Finansdepartementet
04.06.2000
Vårt journalnr: 00/2615

Svar på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 3.6.00, vedrørende revidert nasjonalbudsjett 2000

1. Kan bevilgninger til Raufoss (80 mill) og Lånekassen (261 mill) holdes utenfor budsjettindikatoren?

Svar:
Regjeringen har i forbindelse med St.prp. nr. 61 foreslått å dekke inn utgifter til gjeldsnedskriving for Raufoss og økte tap i Lånekassen. Gjeldsnedskrivelse ovenfor bedrifter og husholdninger vil generelt innebære en bedring av disse sektorenes finansielle situasjon. Selv om gjeldsettergivelsen formelt kan tilskrives tidligere opptatte lån, kan en gjeldsettergivelse påvirke bedriftenes og husholdningenes økonomiske tilpasning på andre områder. De økte utgiftene til disse formålene er derfor inkludert i indikatoren som vurderer stramheten i finanspolitikken. Dette er i tråd med tidligere praksis.

2. Hva vil et kutt i antall plasser under arbeidsmarkedstiltakene med 3000 (150 mill) bety for innsatsen overfor prioriterte grupper i andre halvår?

Svar:
Vi har fått opplyst følgende fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet :

Årets bevilgning ga rom for 11000 tiltaksplasser, fordelt med 12000 på første halvår og 10000 på annet halvår. Et kutt på 150 millioner kroner tilsvarer om lag 3000 tiltaksplasser, gitt en del enkle beregningstekniske forutsetninger.

Et kutt på 3000 plasser bringer tiltaksnivået i annet halvår ned på 7000 plasser i gjennomsnitt for halvåret. Innenfor det opprinnelige nivået var det en forutsetning at det skulle anvendes 3000 tiltaksplasser til innsats i verksted-industrien. En øremerking av innsats rettet mot verkstedindustrien vil utgjøre en svært stor andel av nivået for annet halvår, dersom et slikt kutt gjennomføres.

Et så lavt tiltaksnivå, i overkant av 4000 plasser, vil ha klare negative virkninger for arbeidsmarkedspolitikken og arbeidet med å sette utsatte grupper i stand til å ta arbeid på dagens arbeidsmarked. Denne mobiliseringen er avhengig av tiltaksplasser for å gi praksis, kurs og trening. Et så lavt tiltaksnivå vil gå utover de prioriterte målgruppene så som langtidsledige, sosialhjelpsmottakere og innvandrere.

3. Hvor langt har en kommet i forberedelsene for en gjennomføring av en utlånsordning for skolebøker i videregående skole fra høsten? Er et kutt på 100 mill. kroner, dvs hele det bevilgede beløp, realistisk?

Svar:
Vi har fått opplyst følgende fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet:

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har i brev datert 10. mai 2000 til fylkeskommunene og statlige og private videregående skoler skrevet følgende om utlånsordning for lærebøker i videregående opplæring:

"Det er den enkelte fylkeskommune og statlige og private skole som er ansvarlig for å gjennomføre utlånsordningen i tråd med retningslinjene i dette brevet.

Fylkeskommunene bes om å gjøre utlånsordningen kjent for alle aktuelle parter i videregående opplæring. Siden ordningen i første rekke skal omfatte elevene som nå går på GK og VKI, er informasjon til dem svært viktig. Også foreldrene vil ha behov for å bli orientert."

I brevet gir KUF nærmere retningslinjer for gjennomføringen av ordningen, og skriver blant annet:

"Ordningen må planlegges slik at den kan videreføres i årene framover dersom dette blir aktuelt. Departementet ser det som viktig at elevene deltar aktivt i planleggingen, gjennomføring og vurdering av utlånsordning.

I enkelte fylkeskommuner er det allerede satt i gang ulike ordninger og forsøk som omfatter lærebøker. Det er viktig å stimulere til en videreutvikling av disse.

Ordningen skal for skoleåret 2000/2001 omfatte alle elever på VKI og VKII. Siden utgiftene til lærbøker er større i VKI enn i VKII, bør en tilnærmet lik prosentvis reduksjon av disse elevenes utgifter tilstrebes. Lærebøker i felles allmenne fag skal prioriteres.

Midlene skal benyttes slik at elevenes samlede utgifter til lærebøker blir redusert mest mulig, blant annet ved å sikre en god gjenkjøpsordning av brukte bøker og ved å utnytte mulige rabattordninger."

KUF skriver også hvordan midlene vil bli fordelt:

"Midlene skal i sin helhet komme elevene til gode. Midlene vil bli overført i eget tildelingsbrev, og fordelt til fylkeskommunene og statlige og private skoler i forhold til beregnet elevtall på VKI og VKII neste skoleår.

Fylkeskommunene og de statlige og private skolene står ellers fritt til å bruke midlene innenfor de rammene og retningslinjene som er gitt i dette brevet."

I brev datert 30. mai 2000 til fylkeskommunene har departementet gitt tilsagn om tilskudd for 2000, fordelt på den enkelte fylkeskommune. 94 millioner kroner er fordelt til elever i fylkeskommunale skoler, og 6 millioner kroner til elever i private og statlige skoler.

KUF sitter ikke inne med opplysninger om hvor langt den enkelte fylkeskommune har kommet i arbeidet med gjennomføringen. Det er bedt om en tilbakerapportering innen 1/10 2000 om hvordan gjennomføringen er gått. Det er dermed ikke mulig for KUF å si hvor mange som på nåværende tidspunkt allerede har gått til innkjøp av bøker eller tegnet kontrakter om kjøp.

4. Hva er provenyet av ikke å innføre fritak for investeringsavgift for vannkraftprosjekter i år? Er det mulig å skille mellom "opprustning" og "nye vannkraftprosjekter"? Hva ville i så fall provenyet av bare å frita opprustning i år være? Dersom fritaket først skal iverksettes fra 1.7.2000, hvilke provenyvirkninger vil dette ha?

Svar:
Hele fritaket for investeringsavgift på vannkraftprosjekter, slik som foreslått i RNB, er anslått å gi et provenytap på kr. 115 mill. på årsbasis, og kr. 96 mill. på 2000-budsjettet. Provenyet ved ikke å innføre et slikt fritak i 2000 vil dermed være kr. 96 mill.

Det er teknisk mulig å skille mellom investeringer i eksisterende kraftverk og i nye kraftverk. Skillet må utformes i forhold til en etableringsdato for kraftverket. Et slikt skille vil føre til at investeringer innen samme bransje vil få forskjellig avgiftsbelastning avhengig av om kraftverket er nytt eller allerede etablert.

En utforming av et investeringsavgiftsfritak hvor det skal foretas en avgrensning mellom "nyinvesteringer", både i eksisterende og i nyetablerte kraftverk, og "opprustning" og "vedlikehold", er avgiftsteknisk tilnærmet umulig. Et slikt fritak vil kreve inngående energifaglige kunnskaper hos avgiftsforvaltningen. En slik avgrensning vil også bero på innslag av skjønnsmessige vurderinger hvor grensetilfeller vil oppstå. De to største prosjektene som er aktuelle de nærmeste årene er Sauda og Øvre Otta. Saudautbyggingen er kategorisert som "opprustning og utvidelse", selv om det innebærer nye reguleringer av betydelig omfang som til dels er omstridt. Øvre Otta er kategorisert som nybygging, selv om det finnes eksisterende reguleringer i det aktuelle vassdraget.

Et avgiftsmessig skille mellom "opprustning" og "utvidelser" kan eventuelt gjøres avhengig av om prosjektet krever konsesjon etter vassdragslovgivningen eller ikke. Et slikt skille vil medføre at administrasjonen av fritaket blir vesentlig mer komplisert.

Et avgiftsmessig skille mellom "opprustning" og "utvidelser" vil medføre at størstedelen av mulige opprustninger ikke omfattes av avgiftsfritaket, fordi disse investeringene kombineres med utvidelser, og derved vil være avgiftspliktige. I praksis vil det være umulig å skille "opprustningsdelen" fra "utvidelsesdelen", ettersom et slikt prosjekt ofte medfører at "alt" bygges nytt.

Provenyvirkningene av de forskjellige tiltakene vil - på usikkert grunnlag – kunne fordeles slik:

Fritak for helt nye prosjekter: Et provenytap på kr. 3 – 5 mill. på årsbasis, og ca. kr. 3 mill. på 2000-budsjettet.

Rene opprustningsprosjekter: Om lag kr. 5 mill. på årsbasis, og ca. kr. 4 mill. på 2000-budsjettet forutsatt iverksettelse 1.1.2000.

Opprustnings- og utvidelsesprosjekter: Dette kan utgjøre 20 – 25 mill. kroner på årsbasis, noe som tilsvarer om lag kr. 20 mill. på 2000-budsjettet ved iverksettelse fa 1.1.2000.

Vedlikeholdsinvesteringer: Dette utgjør det resterende beløpet, anslått til 80 – 90 mill. kroner på årsbasis og 65 – 70 mill. kroner på 2000-budsjettet ved iverksettelse fra 1.1.2000.

Ved iverksettelse pr. 1.7.2000 kan det antas at et fritak i halvårsvirkning utgjør om lag det halve av helårsvirkningen, dvs 57,5 mill. kroner. På 2000-budsjettet vil dette gi et provenytap på kr. 38 mill. ved iverksettelse 1.7.2000 sammenliknet med dagens regelverk.

5. Det foreslås inndekninger på tre poster knyttet til Fornebu-prosjekter. Er det grunnlag for slike inndekninger?

Svar:
Vi har fått opplyst følgende fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet:

Dersom kap 1582, post 21 Utvikling av Fornebuområdet/spesielle driftsutgifter reduseres med 4 mill kroner vil framdriften i utviklingen av

Fornebuområdet bli berørt.

Når det gjelder forslaget om å sette opp bevilgningen under kap 5446, post 40 med 66,8 mill kroner i forhold til Regjeringens forslag i St prp nr 61, kan det opplyses at Stortinget har sluttet seg til avtalen med IT Fornebu Technoport om å etablere et IT-senter på Fornebu. Salgsavtaler når det gjelder eiendommene er inngått og det er derfor ikke mulig å fastsette en annen takst for området. Det er derfor ikke grunnlag for å sette opp bevilgningen med 66,8 mill kroner.

Bevilgningen under kap 1582, post 35, på 242,5 mill kroner i 2000 dekker kjøp av arealer fra Oslo kommune og innløsning av SAS sine rettigheter i Koksa. Arealene skal benyttes til det nasjonale IT-senteret.

Avtalen med SAS på ca. 150 mill kroner er inngått, og beløpet forutsettes

derfor stilt til disposisjon i tråd med avtalen . Når det gjelder den

resterende summen forhandler staten med Oslo kommune med sikte på kjøp av eiendommen. Dersom en setter ned bevilgningen på posten tilsvarende differansen mellom det bevilgede beløp og avtalen med SAS, må en sette ned bevilgningen på inntektssiden med tilsvarende beløp, da det er forutsatt at eiendommene skal selges videre til IT-senteret.

6. Det foreslås et kutt tilsvarende 184 mill. kroner i bevilgningen til EØS-kontingent. Er det grunnlag for et slikt kutt?

Svar:
Vi har fått opplyst følgende fra Utenriksdepartementet:

Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen, kap 116, post 71, har gitt finansieringsbistand til utvikling og strukturtilpasning i Hellas, Irland, Portugal og deler av Spania. Det er bevilget 187,4 mill kroner til dette formålet i 2000.

Forhandlingene mellom mottakerlandene og EFTA/EØS landene om den konkrete utformingen av den nye ordningen er blitt forsinket slik at utbetalingene først kan finne sted i 2001. Dette ble klart 22 mai. Midlene vil imidlertid komme til utbetaling i 2001. Det er derfor grunnlag for å sette ned posten i 2000 med 187,4 mill kroner.

7. Er det grunnlag for å kutte i Ymse-posten med 350 mill. kroner?

Svar:
Fredag 2.6. ble proposisjonene knyttet til inntektsoppgjøret for statsansatte og trygdeoppgjøret oversendt Stortinget. Bevilgningsforslagene i disse to proposisjonene utgjør til sammen 4 748 mill. kroner. Etter dette gjenstår det 8 mill. kroner for tilleggsbevilgninger resten av året.

Det er på denne bakgrunn ikke grunnlag for å kutte ymse-posten med 350 mill. kroner.

8. Hvilken virkning vil et kutt i skattedirektoratet med 15 mill. kroner ha?

Svar:
I St.prp. nr. 61 (99/2000) er det foreslått et kutt på kap 1618 på 8 mill. kroner. Kuttet er fordelt med 3 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter og 5 mill. kroner på post 22 Større IT-prosjekter (SLN-prosjektet).

Et kutt på kr 15 mill. i tillegg til de 8 mill. kroner som allerede er kuttet i St.prp. nr. 61 (99/2000) må fordeles med 5 mill. kroner på post 01 Driftsutgifter og 10 mill. kroner på post 22 Større IT-prosjekter. Et kutt på 5 mill. kroner på post 01 vil medføre ytterligere redusert aktivitet og utsettelse av enkelte anskaffelser. Et kutt på 10 mill. kroner på post 22 vil berøre SLN-prosjektet (System for ligning av næringsdrivende) og medføre forskyvning i prosjektet.

Driftsbudsjettet for Skattedirektoratet er for en stor del faste utgifter hvor innsparing ikke er mulig. De variable utgiftene, hvor det kan spares inn, vil føre til færre bokettersyn og kontrolltiltak, og det vil ramme kompetanseutviklingen i etaten samt samarbeid mellom regionene for å oppnå mer effektivt likningsarbeid.

En reduksjon av midlene til SLN-prosjektet vil føre til at et viktig effektiviseringsprosjekt blir forsinket i tid. SLN-prosjektet innebærer dels maskinell innrapportering av data fra de næringsdrivende, dels maskinell likning av disse. Begge deler vil, når gjennomført, bety betydelige innsparinger for likningsetaten.

9. Hvilken virkning vil et kutt hos Fylkesmannen med 7 mill. kroner ha?

Svar:
Dersom en setter ned bevilgningene under kap 1510 post 01 med 7 mill kroner vil dette få konsekvenser for nødvendige investeringer i en løsning som tilfredsstiller Datatilsynets krav til sikkerhet ved utveksling av data mellom statlige virksomheter. Dersom tiltaket ikke gjennomføres vil man måtte stoppe elektronisk kommunikasjon som pågår, og koble en del av datamaskinene i Fylkesmannsembetene ned fra statens nett.