06.11.2000 Svar på spm. nr. 82 fra Venstre, av 27.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4773

Spørsmål nr. 82, fra Venstres stortingsgruppe, av 27.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Det bes om en oversikt over satser og proveny for de ulike avskrivningssatser i næringslivet"

Svar:
Vi viser til departementets svar på spørsmål nr. 48 av 11.10 fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, der det gis en redegjørelse for avskrivningsreglene og -satsene, inkludert avskrivningsreglene innenfor petroleums- og kraftsektoren. Her framgår det at varige og betydelige driftsmidler som hovedregel avskrives etter et saldosystem, der den gjenstående skattemessige verdien av driftsmiddelet reduseres med en fast prosentandel hvert år, jf. sktl. § 14-41. Tabell 1 nedenfor gir en oversikt over hvilke avskrivningssatser som gjelder for ulike driftsmidler som avskrives etter saldometoden. Det vises til tidligere nevnte svar for en omtale av avskrivningsreglene for petroleumssektoren.

Tabell 1Avskrivningssatser for saldogruppene a-h

1. Foreslått redusert til 20 pst. fom. 2000.
   
2. Bygg med kort levetid, dvs. bygg med så enkel konstruksjon at det må antas å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppføringen, har 8 pst. sats.
   
3. Forretningsbygg i distriktene har 2 pst. sats

Særskilte driftsmidler i kraftproduksjon avskrives lineært etter skatteloven § 18-6. For dammer mv. er satsen 1,5 pst., mens den er 2,5 pst. for maskinteknisk utrustning i kraftstasjon mv. Driftsmidler på norsk sokkel avskrives også lineært etter petroleumsskatteloven § 3b. Lineære avskrivninger innebærer at inngangsverdien for driftsmidlet fordeles til fradrag likt over driftsmidlets antatte gjenværende levetid.

Avskrivningene skal fordele fradraget for kostnader til erverv av varige verdier over verdiens levetid. Teoretisk sett bør de skattemessige avskrivningene tilsvare reell økonomisk depresiering av driftsmidlet. I praksis er det vanskelig å måle den reelle økonomiske depresieringen til de enkelte driftsmidlene. Videre tilsier hensynet til administrativ enkelhet at en slår sammen ulike grupper av driftsmidler ved fastsettelse av de skattemessige avskrivningsreglene. Satsene i det gjeldende saldosystemet er en sjablonmessig tilnærming til dette. Dersom avskrivningssatsen er høyere enn den økonomiske depresieringen tilsier, oppstår en skattemessig fordel for skattyteren i form av utsatt skatt. Motsatt vil for lave avskrivningssatser innebære en skattesanksjon for skattyteren.

Saldoavskrivningene er dermed en metode for riktig periodisering av ordinært fradrag for kostnader til inntekts ervervelse, når det dreier seg om varige og betydelige verdier. Dette er for å komme fram til en riktig nettoavkastning som så beskattes med 28 pst. I tabell 2 gjengis avskrivningsgrunnlaget i de ulike saldogruppene for 1998. Det er usikkert hva dette tilsvarer i proveny, bl.a. fordi ikke alle skattytere er i skatteposisjon. Det er heller ikke alle som benytter avskrivningsadgangen fullt ut.

Tabell 2Grunnlaget for saldoavskrivninger for varige og betydelige driftsmidler. Basert på saldostatistikk for 1998. Mill. kr