Finansdepartementet
04.06.2000
Vårt journalnr: 00/2616

Spørsmål nr. 1, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 3.6.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"1) Regjeringen har for Stortinget foreslått at det skal slettes gjeld for om lag 6,7 milliarder på Gardermobanen. Disse midlene er tatt utenfor budsjettets ramme og påvirker derfor ikke pressindikatoren i statsbudsjettet.
a) Vil det ha noen effekt på pressindikatoren om avskrivninger av gjeld på 261 millioner på Kap 2410,
post 74 (Lånekassen) tas utenfor budsjettets ramme?
b) Vil det ha noen effekt på indikatoren om sletting av gjeld til Raufoss ASA tas utenfor rammen?
Dersom dette vil ha en effekt på pressindikatoren:
c) Hva er i så fall forskjellen på sletting av gjeld til Gardermobanen og sletting av gjeld på spørsmål a) og b)?"

Svar:

a) Lånekassen gir lån under studietiden mot en tilsvarende nedbetaling av lån i den yrkesaktive perioden.
Det oppstår imidlertid årlig tap i Lånekassen som må avskrives i løpet av tilbakebetalingsperioden. Disse
tapene dekkes av bevilgninger når lånene avskrives. Misligholdte lån gir generelt grunnlag for økt privat
forbruk ved at husholdningene slipper å tilbakebetale lånene. En har som en konvensjon i statsbudsjettet
valgt å føre utgiftene til gjeldsnedskrivelse når lånet avskrives og ikke foreta en periodisering av når "tapet
egentlig oppstod". Det er ikke noen klare kriterier for å periodisere tapene, og en slik periodisering ville
derfor blitt svært skjønnsmessig. En har på denne bakgrunn heller ikke generelt ønsket å korrigere den
finanspolitiske budsjettindikatoren for de løpende avskrivingene av lån i Lånekassen.
Det ble imidlertid gjort i 1995 på bakgrunn av at det da ble gitt en større bevilgning for å dekke tap
som var akkumulert over flere år.
b) Gjeldslette overfor næringslivet er generelt et virkemiddel for å styrke næringsvirksomhet.
Gjeldsnedskrivelse vil styrke bedriftens egenkapital og dermed bedriftens finansielle handlingsrom.
Ofte kan dette nettopp være formålet med gjeldsnedskrivelsen. En har derfor ikke generelt holdt
nedskrivelse av gjeld utenfor når en vurderer virkningen av finanspolitikken på stramheten i norsk
økonomi. En har på denne bakgrunn valgt ikke å behandle gjeldsnedskrivelsen til Raufoss spesielt
ved utformingen av det finanspolitiske opplegget.
c) Blant annet på bakgrunn av bevilgningens størrelse har Regjeringen vurdert sletting av gjeld til
Gardermobanen spesielt i forbindelse med gjennomføringen av finanspolitikken i inneværende år.
Både at gjeldsletten gjelder nedskriving av gjeld til staten og at en gjeldslette for Gardermobanen
ikke vil gi rom for ny aktivitetet fra selskapets side, tilsier at gjeldsnedskrivelsen vil ha begrenset
ekspansiv effekt i inneværende budsjettår. Regjeringen har derfor ikke funnet det tilrådelig å dekke
inn disse bevilgningene ved å foreta innstramminger på andre områder i budsjettet. På samme bakgrunn
er disse bevilgningene også holdt utenfor ved beregning av budsjettindikatorene.