03.11.2000 Spørsmål nr. 84, fra Venstres stortingsgruppe, av 30.10.2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

Finansdepartementet
03.11.2000
Vårt journalnr: 00/4774

Spørsmål nr. 84, fra Venstres stortingsgruppe, av 30.10.2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hvor stor andel av Husbankens låne- og tilskuddsordninger går til prioriterte målgrupper? Hvor mye kan bevilgningene til prioriterte målgrupper økes med, hvis det ikke lenger gis lån til oppføring av ordinære boliger?"

Spørsmålet er forelagt Kommunal- og regionaldepartementet som har gitt følgende svar:

Kommunal- og regionaldepartementet finner det naturlig å knytte begrepet "prioriterte målgrupper" til bestemte låne- og tilskuddsordninger, slike som etableringslån/kjøpslån samt boligtilskudd og oppstartingstilskudd til omsorgsboliger mv. Innenfor et låneformål vil det imidlertid også være prioriterte målgrupper, selv om ordningen som sådan ikke er innrettet mot spesielle grupper, men mot prioriterte formål, f. eks. oppføringslån til ordinære boliger og utbedringslån til tett etterkrigsbebyggelse (miljølån).

I tabellene nedenfor er låne- og tilskuddsordningene fordelt på generelle og selektive ordninger. De selektive ordningene går i sin helhet til prioriterte målgrupper, mens det i kommentarer til den enkelte generelle ordning er forsøkt å anslå hvor stor andel av denne som går til prioriterte målgrupper.

Tabell 1: Lån etter låneformål 1999 og 1-3. kvartal 2000. Mill. kr

Som det framgår av tabell 1 ble i alt 4 015 mill. kr eller 45 prosent fordelt til selektive ordninger i 1999, mens de tilsvarende for tallene for 1.- 3. kvartal i år var hhv. 2 996 mill. kr og 32 prosent. Forskjellen mellom de to årene skyldes i hovedsak dels at Husbanken bare i liten grad har gitt lån til omsorgsboliger i 2000 og dels en markert økning i låneutmålingen for oppføringslån.

I utgangspunktet gikk drøyt 90 prosent av oppføringslånene i 1999 til brukergruppen benevnt "Ikke behovsprøvd" i husbankstatistikken , dvs. 10 prosent eller om lag 400 mill. kr av oppføringslånet gikk til prioriterte målgrupper. I noen grad omfatter også kategorien "Ikke behovsprøvd" prioriterte målgrupper. Dette gjelder særlig gruppen låntakere under 30 år, som i 1999 utgjorde over 40 prosent av de personlige lånsøkerne. Denne andelen er muligens ikke så høy blant låntakere som kjøper bolig av en utbygger eller som flytter inn i en ny borettslagsbolig. Dersom det antas at brukergruppen personer under 30 år totalt utgjorde 25 prosent, betyr det at ytterligere 1 300 mill. kr har gått til prioriterte målgrupper i 1999. Når det gjelder utbedringslån til bomiljøtiltak (miljølån) antas at om lag 5 prosent går til andre enn brukergruppen "Ikke behovsprøvd". Det betyr i så fall en ytterligere økning i lån til målgruppene på 42 mill. kr i 1999 og 60 mill. kr hittil i år.

Det innebærer at andelen lån til prioriterte målgrupper går opp til ca. 5,3 mrd. kr eller ca. 60 prosent i 1999 og 4,6 mrd. kr eller om lag 50 prosent i perioden 1.-3. kvartal 2000.

Den del av oppføringslån som går til ikke-behovsprøvde grupper, er hhv. 2,7 og 3,3 mrd. kr for 1999 og foreløpig i 2000. Disse beløp kan eventuelt overføres til prioriterte målgrupper. Det er likevel slik at en del av lånet til ikke-behovsprøvde grupper går til låntakere som vil ha vansker med å oppnå finansiering i det private lånemarkedet.

Når det gjelder tilskuddsordningene som Husbanken administrerer kan disse inndeles på følgende vis:

Tabell 2: Tilskudd etter formål 1999 og 1.- 3. kvartal 2000. Mill. kr

1) I tillegg forvaltet KRD henholdvis 3,4 mill. kr og 8 mill. kr.

Av tabell 2 framgår at totalt 3 841 mill. kr eller 97 prosent av tilskuddsmidlene gikk til prioriterte målgrupper i 1999. Tilsvarende var tallene 3 355 mill. kr og 98 prosent i inneværende år.