet. I loven åpnes det blant annet for etablering av autoriserte markedsplasser og Oslo Børs pålegges å omdanne seg til allmennaksjeselskap. Loven bidrar i så måte til å tilrettelegge for at børsen kan være en konkurransedyktig aktør i en tid med økt økonomisk integrasjon og teknologisk utvikling. Loven med tilhørende forskrifter trådte i kraft 31. mars 2001. Søknaden om konsesjon for omdanning er nå til behandling i Finansdepartementet. Oslo Børs tar sikte på å ha gjennomført omdanningen til allmennaksjeselskap i løpet av første halvår i år.

Videre holder vi nå på å utarbeide forslag til ny lov om verdipapirregistrering. Dette er en oppfølging av NOU 2000: 10. Lov om verdipapirregistrering vil avløse gjeldende lov om Verdipapirsentral. I utredningen er det blant annet lagt opp til en viss deregulering av de tjenester VPS yter. Det er videre foreslått at verdipapirregistre skal kunne etableres og organiseres som aksjeselskap. Forslaget vil bli vurdert i lys av de innkomne høringsuttalelser. Departementet vil i vurderingen av forslaget legge vekt på at markedet for registrering av finansielle instrumenter skal kunne fremstå som sikkert, ordnet og effektivt.

Derivathandel har etter hvert fått et betydelig omfang, og bidrar til å effektivisere omsetningen i ulike markeder. Handel med finansielle derivater er regulert i verdipapirhandelloven og børsloven. Derivater som har varer og tjenester som underliggende aktivum, såkalte varederivater, er i dag ikke særskilt lovregulert. Kraftderivatmarkedet er for tiden det eneste varederivatmarkedet med en markedsplass i Norge. For å legge et godt grunnlag for et velfungerende og velordnet varederivatmarked i Norge, har regjeringen nettopp lagt fram forslag til endringer i verdipapirhandelloven, slik at varederivater vil omfattes av det rettslige koblingsordet "finansielle instrumenter". Det foreslås imidlertid at varederivater skal underlegges en mindre omfattende regulering enn andre finansielle instrumenter, slik som f.eks. aksjer eller derivater med aksjer som underliggende. Dette skyldes forskjeller mellom varederivatmarkedene og markedene for andre finansielle instrumenter.

6 Innsideregler

Det er viktig at det er tillit til de norske verdipapirmarkedene. Markedsaktørenes egen adferd vil i første rekke være avgjørende for om en lykkes med dette. Myndighetene kan bidra bl.a. ved å sørge for et godt lovmessig rammeverk. Departementet vil om kort tid legge fram en proposisjon med forslag om en revisjon av verdipapirhandelloven, herunder tiltak mot ulovlig innsidehandel. Forslaget er basert på et utkast som Kredittilsynet utarbeidet og høringen av dette utkastet. Formålet med endringene er å effektivisere, klargjøre og skjerpe forbudet mot ulovlig innsidehandel og reglene som er gitt til forebyggelse av slik handel. Det legges opp til regler som er noe strammere og mer effektive å håndheve enn det opprinnelige utkastet fra Kredittilsynet. Blant annet vil noen temaer for skjønn bli endret og forenklet i det nye lovforslaget. Forslaget inneholder dessuten visse endringer som er ment å skjerpe aktørenes håndtering av kurssensitiv informasjon.

7 Banklovkommisjonens arbeid

Framover vil oppfølgingen av den innstillingen som Banklovkommisjonen skal avgi innen utgangen av juni, komme til å stå sentralt. Innstillingen vil bl.a. være en oppfølging av det tilleggsmandatet til Banklovkommisjonen som jeg nevnte innledningsvis. I mandatet legger departementet til grunn at det er behov for å foreta en gjennomgang av regelverket for finansinstitusjonen, slik som Konkurranseflateutvalget anbefaler. Særlig legger departementet til grunn at det er behov for å foreta en bred gjennomgang av reguleringen av livsforsikringsvirksomhet. Formålet med en slik gjennomgang vil være å etablere et tidsmessig, helhetlig regelverk på dette området. Det er enighet om at kommisjonen først skal konsentrere seg om de kollektive forsikringsordningene. Selv om forsikringsmarkedene i EØS-landene så langt i stor grad har vært dominert av nasjonale aktører, må en vente at det etter hvert vil skje en sterkere integrasjon også i dette markedet. Dette understreker betydningen av det arbeidet som her gjøres.

Banklovkommisjonen vil i sin innstilling til sommeren også gi en vurdering av obligasjoner med særskilt sikkerhet og verdipapirisering. Dette er temaer næringen har vært opptatt av. Jeg kan ikke nå forskuttere utfallet av kommisjonens vurderinger eller oppfølgingen etter høringen, men jeg synes det er sterke argumenter for å åpne for særskilt sikre obligasjoner utstedt av institusjoner som er opprettet med dette som formål, som begrenser seg til enhetlige utlån, og som ikke tar imot innskudd. Verdipapirisering reiser mange spørsmål, både i forhold til kapitaldekning og mulig risiko, og i forhold til forbrukeres relasjon til opprinnelig långiver. Her er jeg atskillig mer skeptisk. Jeg vil nøye gjennomgå kommisjonens vurderinger og de synspunkter som framkommer i høringsrunden.

Jeg vil umiddelbart etter at kommisjonens innstilling foreligger sende den på høring, og tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget så raskt som mulig etter at høringen er avsluttet.

8 Andre saker

Det er også igangsatt arbeid på en rekke andre saker næringen er opptatt av. Jeg kan nevne spørsmålet om beskatning av fondsobligasjoner som er ute på høring med frist midt i mai. Med økende internasjonalisering av finansmarkedene synes det av hensyn til konkurransesituasjonen rimelig at fondsobligasjoner gis en tilsvarende skattemessig behandling i Norge som i andre land. Departementet har videre sendt på høring enkelte spørsmål knyttet til kapitaldekningsregelverket. Dette kommer i tillegg til de endringer i vektingen av boliglån, som ble gjort i februar. Denne gang gjelder det risiko ved boliglånsobligasjoner, kredittrisiko ved leasingtransaksjoner og forholdet mellom verdipapirhandelloven og kapitaldekningsforskriften vedrørende motregningsbestemmelsene. Høringsfristen her går ut i begynnelsen av juni. Videre er det sendt på høring et forslag om visse regler for bruk av derivater i forsikring. Her inngår dessuten et forslag om i visse tilfeller å åpne for bruk av gjenkjøpsavtaler.

Et spørsmål som i første rekke berører sparebanksektoren, men som også helt sikkert er av interesse for medlemmene av FNH, er omdanning av sparebanker til aksjeselskaper. Dette er en meget viktig og omfattende problemstilling. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at regjeringen vil gi høy prioritet til behandlingen av denne saken. Som dere sikkert kjenner til, har jeg også sagt at jeg vil avvente de synspunkter som kommer fra Sparebankforeningen før en beslutning blir tatt. Sparebankforeningens vurdering er nå rett rundt hjørnet. Jeg vil da starte den videre behandlingen. Et lovendringsforslag vil, dersom dette blir aktuelt, kunne fremmes for Stortinget i høstsesjonen. Tidligere enn dette vil det uansett ikke være praktisk mulig, ettersom det kun er to måneder fra Sparebankforeningens vurdering foreligger til Stortinget går fra hverandre.

Stortinget vedtok før jul i fjor at det skal innføres generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. Den utvidete merverdiavgiftsplikten skal tre i kraft fra 1. juli i år. Generell merverdiavgiftsplikt betyr at alle tjenester i likhet med varer blir omfattet av avgiftsplikten, med mindre de er uttrykkelig unntatt. Stortinget vedtok flere unntak fra den generelle merverdiavgiftsplikten, blant annet for finansielle tjenester.

De fleste andre OECD-land det er naturlig å sammenligne med, har gjort unntak for finansielle tjenester. Mange av virksomhetene innen denne sektoren har delt virksomhet, dvs. både omsetning som er unntatt og omsetning som er avgiftspliktig. Unntaket skaper avgrensingsproblemer og anses prinsipielt som uheldig. Det pågår derfor et arbeid både i regi av EU og OECD for å se nærmere på merverdiavgift innen denne sektoren. Unntaket for omsetning av finansielle tjenester i den norske merverdiavgiftsloven må sees i sammenheng med dette arbeidet, og er derfor i prinsippet forutsatt å være midlertidig. Her vil vi imidlertid forholde oss til utviklingen internasjonalt. Finansdepartementet har sendt på høring utkast til en forskrift som avgrenser enkelte av de vedtatte unntakene nærmere. Høringsfristen er satt til 11. mai.

9 Avslutning

Både regjeringen og flertallet i Stortinget har som jeg nevnte, uttrykt at det er et mål at norsk finansmiljø og norsk finansiell kompetanse blir tatt vare på og utviklet videre. Som Konkurranseflateutvalget pekte på, har det i denne sammenheng betydning å sikre hovedkontorfunksjoner for sentrale finansinstitusjoner i Norge. Jeg håper næringen, dens interesseorganisasjoner og myndighetene kan arbeide sammen for å nå dette målet. Regjeringen legger på sin side stor vekt på at norsk finansnæring skal ha konkurransedyktige rammebetingelser. Det må imidlertid være opp til næringen selv å innrette sin virksomhet slik at de oppnår en effektiv drift som kan måle seg med utenlandske konkurrenter. Lykke til!