06.11.2000 Svar på spm. nr. 140 fra SV, av 31.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4775

Spørsmål nr. 140, fra SVs stortingsgruppe, av 31. oktober 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hva blir fordelingsvirkningene for arbeidstakere og trygdede sett i forhold til hhv. regjeringens opplegg og referansesystemet av følgende inntektsskatteopplegg:

• Alminnelig skattesats settes til 29 %.
• Minstefradrag settes til 40300 med sats 22%, der nedre grense beholdes på 4000 eller økes til 6000.
• Særskilt fradrag i arbeidsinntekt settes til 41800 med sats 26%. Nedre grense settes lik regjeringens forslag.
• Innslagspunktene i toppskatten settes til 6G/10G med satser 13,5%/19,5%.

Vi ber også om virkningene av en ordning der regjeringens opplegg for særskilt fradrag for arbeidsinntekt beholdes, men der minstefradraget økes til 43000 med sats 22%, mens nedre grense beholdes på 4000 eller økes til 6000.

Vi ber om å få se en tabell der det ikke gis andre fradrag enn standardfradrag og en der det tas hensyn til rentefradrag. (Dersom departementet mangler data for fordeling av rentefradrag kan det gjøres en grov skjønnsmessig forutsetning.)"

Svar:
Departementet legger til grunn at det her bes om beregninger av fordelingsvirkninger for følgende fire skatteopplegg:

1. Skatt på alminnelig inntekt: 29 pst. Det innføres en øvre grense i det særskilte fradraget for arbeidsinntekter på 41 800 kroner med en sats på 26 pst. Nedre grense utgjør 31 800 kroner som i Regjeringens forslag. Innslagspunktene i toppskatten settes til 301 900 kroner i klasse 1 (som tilsvarer om lag 6 G i 2001). Trinn 2 i toppskatten settes til 503 100 kroner i klasse 1 (som tilsvarer om lag 10 G i 2001). Minstefradraget er som i Regjeringens forslag.
2. Som opplegg under punkt 1, men hvor nedre grense i minstefradraget settes til 6 000 kroner.
3. Som opplegg under punkt 1, men hvor øvre grense i minstefradraget settes til 43 000 kroner og det særskilte fradraget i arbeidsinntekt er som i Regjeringens forslag.
4. Som opplegg under punkt 3, men hvor nedre grense i minstefradraget settes til 6 000 kroner.

Det er få personer som blir berørt av å heve nedre grense i minstefradraget fra 4 000 kroner til 6 000 kroner. Omleggingen antas i hovedsak å ha virkning for personer som i det alt vesentligste har nærings- og/eller kapitalinntekt, men som har lave pensjons- eller lønnsinntekter og personer som mottar barnebidrag eller barnepensjon. Omleggingen vil ikke få betydning for pensjonister og lønnstakere med inntekt over 27 000 kroner i 2001. Departementet har på dette grunnlaget kun valgt å beregne fordelingsvirkningene basert på typehushold av opplegg 1 og 3.

Tabell 1 viser fordelingsvirkningene av opplegg 1 og 3 for lønnstakere som lignes i klasse 1. Det er lagt til grunn at disse kun mottar lønnsinntekt og benytter særskilt fradrag i arbeidsinntekt og personfradrag. Tabell 2 viser tilsvarende tabell for enslige pensjonister. Det antas at disse kun mottar pensjonsinntekt og kun har anledning til å bruke ordinært minstefradrag og personfradrag.

Departementet har ikke gjennomført beregninger for lønnstakere og pensjonister som lignes i klasse 2. Fordelingsvirkningene for denne gruppen vil imidlertid bli om lag som for personer i klasse 1.

Tabell 1 Endring i skatt lønnstakere (klasse 1). Positive tall betyr økt skatt, negative tall betyr skattelette. Kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Tabell 2 Endring i skatt pensjonister (enslige). Positive tall betyr økt skatt, negative tall betyr skattelette.Kroner

Kilde: Finansdepartementet.

Den eneste endringen i opplegg 1 og 3 som påvirker rentefradraget er økt skattesats på alminnelig inntekt. Dette innebærer at for hver 1 000 kroner i renteutgift så reduseres skatten etter rentefradrag (isolert sett) med 10 kroner. For en oversikt av fordelingen av fradrag for renter av gjeld i 1998 vises det til tabell 9 i vedlegg 1 i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Denne tabellen viser at gjennomsnittlig rentefradrag for alle personer utgjorde om lag 12 000 kroner i 1998. Rentefradraget stiger i gjennomsnitt fra om lag 1 500 kroner for personer med under 100 000 kroner i bruttoinntekt til om lag 95 000 kroner i gjennomsnitt for personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt.