07.11.2000 Svar på spm. nr. 75 fra Venstre, av 27.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4773

Spørsmål nr. 75, fra Venstres stortingsgruppe, av 27. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hva er provenytapet ved å oppheve delingsmodellen?"

Svar:
Provenyvirkningene av å oppheve delingsmodellen vil dels være knyttet til at den personinntekten som i dag beregnes og skattlegges som følge av delingsmodellen ikke lenger vil bli gjenstand for trygdeavgift og ev. toppskatt, og dels at langt flere lønnstakere vil selge arbeidskraften sin gjennom et foretak for på den måten å spare skatt.

Provenytapet knyttet til en ev. opphevelse av delingsmodellen ville i stor grad være knyttet til den sistnevnte virkningen. Uten en delingsmodell for å skille ut avkastningen av arbeid for skattytere som i stor grad selv kan påvirke om de vil ta ut kompensasjonen for sin arbeidsinnsats som lønn eller utbytte, ville det være sterke motiver til å ta ut arbeidsavkastningen som utbytte. Med dagens satsforskjeller mellom hhv. arbeids- og kapitalinntekter ville motivene til å omgjøre lønn til utbytte vært svært sterke. Usikkerhet om omfanget av slike tilpasninger gjør at departementet ikke kan gi et godt anslag på provenyvirkningene av å oppheve delingsmodellen.

I tillegg til effekten av de skattemessige tilpasningene ville en opphevelse av delingsmodellen også ført til et bortfall av de skatteinntektene som i dag er knyttet til delingsmodellen. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at den gjeldende delingsmodellen gir om lag 7 mrd. kroner i trygdeavgift og toppskatt, dvs. skatteinntekter som kommer i tillegg til skatten på alminnelig inntekt (som både delingspliktig og ikke-delingspliktig næringsvirksomhet må betale).

Etter departementets vurdering vil det være svært uheldig å oppheve delingsmodellen uten at en samtidig foretar betydelige endringer i satsstrukturen i skattesystemet, ev. kombinert med et nytt system for næringsbeskatning som skissert i St.prp. nr. 1 (2000-2001).