07.11.2000 Svar på spm. nr. 102 fra Venstre, av 30.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4774

Spørsmål nr. 102, fra Venstres stortingsgruppe, av 30. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"a) I samsvar med intensjonen i skattereformen av 1992 er det tatt ut økte utbytter fra selskapene bl.a. for å investere i annen virksomhet. Hvilke indikasjoner har Finansdepartementet på hvordan disse utbyttene faktisk er blitt brukt når det gjelder nyinvesteringer, f.eks. gjennom tegning av ny aksjekapital i bedrifter i perioden etter skattereformen ble iverksatt?

b) Kan finansdepartementet anslå hvordan utdeling av utbytte siden skattereformen samsvarer med ny kapitaltilgang til næringslivet i samme periode?"

Svar:
Det er mulig å finne tall for samlet aksjekapital i selskapene basert på Statistisk sentralbyrås regnskapsstatistikk f.o.m. 1994. Denne statistikken viser imidlertid kun størrelsen på selskapenes egenkapital ved hvert årsskifte, og kan heller ikke brukes for å skille mellom ny tegning av aksjekapital (emisjoner) og oppskriving av aksjekapitalen gjennom fondsemisjoner mv. Regnskapsstatistikken er derfor ikke egnet til å si noe generelt om hvor stor andel av kapitaløkningen i selskapene som skyldes hhv. emisjoner, oppskriving av ny aksjekapital eller for den del økonomisk vekst.

Statistikk over utviklingen i selskapenes egenkapital viser at den samlede verdien av selskapenes egenkapital har økt mer enn de samlede utbytteutdelingene i perioden 1994-1998. I denne perioden har de ikke-finansielle selskapenes egenkapital økt med drøye 145 mrd. kroner, fra drøye 140 mrd. i 1994 til drøye 285 mrd. i 1998. I samme periode har disse foretakene avsatt knappe 185 mrd. kroner i utbytte. Tallene viser således at selskapenes egenkapital har økt mer enn det som er avsatt til utbytte i samme periode.

Det er på denne bakgrunn grunn til å tro at deler av utbyttene er blitt skutt inn som egenkapital, enten i andre selskaper, eller i de samme selskapene som har delt ut utbytte. Veksten i selskapenes egenkapital må imidlertid også ses i sammenheng med at det har vært en sterk økonomisk vekst med en tilhørende økning i antall selskaper.

Tallgrunnlaget gir ikke grunnlag til å trekke entydige konklusjoner om virkningene av skattereformen, blant annet fordi en ikke har sammenlignbare tall fra før skattereformen.