05.06.2000 Spørsmål nr. 1, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 3.6.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I
Utgiver: Finansdepartementet
Brev | Dato: 30.05.2000
Finansdepartementet
05.06.2000
Vårt journalnr: 00/2616
Spørsmål nr. 1, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 3.6.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000
"1) Regjeringen har for Stortinget
foreslått at det skal slettes gjeld for om lag 6,7 milliarder på
Gardermobanen. Disse midlene er tatt utenfor budsjettets ramme og
påvirker derfor ikke pressindikatoren i statsbudsjettet.
a) Vil det ha noen effekt på pressindikatoren om
avskrivninger av gjeld på 261 millioner på Kap 2410, post
74 (Lånekassen) tas utenfor budsjettets ramme?
b) Vil det ha noen effekt på indikatoren om sletting av gjeld
til Raufoss ASA tas utenfor rammen?
Dersom dette vil ha en effekt på pressindikatoren:
c) Hva er i så fall forskjellen på sletting av gjeld til Gardermobanen og sletting av gjeld på spørsmål a) og b)?"
Svar:
a) Lånekassen gir lån under
studietiden mot en tilsvarende nedbetaling av lån i den yrkesaktive
perioden. Det
oppstår imidlertid årlig tap i Lånekassen som må avskrives i
løpet av tilbakebetalingsperioden. Disse tapene
dekkes av bevilgninger når lånene avskrives. Misligholdte lån
gir generelt grunnlag for økt privat forbruk ved
at husholdningene slipper å tilbakebetale lånene. En har som
en konvensjon i statsbudsjettet valgt å føre
utgiftene til gjeldsnedskrivelse når lånet avskrives og ikke
foreta en periodisering av når "tapet egentlig
oppstod". Det er ikke noen klare kriterier for å periodisere
tapene, og en slik periodisering ville derfor blitt
svært skjønnsmessig. En har på denne bakgrunn heller ikke
generelt ønsket å korrigere den finanspolitiske
budsjettindikatoren for de løpende avskrivingene av lån i
Lånekassen. Det ble imidlertid gjort i 1995 på
bakgrunn av at det da ble gitt en større bevilgning for å
dekke tap som var akkumulert over flere år.
b) Gjeldslette overfor næringslivet
er generelt et virkemiddel for å styrke næringsvirksomhet.
Gjeldsnedskrivelse vil styrke bedriftens egenkapital og
dermed bedriftens finansielle handlingsrom. Ofte
kan dette nettopp være formålet med gjeldsnedskrivelsen. En
har derfor ikke generelt holdt nedskrivelse
av gjeld utenfor når en vurderer virkningen av
finanspolitikken på stramheten i norsk økonomi. En har på
denne bakgrunn valgt ikke å behandle gjeldsnedskrivelsen til
Raufoss spesielt ved utformingen av det
finanspolitiske opplegget.
c) Blant annet på bakgrunn av bevilgningens størrelse har
Regjeringen vurdert sletting av gjeld til
Gardermobanen spesielt i forbindelse med gjennomføringen av
finanspolitikken i inneværende år. Både at
gjeldsletten gjelder nedskriving av gjeld til staten og at en
gjeldslette for Gardermobanen ikke vil gi rom for
ny aktivitetet fra selskapets side, tilsier at
gjeldsnedskrivelsen vil ha begrenset ekspansiv effekt i
inneværende budsjettår. Regjeringen har derfor ikke funnet
det tilrådelig å dekke inn disse bevilgningene
ved å foreta innstramminger på andre områder i budsjettet. På
samme bakgrunn er disse bevilgningene også
holdt utenfor ved beregning av budsjettindikatorene.