Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4773

Spørsmål nr. 4, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 24.10, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

" Kompensasjonen gitt kommunesektoren for utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærerne

a Det er komplisert å finne ut hvordan 3,4 milliarder kroner for utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale i budsjettet for 2001 er kompensert. Det er riktignok gitt en forklaring i boks 3.4 i Nasjonalbudsjettet. Ytterligere komplisert blir bildet neste år fordi staten iflg. Budsjettproposisjonene gir full kompensasjon til kommunesektoren både knyttet til den nye konjunkturavgiften og momsreformen. I tillegg skal skatteandelsøkningen til 46% av de samlede inntekter dekkes ved en reduksjon av rammetilskuddet.

Jeg vil derfor be om at det lages en enkel oversikt der en på bakgrunn av årets tall viser hvilke utregninger som foretas for å komme fram til at kommunesektoren neste år vil ha en reell inntektsvekst på 5 milliarder kroner og at det i tillegg kompenseres for utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale.

b Til tross for at det gis kompensasjon for

- utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærere
- konjunkturavgiften
- momsreformen

så kommer det inn meldinger fra kommuner og fylkeskommuner om at kommuneopplegget for neste år vil føre til en merkbart forverret situasjon. Dette er situasjonen selv om de økte pensjonsforpliktelsene som følge av endring av knekkpunktet og endring i etterlatte- og barnepensjon holdes utenfor.

På denne bakgrunn:
Tar Regjeringens opplegg for kommunesektoren neste år sikte på at situasjonen ikke forverres?"

Svar:

a Nedenfor er det gjort rede for hvordan kommunesektoren er kompensert for hhv. utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærere, konjunkturavgiften og momsreformen.

• Økte kostnader knyttet til utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærere er beregnet til om lag 1,5 mrd. kroner i 2000 og vel 3,4 mrd. kroner i 2001. Regjeringen fremmet 22. september en proposisjon med forslag om en tilleggsbevilgning i 2000 på om lag 1,5 mrd. kroner. For 2001 er kommunesektoren foreslått kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på vel 3,4 mrd. kroner. Dette gir en økning i kompensasjonen for utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærere på knapt 2 mrd. kroner fra anslag på regnskap i 2000, dvs. etter tilleggsbevilgningen på 1,5 mrd. kroner. Økningen tilsvarer om lag 1 pst. av kommunesektorens samlede inntekter, og dette bidrar isolert sett til å øke prisstigningen på kommunal tjenesteyting med 1 prosentenhet.
• Kommuner og fylkeskommuner er foreslått kompensert for konjunkturavgiften på samme måte som for øvrige lønnsutgifter, ved at avgiften inngår i prisveksten på kommunal tjenesteyting. Prisveksten er 0,9 prosentenheter høyere enn den ville vært uten forslaget til konjunkturavgift. Dette er kompensert ved en tilsvarende økning på inntektssiden, både gjennom økte frie inntekter, økte øremerkede tilskudd, og en forutsetning om økte gebyrinntekter, jf. også svar på spørsmål 6 i dette brevet.
• Kommuner og fylkeskommuner er kompensert for momsreformen ved at rammetilskuddet er økt med 190 mill. kroner.

Stortingsflertallet vedtok i vår at skatteandelen skulle økes til 46 pst. i 2001. Sammenliknet med et opplegg med uendret skatteandel, innebærer dette at vel 4,6 mrd. kroner er foreslått trukket ut av rammetilskuddet, mot en tilsvarende økning i skatteinntektene.

I Nasjonalbudsjettet heter det at "Budsjettopplegget i denne meldingen innebærer en reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2000 til 2001 på om lag 5 mrd. kroner, når veksten regnes fra anslått inntektsnivå i 2000 i Kommuneøkonomiproposisjonen. I tillegg kompenseres kommunesektoren for utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærerne." Inntektsnivået i 2000 i Kommuneøkonomiproposisjonen er anslått til vel 207,3 mrd. kroner. Inntektsnivået i 2001 anslås til om lag 225 mrd. kroner. Prisveksten på kommunal tjenesteyting fra 2000 til 2001 er anslått til 4,3 pst., når virkningen av utvidet ferie og læreroppgjøret holdes utenom, jf. boks 3.4 i Nasjonalbudsjettet. Omregnet til realverdi med denne deflatoren blir differansen derfor om lag 8,4 mrd. kroner (225/1,043-207,3), som tilsvarer de 5 mrd. kroner som er angitt i Nasjonalbudsjettet og vel 3,4 mrd. kroner i økt rammetilskudd som følge av utvidet ferie og ny arbeidstidsavtale for lærere.

b Departementet vil vise til at den reelle veksten i kommunesektorens inntekter utgjør vel 1^3 pst., eller vel 4 mrd. kroner, regnet i forhold til anslag på regnskap for 2000. Regjeringen anslår videre at effektiviseringspotensialet knyttet til ferieutvidelsen og ny arbeidstidsavtale for lærere utgjør minst 0,5 mrd. kroner. Dette er en vesentlig sterkere realinntektsvekst enn det som har vært foreslått de to siste årene (hhv. 2,6 mrd. kroner for 1999 og 1,1 mrd. kroner for 2000), og Regjeringen mener at dette vil være et godt grunnlag for å sikre en videreutvikling av velferdstilbudet i kommunene.