01.11.2000 Svar på spm. nr. 52 fra KRF, av 18.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4541

Spørsmål nr. 52, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 18. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hva er provenyeffekten av den foreslåtte endringen i RISK-reglene for grunnfondsbevis?"

Svar:
Etter gjeldende regler får eiere av grunnfondsbevis i sparebanker og gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger oppregulert inngangsverdien for hele det tilbakeholdte overskuddet i disse selskapene, selv om de i praksis bare har "eiendomsrett" til deler av det tilbakeholdte overskuddet. Grunnfondsbevis gir i utgangspunktet bare rett til utbytte, og prises derfor ut fra forventet utbytte. Utbytteutdelingen kan som hovedregel bare skje på grunnlag av overskuddet i siste inntektsår, og ikke på grunnlag av akkumulert overskudd fra tidligere år. Tidligere års overskudd vil derfor i liten grad påvirke grunnfondsbevisenes markedsverdi.

Videre har selskapene adgang til å sette av midler til utjevningsfond. Utjevningsfondet i sparebankene kan anses som grunnfondsbeviseiernes andel av tilbakeholdt overskudd. Etter departementets vurdering bør RISK-reguleringen kun skje på grunnlag av den delen av det tilbakeholdte overskuddet som eierne har eiendomsrett til, dvs. avsetningene til utjevningsfondet i sparebanker. Det samme er imidlertid ikke tilfellet for grunnfondsbeviseierne i gjensidige forsikringsselskap og kredittforeninger, og det bør derfor ikke foretas RISK-regulering for tilbakeholdt overskudd i disse selskapene.

Dagens regler, der grunnfondsbeviseierne får RISK-regulering for hele det tilbakeholdte overskuddet, harmonerer dårlig med grunnfondsbeviseiernes rettslige stilling overfor innretningens formue. Dette gjør at det kan oppstå et klart misforhold mellom endringene i grunnfondsbevisets skattemessige inngangsverdi som følge av RISK-reguleringen, og endringen i grunnfondsbevisets markedsverdi. Dette gjør at eiere av grunnfondsbevis i praksis normalt vil få et fradragsberretiget tap ved realisasjon av grunnfondsbevis som følge av en for høy RISK-regulering.

Dette er bakgrunnen for forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) om å begrense RISK-reguleringen av grunnfondsbevis for sparebanker til den delen av årsoverskuddet som holdes tilbake i utjevningsfondet, dvs. den delen av tilbakeholdt overskudd som kan tilføres eierne som utbytte.

På bakgrunn av regnskapsstatistikk for 1999 anslår departementet på usikkert grunnlag at overskuddet som tilbakeholdes i sparebankenes utjevningsfond gjennomsnittlig utgjør om lag én fjerdedel av samlet tilbakeholdt overskudd. I så fall vil de foreslåtte endringene i RISK-reglene i gjennomsnitt redusere RISK-reguleringen på grunnfondsbevis i sparebebankene med tre fjerdedeler sammenlignet med gjeldende regler. For gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger fjernes RISK-reguleringen helt. Tall fra Skattedirektoratets RISK-register viser at samlet RISK-regulering i 1998 utgjorde knappe 1,6 mrd. kroner i 1998 og 2,6 mrd. kroner i 1999, hvorav om lag 80 mill. kroner var knyttet til RISK-regulering i gjensidige forsikringsselskaper og kredittforeninger for hvert av de to årene.

Basert på RISK-reguleringen i 1998 og 1999 ville provenyvirkningen av innstrammingene i RISK-reglene for grunnfondsbevis dermed gitt en potensiell påløpt innstramming på i størrelsesorden 400-700 mill. kroner, dersom alle grunnfondsbevisene med RISK-regulering hadde blitt omsatt neste år. Dette er imidlertid ikke en realistisk forutsetning. På bakgrunn av tall fra Oslo børs legger departementet på usikkert grunnlag til grunn at drøyt én tredjedel av grunnfondsbevisene (med RISK-verdier) blir omsatt årlig. På denne bakgrunn anslås provenyvirkningen av innstrammingene i RISK-reguleringen for grunnfondsbevis til i størrelsesorden 150-250 mill. kroner påløpt. Et punktanslag på den bokførte provenyvirkningen i 2001 vil dermed være i størrelsesorden 200 mill. kroner. Det understrekes at provenyanslaget er svært usikkert. Disse 200 mill. kronene inngår i departementets anslag for økte skatteinntekter fra skatt på utbytte og innstramminger i gevinstbeskatningsreglene på 1,7 mrd. kroner på løpt og 1,5 mrd. kroner bokført.