07.11.2000 Spørsmål nr. 128, fra SVs stortingsgruppe, av 31.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

Finansdepartementet
07.11.2000
Vårt journalnr: 00/4775

Spørsmål nr. 128, fra SVs stortingsgruppe, av 31.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Vil det med det framlagte budsjett være administrative ressurser i Aetat som har spesiell kompetanse og oppgaver øremerket funksjonshemmede? I såfall hvor mange stillinger er dette og hvordan er dette arbeidet organisert?"

Svar:

Finansdepartementet har forelagt spørsmålet for Arbeids- og administrasjonsdepartementet, som har utarbeidet følgende svar:

"Arbeidssøkere som har en fysisk, psykisk eller sosial funksjonshemming som svekker deres mulighet til å få arbeid, blir registrert som yrkeshemmede i Aetat. I 1999 var tallet på yrkeshemmede i Aetat 54 700.

Arbeidet rettet mot yrkeshemmede - yrkesrettet attføring - er en integrert del av arbeidsmarkedspolitikken. Hele spekteret av tjenester og tilbud som Aetat har utviklet for arbeidssøkere i form av informasjon, formidlings-, veilednings- og avklaringsassistanse nyttes. I tillegg kommer de spesielle arbeidsmarkedstiltakene for yrkeshemmede, jf. kap. 1592 og 2543.

Det yrkesrettede attføringsarbeidet krever arbeidsmarkedsfaglig kompetanse, herunder kunnskaper om arbeidsmarkedet (krav, tilbud og etterspørsel), yrke- og utdanningsmuligheter, samt veiledningskompetanse. Alle Aetat lokal har kompetanse innenfor yrkesrettet attføring, og en stor del av Aetats samlede administrative ressurser settes inn på dette feltet.

Utover den attføringsfaglige kompetansen som finnes ved Aetat lokal, har Aetat en andrelinjetjeneste (Aetat Arbeidsrådgiving og Aetat Senter for yrkesrettet attføring (SYA)) som trekkes inn overfor personer som har behov for mer veiledning- og avklaringsbistand enn det Aetat lokal kan tilby. Andrelinjetjenesten skal bistå Aetat lokal ved behov, og har spesialkompetanse innenfor attføringsfaglig utredning.

Aetat har i utgangspunktet ikke spesialfaglig kompetanse innenfor bestemte diagnoser. Hensynet til ulike brukergrupper ivaretas gjennom samarbeid med helsevesenet og eventuelt andre instanser. Aetat SYA og tre utvidede Aetat Arbeidsrådgivning har imidlertid utviklet slik spesialkompetanse for sansetap og kognitive hemminger. God attføringsbistand til disse gruppene krever spesiell kompetanse. Dette gjelder bl.a. fagkompetanse innenfor synspedagogikk, audiopedagogikk og nevropsykologi, samt tegnspråkferdigheter. Det er også lagt vekt på at spesialtjenesten utvikler kompetanse i forhold til tilrettelegging av arbeidsplasser, slik at den kan bistå Aetat lokal ved behov i slike saker.

I tillegg til den attføringsfaglige kompetansen som finnes i selve Aetat, utgjør den attføringsfaglige kompetansen som er utviklet i tiltak som Arbeid med Bistand, Arbeidsforberedende trening og Arbeidsmarkedsbedriftene viktige instrumenter i arbeidet med yrkeshemmede.

Som nevnt settes en stor del av Aetats samlede administrative ressurser inn på attføringsfeltet. Ressursene er imidlertid ikke øremerket. Etaten gjennomfører årlige ressurskartlegginger av ressursbruken i etaten. Den første undersøkelsen som dekker perioden fra mars 1996 til mars 1997 var inndelt slik at ressurser til informasjon, avklaring, mottak og utredning var fordelt på ordinære og yrkeshemmede arbeidssøkere, jf. tabellen nedenfor. De øvrige aktiviteten knyttet bl.a. til tiltaks- og ytelsesforvaltning er ikke tilsvarende inndelt. De senere ressurskartleggingene har ikke hatt en inndeling som skiller på ulike grupper.

Basert på dette er det ikke mulig å si noe om hvor mange stillinger som konkret nyttes til attføringsarbeidet. Det er imidlertid viktig å understreke at etatens samlede ressursramme påvirker etatens oppfølging overfor yrkeshemmede bl.a. som følge av at hele spekteret av etatens tjenester også nyttes overfor denne gruppen.

Ressurskartlegging for perioden mars 1996 - mars 1997 (fordeling i pst.):