Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4776

Spørsmål nr. 8, fra Senterpartiets stortingsgruppe, av 31.10, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Vi vil be om at fordelingsvirkningene for hver enkelt kommune og fylkeskommune blir vist av en bevilgning til gjeldssanering på 12 milliarder til primærkommunene og 3 milliarder til fylkeskommunene fordelt etter kriteriemodellen omtalt i vedlagte notat fra KS. Vi vil be om at det foretas utregninger etter begge metodene."

Svar:

Vedlagt er de beregningene det er bedt om. Beregningene er utført av Kommunal- og regionaldepartementet.

KS skriver i sitt notat: "Vårt prinsipale syn er derfor fortsatt at den beste "modellen" er å gi kommuner og fylkeskommuner økte midler i form av frie inntekter (dvs. som skatt og rammetilskudd). Da vil den enkelte kommune stå fritt i bruken av midlene inn mot egen økonomi."

Regjeringen støtter KS’ syn om det beste virkemiddelet for å styrke kommunesektorens økonomiske handlefrihet er en økning i de frie inntektene. Regjeringen vil vise til at det er foreslått en betydelig sterkere vekst i de frie inntektene i opplegget for neste år enn det som har vært foreslått de foregående årene. Videre har Regjeringen lagt fram en flerårig plan for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet. For neste år foreslås det innlemmet øremerkede tilskudd tilsvarende om lag 1,1 mrd. kroner i rammetilskuddet.

"Kriteriemodellen" innebærer at de midlene som overføres til kommunesektoren fordeles etter kostnadsnøkkelen for utgiftsutjevningen, evt. deler av denne. Det er derfor i utgangspunktet lite som skiller denne modellen fra en tilsvarende økning i de frie inntektene. Hovedforskjellen består i at overføringen skal knyttes til en reduksjon av nettogjelden. Departementet vil vise til at en overføring på 15 mrd. kroner vil medføre at kommuner og fylkeskommuner vil ha en betydelig større økonomisk handlefrihet, og derfor i utgangspunktet trolig vil ønske å øke aktiviteten. Det er en forutsetning at det stilles krav til at overføringene benyttes til å nedbetale lån/bygge opp fond. Det må likevel forventes at aktivitetsnivået øker, blant annet fordi kommunene kan lånefinansiere en større andel av øvrige investeringer enn de ellers ville gjort. Departementet mener derfor at en overføring på 15 mrd. kroner knyttet til gjeldssanering vil kunne ha en betydelig effekt på aktivitetsnivået i kommunesektoren. Usikkerheten knyttet til et slikt tiltak vil også være svært stor.

Vedlegg 1

Vedlegg 2