05.06.2000 - Høyres stortingsgruppe investeringsavgift

Spørsmål til RNB 2000

Det vises til henvendelse av 29. mai 2000 med spørsmål til RNB 2000, svaret er utarbeidet i samråd med OED.

20. Hva blir budsjettvirkningen av å la fritaket fra investeringsavgiften for nye vannkraftprosjekter bare gjelde for investeringer som øker energieffektiviteten i eksisterende vannkraftanlegg?

Både rene opprustningsprosjekter og utvidelsesprosjekter gir energieffektiviseringsgevinster. Det er i mange tilfeller vanskelig å trekke skillet mellom opprustning og utvidelse. Et avgiftsfritak som omfatter kun opprustning kan redusere et betydelig potensiale fra utvidelsesprosjekter. Opprusting og utvidelse bør ses i sammenheng for å kunne utnytte ressursene optimalt. Utvidelse av kraftanlegg krever konsesjon etter vassdragslovgivningen, og hensynet til miljøvirkninger ivaretas gjennom konsesjonsbehandlingen.

Fritaket foreslått i RNB 2000 anslås å gi et provenytap på 115 mill. kroner på årsbasis. Av dette kan om lag 25-30 mill. kroner knyttes til opprustning- og utvidelsesprosjekter. Resterende er i all hovedsak knyttet til vedlikeholdsinvesteringer. Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2000, uttalte stortingsflertallet at vedlikeholdsinvesteringer skal omfattes av fritaket, jf. hensynet til å styrke aktiviteten i leverandørindustrien.

På lengre sikt kan det antas at fritak for opprustningsprosjekter vil utgjøre en gjennomsnittlig provenyvirkning på i størrelsesorden 15 mill. kroner pr. år, mens tilsvarende tall for utvidelsesprosjekter kan utgjøre i størrelsesorden 30 mill. kroner. Dette vil tilsvare henholdsvis 12 mill. kroner og 25 mill. kroner i budsjettvirkning ved iverksettelse 1. januar 2000. Det understrekes av provenyanslagene er usikre.

Et skille mellom opprustning og utvidelse vil gjøre administrasjonen av fritaket vesentlig mer komplisert. Det samme gjelder dersom det skal foretas avgrensninger mellom opprustning og vedlikehold. I praksis vil svært mange investeringer og prosjekter være en kombinasjon av disse elementene.

21. Det bes om teknisk bistand til å fremme forslag i tråd med ovenfornevnte?

Et fritak kan utformes på følgende måte:

Forslag til vedtak om endringer i Stortingets vedtak av 26. november 2000 om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. avsnitt II:

I

§ 16 skal lyde:

Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i eksisterende vannkraftanlegg.

For investeringer i mikro- og minivannkraftverk gjelder § 13 med tilhørende forskrift.

Nåværende § 15 blir § 17 og skal lyde:

Departementet kan

• gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-16 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,

• når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.

• II

  Vedtaket trer i kraft fra og med. 1. januar 2000.

  22. I St.prp. nr. 61 avsnitt 2.3 skriver Regjeringen: Investeringsavgiften er en særnorsk avgift som bidrar til at framtidige investeringer i ny vannkraftproduksjon i større grad blir lokalisert utenfor Norge. Hvor stor del av de norske investeringene til ny kraftproduksjon har blitt lokalisert utenfor Norge de siste årene? Hva slags belegg har departementet for at denne andelen kommer til å øke i åra framover?

  Rammevilkårene har betydning for lønnsomheten av investeringer. I bransjer hvor markedet omfatter flere land, vil rammevilkårene over tid ha stor betydning for hvordan investeringene i bransjen allokeres mellom land. Dette er årsaken til at svært mange konkurranseutsatte bransjer har hatt fritak for investeringsavgift i en årrekke.

  Utviklingen i kraftsektoren går mot økt konkurranse og tettere integrasjon mellom land, noe som forsterker betydningen av rammevilkår i det enkelte land med hensyn på investeringsbeslutninger. Engrosprisen på kraft vil i stor grad vil være den samme i Norge og i nabolandene. Rammevilkårene vil ha stor betydning for lønnsomheten – det vil si det investor sitter igjen med etter at kostnader, skatter mv. er betalt – ved å investere i ny produksjon i disse landene. Norge er det eneste nordiske landet hvor kraftnæringen ilegges en avgift på investeringer. For vannkraftprosjekter utgjør investeringsavgiften en kostnadsøkning på 0,75-1 øre/kWh.

  Uttalelsen det er referert til i spørsmålet uttrykker at en mindre andel av de samlede investeringene i ny kraftproduksjon i Norge og i nabolandene vil foretas i Norge dersom investeringsavgiften opprettholdes, sammenliknet med om det gis fritak for investeringsavgiften. I sistnevnte fall vil investeringskostnadene i ny norsk vannkraftproduksjon gå ned, og konkurranseforholdet til andre investeringer vil bli styrket.

  Ovennevnte utsagn sier ikke noe om hvem som foretar investeringene. Det betyr ikke nødvendigvis at "norske" investeringer i ny kraftproduksjon vil bli lokalisert utenfor Norge dersom investeringsavgiften opprettholdes. Det kan like gjerne bety at samlede "norske" investeringer i ny kraftproduksjon blir lavere, mens "utenlandske" investeringer blir høyere.

  Det er vanskelig å kvantifisere den andel av norske investeringer til ny kraftproduksjon som har blitt lokalisert utenfor Norge de senere år. Som det framgår ovenfor, er det investeringsomfanget totalt sett som er relevant for utsagnet.

  Investeringer i ny kraftproduksjon i Norge har det vært lav det siste tiåret. I perioden 1990 til 1998 har installert el.-produksjonskapasitet i Norge økt med knappe 3 prosent. Til sammenligning, har produksjonskapasiteten i Finland og Danmark økt med om lag 40 prosent i samme periode. Sverige skiller seg ut i denne sammenheng, da utfasing av kjernekraftkapasitet har medvirket til at produksjonskapasiteten er redusert med drøye 1 prosent i perioden.

  Med hilsen

  Karl Eirik Schjøtt-Pedersen