07.11.2000 Svar på spm. nr. 100 fra Venstre, av 30.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4774

Spørsmål nr. 100, fra Venstres stortingsgruppe, av 30.10.2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Norges Banks Hovedstyre har kommentert Regjeringens forslag om å innføre ny dobbeltbeskatning av aksjeutbytte gjennom en særskilt utbytteskatt på 14 pst. for fysiske aksjonærer. Norges Banks Hovedstyre viser bl.a. til at:

• Det vil bli mindre lønnsomt for norske investorer å investere i aksjer i forhold til eiendom og andre plasseringsalternativer.
• Det vil kunne føre til at utenlandsk eierskap i norske selskaper øker.
• Bedriftene og deres eiere kan i større grad finne det lønnsomt å ta opp lån framfor å øke sin egenkapital. Dette svekker soliditeten og øker risikoen for finansiell ustabilitet.
• Effektiviteten i skattesystemet vil svekkes, og dermed dets evne til å frembringe inntekter for å finansiere velferdsordningene.

Med henvisning til de vurderinger av forslaget som framføres i Nasjonalbudsjettet 2001 (side 133, høyre spalte), er finansministeren på noe område uenig i de problemen Norges Bank påpeker?"

Svar:
Som det framgår av budsjettdokumentene er hensynet til å styrke fordelingsegenskapene i skattesystemet den viktigste begrunnelsen for å foreslå økt utbytteskatt. Hensynet til en rettferdig fordeling er et vesentlig element i velferdspolitikken til Regjeringen.

Som det også framgår av St.prp. nr. 1 (2000-2001) er det riktig at en modell med utbytteskatt har enkelte svakheter. Det er riktig som Norges Bank påpeker at skatt på utbytte kan skape vridninger mellom ulike finansieringskilder, ulike investeringer og i forholdet mellom utenlandsk og norsk eierskap i norske selskaper.

På den annen side vil økt skatt på utbytte bidra til en reduksjon i satsforskjellene mellom arbeidsinntekter og utbytte, slik at de skattemessige motivene for aktive eiere til å ta ut reelle arbeidsinntekter som utbytte gjennom å tilpasse seg delingsmodellen blir redusert. Økt skatt på aksjeutbytte vil således redusere motivene til skattetilpasning i gjeldende delingsmodell, noe som isolert sett har positive effektivitetsvirkninger.

Regjeringen har dessuten varslet at den vil foreslå et nytt system for næringsbeskatning fra 2002, der det kun er avkastning utover en antatt normalavkastning som skal få økt skatt. I en slik modell vil skatten i prinsippet virke nøytralt i forhold til investeringsbeslutninger, siden den høyere skatten kun ilegges når avkastningen overstiger normalavkastningen. I et slikt system er det neppe grunn til å anta at effektiviteten i skattesystemet svekkes vesentlig sammenlignet med gjeldende regler. Skatten vil være uavhengig av om avkastningen skyldes at en investering er spesielt lønnsom eller om det skyldes at aktive aksjonærer tar ut en lavere lønn enn den reelle arbeidsavkastningen deres skulle tilsi.

En slik modell kan også gi grunnlag for å oppheve delingsmodellen helt eller delvis forutsatt at satsforskjellene mellom kapital- og arbeidsinntekt reduseres, noe som vil bidra til en vesentlig forenkling av skattesystemet. En vil også kunne oppnå en bedre balanse mellom hensynet til rettferdig fordeling av skattebyrden og hensynet til å ha effektive og nøytrale skatteregler enn i gjeldende skattesystem.