Historisk arkiv

01.11.2000 Svar på spm. nr. 83a og b fra Venstre, av 27.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Statsbudsjettet 2001, proveny, el-avgift, bedrifter

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4773

Spørsmål nr. 83a og b, fra Venstres stortingsgruppe, av 27. oktober, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"

  1. Hva vil være provenyvirkningene av å ilegge de bedrifter som i dag er fritatt for elavgift, elavgift på alt annet enn selve produksjonen?
  1. Hvis dette er vanskelig, hva er antatt proveny ved sjablonmessig beregning ?"

Svar:
a) Forbruksavgift på elektrisk kraft oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket ble innført 1. januar 1994.

Den nærmere regler for praktiseringen og avgrensningen av fritaket fremgår av Finansdepartementets forskrift av 23. desember 1992 om avgiftsmessig avgrensning og praktisering av fritak for avgift på elektrisk kraft for industrien mv., hvor de fritaksberettigede bedriftene er avgrenset etter Statistisk sentralbyrås næringsgruppering. Bedrifter som kan dokumentere at de faller innenfor SSBs næringshovedområde C eller D, får kraft levert av kraftleverandøren uten fakturering av avgift.

De angjeldende bedrifter er fritatt for avgift på elektrisk kraft som benyttes av bedriften selv, innenfor de delene av bedriften som er registrert under de angitte næringshovedområdene. Dersom det for ett abonnement leveres kraft til formål som dels faller innunder og dels utenfor avgiftsfritaket, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket. Dette innebærer eksempelvis at dersom ett abonnement både omfatter industriproduksjon og privat husholdning skal det foretas en forholdsmessig fordeling. Likeledes hvis ett abonnement både omfatter industriproduksjon og tjenesteytende næring (som i dag ikke er fritatt).

For et abonnement som kun er knyttet til industriproduksjon vil all kraft som leveres til abonnenten være fritatt for avgift, dvs. også kraft som benyttes til oppvarming, belysning og lignende i bedriftens administrative kontorbygg eller deler av bygg.

En avgrensning av om kraften kun benyttes i industriproduksjon eller også i andre deler av virksomheten, vil administrativt og kontrollmessig være svært vanskelig. En slik avgrensning ville måtte forutsette krav om at kraft benyttet til andre formål enn industriproduksjon skilles ut på en egen måler. Det forutsetter også at det kan trekkes en klar grense mellom de ulike deler av virksomheten. En slik grense vil ofte være vanskelig å trekke, og dette vil være særlig problematisk i tilfeller hvor den administrative delen av virksomheten er integrert i produksjonslokalene.

En eventuell avgrensning vil i stor grad måtte skje etter en skjønnsmessig fordeling både av forbruk av kraft og av hvilke deler av virksomheten som utgjør "selve industriproduksjonen". Dette vil kunne føre til uheldig forskjellsbehandling av de ulike bedriftene utfra bl.a. utforming av lokaler/utskillelse av virksomheter. Det vises i tillegg til at omgåelsesfaren vil være stor, og at en skjønnsmessig fordeling vanskelig kan etterkontrolleres. Det er uheldig å etablere avgiftsordninger som i stor grad baseres på en skjønnsmessig og mer eller mindre tilfeldig fastsettelse.

På bakgrunn av dette er det ikke mulig å beregne provenyet av at avgiftsfritaket for industrien mv. kun skal gjelde produksjon. Det finnes heller ikke tallmateriale som kan gi grunnlag for slike beregninger.

Hoveddelen av kraftforbruket i industrien er imidlertid knyttet til selve produksjonen. Hensikten med Regjeringens forslag er å bedre initiativet til å dempe kraftforbruket også i industriproduksjon. Skal kraftforbruket i selve produksjonsprosessen unntas avgift har det liten hensikt å utvide avgiftsgrunnlaget i forhold til i dag.

b) Ved en eventuell sjablonmessig fordeling av el-forbruket, må det fastsettes et forholdstall for hvor mye av en bedrifts forbruk som antas å benyttes til andre deler av virksomheten enn "selve industriproduksjonen". Departementet er ikke kjent med at det er fastsatt slike forholdstall. Det vises også til at et slikt forholdstall vil kunne variere utfra ulik type næringsvirksomhet, bedriftens beliggenhet, størrelse etc. Departementet anser det derfor heller ikke som mulig å beregne et slikt proveny.

VEDLEGG