Historisk arkiv

06.11.2000 Svar på spm. nr. 116 fra SV, av 26.10

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Nasjonalbudsjettet 2001, arveavgiftsutvalget, budsjettmessig konsekvens

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4771

Spørsmål nr. 116 fra SVs stortingsgruppe, 26. oktober 2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hva er den budsjettmessige konsekvensen av å følge arveavgiftsutvalgets innstilling?"

Svar:
Arveavgiftsutvalget (NOU 2000: 8) foreslo betydelige endringer både i avgiftsstruktur og organisering av bl.a. avgiftsinnkrevingen. Departe-mentet legger til grunn at SVs spørsmål knytter seg til utvalgets forslag til satsstruktur, fribeløp mv.

Utvalget foreslo å heve fribeløpet fra 200 000 kroner til 400 000 kroner for arv og gave for de som i dag omfattes av avgiftsvedtaket § 4, dvs. arvelaterens/giverens barn, fosterbarn (herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren) og foreldre. Utvalget foreslo at fribeløpet for personer som ikke omfattes av § 4 i avgiftsvedtaket forble uendret på 200 000 kroner. Utvalgets flertall gikk inn for at arv og gaver over fribeløpet skulle skattlegges med en flat sats på 12 pst.

Provenynedgangen som følge av høyere fribeløp og lavere avgiftssatser skulle dekkes inn gjennom følgende utvidelser av avgiftsgrunnlaget:

  • Det etableres en ordning med såkalt "forenklet taksering" av boligeiendom, jf. avsnitt 8.7.4 i utvalgets utredning. En slik ordning har vært praktisert enkelte steder i landet med tilfredsstillende resultat. Krav om forenklet taksering vil i praksis trolig innebære en innskjerping sammenlignet med gjeldende regler der omsetningsverdien i prinsippet skal legges til grunn ved avgiftsberegningen.
  • Aksjer og andeler i ikke-børsnoterte selskaper skal i prinsippet verdsettes til omsetningsverdi. I dag er avgiftsgrunnlaget basert på de skattemessige verdiene i slike selskaper, noe som normalt innebærer en klar undervurdering av markedsverdien. Hvordan en skal komme fram til en anslått omsetningsverdi for disse selskapene, er drøftet i avsnitt 8.7.8.
  • Aksjerabatten på ikke-børsnoterte aksjer og andeler i KS og ANS oppheves. Etter gjeldende regler utgjør aksjerabatten 70 pst. av den skattemessige formuesverdien til disse selskapene.
  • Innføring av kontinuitetsprinsippet og regler for beregning av forretningsverdi (goodwill) mv., jf. avsnitt 8.7.7.

Utvalget beregnet at de ovennevnte fribeløp og grunnlagsutvidelser innebærer at reformen samlet sett blir om lag provenynøytral. Med andre ord har arveavgiftsutvalgets flertallsforslag ingen budsjettmessige konsekvenser.

Utvalgets mindretall (ett medlem) gikk inn for flertallets forslag til innstramminger, men foreslo at den flate satsen skulle være 18 pst. Merprovenyet på om lag 550 mill. kroner i forhold til flertallets forslag, skulle etter dette medlems synspunkt brukes til lettelser i formuesskatten.

VEDLEGG