02.11.2000 Spørsmål fra Venstres stortingsgruppe, av 23.10 (mottatt 25.10),

Finansdepartementet
02.10.2000
Vårt journalnr: 00/4682-

Spørsmål fra Venstres stortingsgruppe, av 23.10 (mottatt 25.10),
vedrørende statsbudsjett 2001

"Både statsministeren og finansministeren har ved en rekke anledninger fremhevet at statsbudsjettet for neste år gir kommunene en solid inntektsøkning, med blant annet full kompensasjon for de økte lærerlønningene. I følge statsminister Stoltenberg i Stortingets spørretime den 18. oktober, er dette sågar et økonomisk løft for kommunene som er historisk stort. Han sa: "Vi øker inntektene til kommunene med 5 milliarder kroner. I tillegg kompenseres de for økte lærerlønninger og økte feriedager".

Vedlagte brev fra Eigersund kommune er en av mange henvendelser vi har fått fra kommuner som ikke ser hvordan de skal kunne dekke de økte utgiftene de har fått som følge av lærernes lønnsoppgjør. De mener bestemt at budsjettet langt fra gir full kompensasjon, og at dette bør løses ved økte overføringer.

Det er altså ikke samsvar mellom statsministerens og finansministerens fremstilling av situasjonen på den ene siden, og kommunenes på den andre. Vi ber om hurtig tilbakemelding ut med utgangspunkt i Eigersund-eksempelet."

Svar:

Jeg viser til brev av 23. oktober 2000 fra stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim med vedlagt brev fra Eigersund kommune.

I kommuneøkonomiproposisjonen varsles hvert år vekstrammen for kommunesektorens samlede inntekter med utgangspunkt i anslaget for inntektene inneværende år slik de anslås i denne proposisjonen og i Revidert nasjonalbudsjett. I Nasjonalbudsjettet presenteres deretter to ulike mål for inntektsvekst; vekst i forhold til anslag på regnskap og vekst i forhold til nivået i Kommuneøkonomiproposisjonen. Differansen mellom disse to vekstanslagene omfatter blant annet tilleggsbevilgninger og endringer i skatteanslag inneværende år etter at Kommuneøkonomiproposisjonen er lagt fram.

Regjeringen la 22. september fram forslag om en tilleggsbevilgning i 2000 på om lag 1,5 mrd. kroner som følge av utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærere. Kompensasjonen for 2001 for utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale på om lag 3,4 mrd. kroner er lagt inn som en økning i rammetilskuddet, jf. omtale i boks 3.4 i Nasjonalbudsjettet. Kompensasjonsopplegget knyttet til utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærerne var ikke kjent på det tidspunktet Kommuneøkonomiproposisjonen ble lagt fram. Opplegget er derfor ikke innarbeidet i anslaget på 5 mrd. kroner, og kommer i tillegg både i 2000 og 2001. De økte bevilgningene må ellers ses i sammenheng med at disse har et motstykke i form av økte utgifter.

Vekst i forhold til anslag på regnskap anslås reelt til vel 4 mrd. kroner. I dette anslaget er alle relevante inntekts- og utgiftskomponenter innarbeidet, også kompensasjonen for utvidet ferie og læreroppgjøret.

Eigersund har i sitt brev satt opp et regnestykke med konsekvensene av læreroppgjøret for egen kommune. Det er vanskelig å kommentere beløpene for Eigersund spesielt. Jeg vil imidlertid i stedet presisere hvilke deler av utgiftene knyttet til lønnsoppgjøret som kommunesektoren er kompensert for.

Lærerne er blitt høyt prioritert i årets inntektsoppgjør. Det er særlig tre forhold som bidrar til å heve lærerlønningene. For det første heves lønnen med 2 lønnstrinn pr. 1. august 2000 som følge av en ny arbeidstidsavtale for lærerne. For det andre økes lønnen med 1 lønnstrinn pr. 1. januar 2001 for å kompensere for at økningen i den tariffestede ferien ikke skal redusere lærernes undervisningstid. For det tredje ble lærerne prioritert i de sentrale justeringsforhandlingene med 2 lønnstrinn.

Kommunesektoren er for 2001 kompensert med 3,4 mrd. kroner som følge av ekstra kostnader knyttet til utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærerne. Kommunesektoren er ikke kompensert for at lærerne ble prioritert i de sentrale justeringsforhandlingene med 2 lønnstrinn. Det har tidligere ikke vært vanlig å kompensere kommunene for utfallet av inntektsoppgjørene