07.11.2000 Svar på spm. nr. 69 fra Venstre, av 27.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4773

Spørsmål nr. 69, fra Venstres stortingsgruppe, av 27. oktober 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hvordan fordeler provenyet for alminnelig inntekt seg mellom lønnsinntekter og kapitalinntekt? Hva vil være provenyet for henholdsvis lønns- og kapitalinntekt ved å heve den alminnelige skattesatsen med henholdsvis 1 og 2 pst.?"

Svar:
Alminnelig inntekt består av lønns-, pensjons- og kapitalinntekter etter standardfradrag og andre fradrag. Dersom provenyet fra alminnelig inntekt skal fordeles mellom lønnsinntekter, pensjonsinntekter og kapitalinntekter, bør alle fradragene i alminnelig inntekt tilordnes hver av de tre ulike inntektskategoriene på en konsekvent og ensartet måte.

I praksis er det ikke mulig å knytte alle fradragene i gjeldende skattesystem til en av disse tre inntektsgruppene. For eksempel gis minstefradraget både i inntekt fra arbeid og pensjon, mens blant annet personfradraget, finnmarksfradraget og forsørgerfradraget gis uavhengig av om inntekten er fra arbeid, pensjon eller kapital. Videre er det ikke alltid opplagt om en inntekts- eller en fradragspost skal regnes som knyttet til arbeid eller kapital. Dette gjelder blant annet næringsinntekt, der deler av dette må regnes som avkastning av arbeid.

Dette illustrerer at en ikke kan fordele provenyet for alminnelig inntekt mellom de tre ulike inntektskategoriene uten at det samtidig forutsettes hvordan fradragene skal fordeles mellom disse inntektstypene.

Departementet har satt i gang et arbeid for å foreta en slik tilordning av inntekter og fradrag i alminnelig inntekt. Dette arbeidet vil imidlertid ta noe tid. Departementet viser foreløpig til figur 5.3 i Nasjonalbudsjettet 1997, der det er foretatt en fordeling av alle skatte- og avgiftsinntektene etter skattegrunnlag for 1994.