Finansdepartementet
06.06.2000
Vårt journalnr: 00/2618

Spørsmål nr. 29, fra Høyres stortingsgruppe, av 6.6.2000, vedrørende Revidert Nasjonalbudsjett 2000

"Det vises til forslag om å innføre en avgift ved tildeling av frekvenser, og at det gjennom media er blitt kjent at enkelte partier vurdere å øke avgiften eller alternativt gå inn for et auksjonsprinsipp. Det bes om en vurdering av å benytte denne type engangsinntekter, som skyldes salg av rettigheter til utnyttelse naturressurser (frekvenser), til bruk som inndekking for løpende utgifter. Det bes herunder om en vurdering av om denne type inntekter bør plasseres "over eller under streken". Det bes også om en vurdering av inntektspotensialet dersom rettighetene til de frekvenser som det er foreslått lagt avgift på, isteden auksjoneres bort. Av hensyn til de frister finanskomiteen arbeider under bes det om snarlig svar, fortrinnsvis i løpet av tirsdag 6.6.2000."

Svar:

Det vil hvert år være inntekter og utgifter på statsbudsjettet som vil ha karakter av å være "engangsinntekter(-utgifter)". Disse inntektene og utgiftene må inngå i den samlede vurderingen av stramheten i de årlige finanspolitiske oppleggene.

Bevilgninger gitt på 90-post (under streken) skal aktiveres i kapitalregnskapet. Det er en forutsetning at inntekter ført på 90-poster reflekterer at privat sektor får en motsvarende fordring på staten som staten senere skal betale tilbake. Inntekter fra avgift ved tildeling av frekvenser innebærer ikke at privat sektor får en fordring på staten, og er derfor en reell inntekt som føres "over streken".

For inntektspotensiale dersom rettighetene til frekvensene auksjoneres bort vises til vedlagt kopi av svar fra Samferdselsdepartementet.

St. prp. nr. 60 (1999-2000) Om ein del saker på Samferdselsdepartementets område

Spørsmål 1 - Telekommunikasjoner – Tildeling av nye mobilkonsesjoner
Kan det gis en antydning av hvilke beløp en kunne ha oppnådd ved bruk av auksjon, i stedet for anbud, som tildelingsmekanisme ved utstedelse av konsesjonene for UMTS?

Svar:
Bakgrunn
Regjeringen har etter Stortingets samtykke, jf. St. meld. nr. 24 (1999-2000) og Innst. S. nr. 146 (1999-2000), lagt opp til å benytte en anbudskonkurranse for tildeling av konsesjoner for tredje generasjons mobilsystem (3G) hvor det bl.a. fastsettes minimumskrav til dekning og utbyggingshastighet. I tillegg legges det vekt på at søkerne skal by på dekning og utbyggingshastighet ut over minimumskravene. Med bl.a. bakgrunn i at det er knyttet betydelig usikkerhet til verdien av 3G konsesjonene og kostnadene ved utbygging av 3G nett i Norge, mener Regjeringen at en slik anbudskonkurranse vil være hensiktsmessig for å oppnå telepolitiske mål. På denne måten forventes det å hente inn den eventuelle verdien av 3G konsesjonene til fellesskapet i form av dekning og utbyggingshastighet.

Videre er det lagt opp til at det innføres en årlig avgift for disponering av frekvensene for 3G, tilsvarende ordningen for DCS 1800.

Den siste utviklingen innenfor 3G
I likhet med Norge er de fleste europeiske land i ferd med å tildele konsesjoner for 3G. Finland, Spania og Storbritannia har allerede tildelt 3G konsesjoner. Finland og Spania benyttet anbudskonkurranse, mens Storbritannia benyttet auksjon. Sverige har nylig igangsatt en anbudskonkurranse hvor de i likhet med Norge vil la dekning og utbyggingshastighet være viktige utvelgelseskriterier.

Auksjonen av 3G konsesjoner i Storbritannia bragte inn over 300 milliarder kr til staten – inntektene overskred alle forventede beløp. Dette har blitt mottatt med stor overraskelse i mange land, og har tilsynelatende vært bakgrunnen for at Danmark for få uker siden bestemte at auksjon skulle benyttes i steden for den planlagte anbudskonkurransen.

Samferdselsdepartementet har registrert i media at det blant annet med bakgrunn i det som skjedde i Storbritannia forventes at auksjonen av 3G konsesjonene i Danmark vil kunne bringe inn omlag 20 milliarder kr til den danske stat.

Sammenlikner en Danmark og Norge vil en se at det i Danmark er betydelig høyere befolkningstetthet og en topografi som legger bedre til rette for utbygging av mobilnett enn i Norge. På grunn av de befolkningsmessige og topografiske forskjellene, samt det at det er vesentlige stordriftsfordeler ved utbygging og drift av mobilnett, vil inntektspotensialet pr. investerte kr være betydelig mindre i Norge enn i Danmark.

På grunn av at en i Danmark kan forvente rask utbygging av 3G i størstedelen av eller hele landet, mens en utbygging i Norge vil ta lengre tid og sannsynligvis ikke dekke hele landet, kan det være interessant å sammenlikne Damark med den delen av Norge som vil bli dekket iht. minimumskravet jf. nedenfor. Hvis en betrakter befolkningstettheten og topografien i de elleve største tettstedene pluss Bodø, vil det være mindre forskjell mht. befolkningstetthet og topografi sammenliknet med Danmark. På den annen side vil de fire 3G konsesjonærene i Norge i en slik situasjon måtte konkurrere om ca. 1,7 mill. potensielle abonnenter (samlet befolkning i de elleve største tettstedene pluss Bodø), mens de fire 3G konsesjonærene i Danmark vil kunne konkurrere om over 5 mill. potensielle abonnenter. Forskjellen i mulig kundemasse, samt det at det er vesentlig grad av stordriftsfordeler i denne virksomheten, innebærer at inntektspotensialet pr. investerte kr vil være betydelig mindre i Norge enn i Danmark. I tillegg vil en i Norge stå overfor den ulempen at 3G dekning i Norge nødvendigvis ikke vil være geografisk sammenhengende slik den sannsynligvis vil være i Danmark. Dette trekker også i retning av at 3G konsesjonærene har lavere inntektspotensiale i Norge enn i Danmark.

På bakgrunn av de to sammenlikningene av Norge og Danmark som er gjort ovenfor er det rimelig å forvente at 3G konsesjonene i Norge vil ha en betydelig lavere verdi enn 3G konsesjonene i Danmark. Således forventes det at 3G konsesjonene i Norge også vil ha lavere verdi enn konsesjonene i Sverige og Finland.

Likevel kan forholdene ute i Europa tyde på at konsesjonene for utbygging og drift av 3G nett i Norge er mer verdifulle enn tidligere antatt, og at konsesjonærene vil kunne være i stand til å bygge et mer omfattende nett enn tidligere antatt. På denne bakgrunn har Regjeringen gått inn for å innføre en engangsavgift på 400 mill. kr ved tildeling av 3G konsesjonene (dvs. 100 mill. kr pr. konsesjon), jf. St. prp. nr. 60 (1999-2000). I tillegg legger Samferdselsdepartementet opp til at det i utlysningen for 3G legges til ytterligere fire tettsteder i minimumskravet til utbygging. Slik at det minimum må bygges ut 3G nett i de elleve største tettstedene pluss Bodø innen fem år. Dette er i tråd med Innst. S. nr. 146 (1999-2000) hvor det heter: "Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, holder åpent for at minimumskravet kan forsterkes slik at det i utlysningen kan stilles krav om dekning utover de 8 byene som er foreslått av departementet.". I tillegg vil dekning og utbyggingshastighet fremdeles være viktige utvelgelseskriterier.

Forventet verdi av konsesjonene
Hovedforskjellen mellom auksjon og anbudskonkurranse er at i en auksjon får en trukket inn verdien av konsesjonene i form av inntekter til staten, mens en ved anbudskonkurranse som redegjort for innledningsvis trekker inn verdien av konsesjonene i form av dekning og utbyggingshastighet. I en auksjon vil det kunne innføres minimumskrav til dekning og utbyggingshastighet, og størrelsen på dette kravet vil påvirke hvilke inntekter en kan få trukket inn til staten. Desto strengere krav en stiller til dekning og utbyggingshastighet jo lavere inntekter vil tilfalle staten.

Som nevnt ovenfor innebærer den lave befolkningstettheten og den spesielle topografien i Norge at 3G konsesjonene i Norge forventes å ha en lavere verdi enn de fleste andre land vi sammenlikner oss med.

Fremdeles er det en betydelig usikkerhet knyttet til flere viktige faktorer ved innføring av tredje generasjons mobilsystem, deriblant markedets potensielle etterspørsel, operatørenes tilbud og prising av tjenestene og kostnadene ved å etablere 3G. Usikkerheten knyttet til viktige faktorer bidrar til å gjøre det vanskelig å anslå verdien av 3G konsesjonene, og er en medvirkende faktor til at anbudskonkurranse synes mest hensiktsmessig for å oppnå de telepolitiske målene.

Det er også utenforstående faktorer som vil virke inn på verdien av 3G konsesjonene i Norge. For eksempel det at flere store europeiske land lyser ut og tildeler 3G konsesjoner i samme periode som Norge vil trekke oppmerksomheten vekk fra Norge som i denne sammenheng er et utkant land.

Det er vanskelig å antyde noen mer presise beløp for hva 3G konsesjonene i Norge kan