Historisk arkiv

01.11.2000 Svar på spm. nr. 43 fra FRP, av 24.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Nasjonalbudsjettet 2001, oljerente

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4685

Spørsmål nr. 43, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 24. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hvor høy var oljerenten i 1997, 1998 og 1999, og hvor høy forventes oljerenten å være i 2000, 2001, 2002 og 2003? Vi sikter her til oljerenten slik den er definert og tidligere har vært fremstilt i Nasjonalbudsjettet, m.a.o. den grunnrente som reflekterer uttappingen av ikke-fornybare ressurser. Sagt på nok en måte; Den meravkastningen som følger av naturressurs-innsatsen utover normalavkastningen av realkapitalen og arbeidskraften som anvendes i oljesektoren. Svaret bes vise en tabell som viser forskjellen på statens oljeinntekter og oljerenten."

Svar:
Petroleumsrenten gir et uttrykk for meravkastningen i petroleumssektoren utover den avkastningen som er tilstrekkelig til å gi en normal avkastning til sysselsatt kapital og arbeidskraft. Statistisk sentralbyrå definerer petroleumsrenten som driftsresultatet i sektoren, korrigert for kapitalslit og indirekte skatter og fratrukket en beregnet normalavkastning. SSB benytter en beregnet normalavkastning på 7 pst., noe som blir videreført her.

Tabell 1 viser tall for petroleumsrenten sammen med statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheteten. Tallene for petroleumsrenten for årene 1997 – 1999 er hentet fra SSBs Økonomiske analyser nr. 1/2000, mens tallene for 2000 – 2003 er Finansdepartementets anslag basert på tallmaterialet til Nasjonalbudsjettet 2001. Historiske tall for statens netto kontantstrøm fra petrolemumsvirksomheten for 1997 – 1999 er hentet fra statsregnskapet, mens anslag for 2000 – 2003 er fra Nasjonalbudsjettet 2001.

I statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten inngår bl.a. beskatning av normalavkastningen i petroleumssektoren og avkastningen på statens innskutte kapital i SDØE-ordningen. Dette gjør at petroleumsrenten og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ikke er direkte sammenliknbare størrelser. Etterslep i innbetalingen av skatter og avgifter gjør at statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten har et noe annet forløp over tid enn petroleumsrenten. Det understrekes at anslagene for petroleumsrenten og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er svært usikre.

Tabell 1. Petroleumsrenten og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten (SNKS). Mrd. kroner

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

Petroleumsrenten

79,8

21,3

66,0

224,3

169,9

150,5

112,5

SNKS

86,9

45,0

46,6

160,2

189,0

168,9

140,8

VEDLEGG