Rettferdig skattepolitikk, artikkel av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Finansdepartementet
Dine Penger 1/2001
Tale/innlegg | Dato: 02.05.2001
Rettferdig skattepolitikk, artikkel av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Dine Penger 1/2001)
I siste nummer av Dine Penger var det en artikkel om skatte- og avgiftsendringene i 2001 under overskriften "Bommer på de rike".
I et oppslag med en slik tittel skulle en forvente at en presenterte de elementene som bidro mest til økt skatt for høyinntektsgrupper. Det er derfor merkelig at Dine Penger ikke omtaler innføringen av skatt på utbytte i artikkelen. Utbytteskatt øker skatten klart mest for de rikeste. Dette illustreres av at de 5 pst. av befolkningen som har høyest alminnelig inntekt (bruttoinntekt minus fradrag) mottok nesten 90 pst. av husholdningenes samlede utbytte i 1998. Fordelingshensynet var også den viktigste årsaken til at Regjeringen foreslo å innføre skatt på utbytte for 2001. I budsjettforliket ble satsen for utbytteskatten satt til 11 pst. Et bunnfradrag på 10 000 kroner ble innført for å skjerme småsparerne. For 2002 har vi varslet en mer omfattende reform av næringsbeskatningen.
Dine Penger hevder at forliket "slår bena under forlikskameratenes honnørord om å hjelpe barnefamiliene", og henviser til at opphevingen av forsørgerfradraget innebærer lavere direkte støtte til barnefamiliene. Dette er ikke riktig. Forsørgerfradraget innlemmes i barnetrygden så å si krone for krone. Forsørgerfradraget og barnetrygden er tilnærmet like ordninger som begge skal bidra til å dekke merutgifter ved å forsørge barn. Det er en klar forenkling å ha én ordning i stedet for to. Samtidig fjernes søskengraderingen av barnetrygden. Begrunnelsen for dette er at det er mer sannsynlig at kostnadene pr. barn synker enn øker med økt antall barn.
Omleggingen av barnetrygden og forsørgerfradraget innebærer at barnetrygden for første og andre barn øker fra 9 948 kroner til 11 664 kroner, mens den øker fra 10 944 kroner til 11 664 kroner fra det tredje barnet. At økningen i de generelle barnetrygdsatsene er noe lavere enn forsørgerfradraget på 1 820 kroner, skyldes hovedsakelig at enslige forsørgere mottar barnetrygd for ett barn mer enn de faktisk forsørger, mens de kun mottok ett forsørgerfradrag. Innlemmingen av forsørgerfradraget i barnetrygden har med andre ord ført til økte samlede overføringer til enslige forsørgere.
Videre vil enkelte endringer som overhodet ikke er nevnt i artikkelen slå positivt ut for husholdningene. Jeg vil særlig vise til den betydelige reduksjonen i drivstoffavgiftene. Avgiftene senkes i to omganger – 1.januar og 1.juli- og inkludert merverdiavgift vil det gi en reell avgiftsreduksjon på om lag 1,20 kroner pr. liter.
I tillegg økes øvre grense i minstefradraget med 10 pst., fra 36 600 kroner til 40 300. Dette er en skattelette på nær 1 milliard kroner. Økningen i minstefradraget er fordelingsmessig gunstig, samtidig som det bidrar til å gjøre det relativt mer lønnsomt å arbeide for personer med relativt lave inntekter.
Det er riktig som Dine Penger skriver at prisen på enkelte tjenester trolig vil gå opp fra 1. juli neste år som følge av momsreformen. I denne sammenhengen er det viktig å være klar over at områder som kommer inn i momssystemet også vil få fradrag for inngående moms. Dette vil i noen grad motvirke prisøkningen. Avgiften vil derfor ikke berettige en prisøkning på 24 pst. Når det gjelder kjøreskoler, som Dine Penger trekker frem som eksempel, vil disse få fradrag for moms på bl.a. innkjøpte biler, noe de ikke får i dag.
Til slutt vil jeg minne om at rentenivået er av minst like stor betydning for husholdningenes, og ikke minst barnefamilienes, økonomi som de nevnte skatte- og avgiftsendringene. Vi har tilstrebet et ansvarlig budsjett som ikke bidrar til økt press i økonomien og påfølgende høy rente, samtidig som det ryddes plass til viktige velferdsordninger. Dette er bakgrunnen for skatte- og avgiftsskjerpelsene i 2001. Samtidig har vi lagt stor vekt på fordeling og sørget for at de med høyest inntekt bidrar vesentlig til innstrammingene, blant annet i form av skatt på utbytte.