Historisk arkiv

06.11.2000 Svar på spm. nr. 10 fra SP, 01.11

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Statsbudsjettet 2001, frita sirkus for moms, proveny

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4775

Spørsmål nr. 141 fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, av 31. oktober 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2000

"Hva blir fordelingsvirkningene sett i forhold til hhv. regjeringens opplegg og referansesystemet av følgende formuesskatteopplegg:

  • Bunnfradraget i formuesskatten settes til 200.000.
  • Nytt trinn i formuesskatten med innslagspunkt 1 million og sats 0,5%
  • Det foreslåtte fritaket for næringsformue forkastes, mens opphevelsen av aksjerabattene og 80-prosentregelen inkluderes i beregningene."

Svar:
Departementet har lagt til grunn at bunnfradraget på 200 000 kroner både skal gjelde i formuesskatten til kommunene og staten og at beløpet skal være det samme i begge skatteklassene. Det er videre forutsatt at innslagspunktet i et nytt tredje trinn i formuesskatten til staten utgjør 1 mill. kroner i klasse 1 og klasse 2, og at innslagspunktene i gjeldende trinn 2 er som i Regjeringens forslag. I dette alternativet vil den maksimale formuesskattesatsen bli 1,2 pst. mot 1,1 pst. etter Regjeringens forslag for 2001.

Den angitte endringen av formuesskatten gir om lag 1,1 mrd. kroner i påløpt og om lag 880 mill. kroner i bokført skatteøkning, regnet i forhold til referansesystemet for 2001 og i forhold til Regjeringens forslag til formuesskatteopplegg for 2001.

I tabellen nedenfor angis fordelingsvirkningene for alle personer under det angitte formuesskatteopplegget. Den nest ytterste kolonnen til høyre angir fordelingsvirkningene målt i forhold til referansesystemet for 2001. Kolonnen lengst til høyre angir tilsvarende fordelingsvirkningene målt i forhold til regjeringens skatteopplegg for 2001.

Beregnet endring i skatt for alle personer av omleggingen av formuesskatten. Endringen av formuesskatten sammenlignet med referansesystemet for 2001 og Regjeringens forslag for 2001. Negative tall betyr skattelettelser 1)>

Bruttoinntekt, inkl. skattefrie ytelser pr person i 2001 2>

Antall

Gj.sn. skatt i referansesystemet pr. person. Kroner

Endring i formuesskatt ift. referansesystemet

Endring i formuesskatt ift. Regjeringens skatteopplegg

0 - 149 999 kr.

1 040 500

8 100

100

-100

150 000 - 299 999 kr.

1 586 700

46 900

0

100

300 000 - 449 999 kr.

672 300

97 000

-100

300

450 000 - 599 999 kr.

130 700

165 500

1 000

1 100

600 000 og over kr.

94 400

313 400

9 400

8 300

I alt

3 524 500

56 500

300

300

1)Tallene er avrundet til nærmeste 100 kroner.
2) For ektepar er samlet bruttoinntekt og skatt fordelt likt mellom ektefellene. Barnetrygd, småbarnstillegg og kontantstøtte er ikke inkludert.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Det gjøres oppmerksom på at fordelingsvirkningene av det skisserte formuesskatteopplegget ikke er direkte sammenlignbart med fordelingsvirkningen av Regjeringens formuesskattepakke for 2001, jf. tabell 2.5 og tabell 2.7 til 2.9 i St.prp. nr. 1 (2000-2001). Forskjellen består i at økningen i formuesskatten som følge av økningen av ligningstakstene på fast eiendom med 10 pst. ikke inngikk som en del av Regjeringens formuesskattepakke for 2001. Denne formuesskatteøkningen er imidlertid hensyntatt i overnevnte fordelingstabell.

Det er ikke tatt hensyn til tilpasninger som følge av omleggingene. Provenyvirkningen er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1998 (IF-98). Datagrunnlaget er framskrevet til 2001. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-98 er basert på et utvalg.

VEDLEGG