Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/2683

Spørsmål nr. 24, fra SVs stortingsgruppe, av 7.6.2000, vedrørende revidert nasjonalbudsjett 2000

"I innstillingen har de borgerlige partiene gått sammen om å ville avvikle formuesskatten på arbeidende kapital. Under nærmere angitte forutsetninger om avgrensning: Kan FIN anslå provenyvirkningen av et slikt tiltak?"

Svar:

1. Provenyvirkninger

Å frita næringsformue for formuesskatt vil redusere provenyet fra formuesbeskatningen med om lag 2,5 mrd. kroner i påløpt virkning og om lag 2 mrd. kroner i budsjettvirkning i 2001 regnet i forhold til referansesystemet for 2001. Det er da beregningsmessig lagt til grunn at alle former for aksjer, opsjoner, fast næringseiendom og driftsløsøre og andre eiendeler i næring fritas for formuesskatt. Gjelden er nedjustert i samme forhold som næringsformuen utgjør av bruttoformuen.

Den skisserte omleggingen av formuesskatten antas å være noe lempeligere enn den ordningen som er innført i Sverige. Dette skyldes i hovedsak at det ut fra et forenklingshensyn er forutsatt at formuesskatten oppheves for alle former for aksjeinvesteringer. I Sverige formuesbeskattes børsnoterter aksjer (på A-listen) ut fra 80 pst. av markedsverdien. Det er ikke formuesskatteplikt på andre typer aksjer i Sverige.

Provenyvirkningen er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1997 (IF-97). Datagrunnlaget er framskrevet til 2001. Beregningene er usikre bl.a. fordi IF-97 er basert på et utvalg.

2. Fordelingsvirkninger

Tabell 1 viser de isolerte fordelingsvirkningene av å frita næringsformue for formuesskatt regnet i forhold til referansesystemet for 2001. Tabellen viser at det er personer med de høyeste inntektene som får den største skattelettelsen av en slik omlegging av formuesskatten.

Tabellen illustrerer at et eventuelt fritak for næringsformue isolert sett gir en gjennomsnittlig skattelette på om lag 900 kroner for alle grupper. I gjennomsnitt utgjør skatteletten om lag 2 500 for næringsdrivende, 700 kroner for lønnstakere og 1 000 kroner for pensjonister.

Tabell 1 Fordelingsvirkninger av å frita næringsformue for formuesskatt >sammenlignet med referansesystemet for 2001. Alle personer, selvstendig næringsdrivende, lønnstakere og pensjonister fordelt i desiler etter inntekt etter skatt. ¹>>

1

Inntekt etter skatt og endring i skatt i en gruppe er definert som henholdsvis gjennomsnittlig ekvivalentinntekt etter skatt og gjennomsnittlig ekvivalent endring i skatt for personene i denne desilen. Ved beregning av en persons ekvivalentinntekt og ekvivalent skatt er det tatt hensyn til den samlede inntekten (skatten) i husholdningen og størrelsen på husholdningen personen tilhører. Størrelsen på husholdningen får ingen betydning for selve skatteberegningen.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

3. Øvrige vurderinger av forslaget

Departementet vil vise til at dette forslaget har blitt vurdert og avvist en rekke ganger tidligere, bl.a. i Revidert Nasjonalbudsjett 1993. I listen nedenfor gjengis sentrale økonomiske og administrative momenter som har vært oppe i debatten tidligere:

• En fjerning av næringsformue fra formuesgrunnlaget vil bryte med prinsippet om likebehandling av ulike typer kapital, som var et sentralt prinsipp i forbindelse med skattereformen fra 1992. Verdsettelsesreglene for ikke-børsnoterte aksjer innebærer allerede i dag en skattemessig favorisering av kapital plassert i slike selskaper framfor bankinnskudd mv. Et fritak for såkalt arbeidende kapital vil øke denne forskjellsbehandlingen ytterligere, og forsterke de samfunnsøkonomisk uheldige vridningseffektene av formuesskatten. I praksis kan derfor formuesskatten framstå som en skatt på bankinnskudd og bolig. Dermed vil en relativt større del enn i dag av formuesskatten falle på pensjonister som har stordelen av formuen plassert i bank og bolig.

• Å frita næringsformue fra formuesskatt vil svekke fordelingsvirkningene av formuesskatten, jf. tabell 1 ovenfor.

• En slik omlegging av formuesskatten vil føre til en rekke vanskelige avgrensningsspørsmål for ligningsmyndighetene, bl.a. som følge av at det vil være svært vanskelig å skille mellom bedriftenes aktiva som er næringsformue og eiernes privatkapital. Dette problemet er særlig stort i enmannsforetak og ansvarlig foretak. En ordning hvor skattyters påstand i hovedsak legges til grunn vil i stor grad kunne åpne for omgåelsesmuligheter, samt fare for ligningsmessig forskjellsbehandling.

• I praksis vil slike regler trolig måtte utformes ved bruk av sjablonregler. Det kan derfor bli skattemessig forskjellsbehandling avhengig av bl.a. om den arbeidende kapitalen er organisert i et selskap eller som personlig eid næringsvirksomhet, om selskapet er børsnotert eller ikke-børsnotert mv. Slike regler vil gi opphav til vanskelige avgrensningsspørsmål både for skattyterne og for ligningsmyndighetene, og vil i tillegg forsterke de uheldige vridningseffektene av formuesskatten.

• Et system hvor næringsformuen fritas for formuesskatt forutsetter at en også fordeler gjelden mellom skattepliktig og ikke-skattepliktig formue. For å finne fram til denne fordelingsnøkkelen må en verdsette så vel næringsformue som de andre eiendelene i virksomheten. Et slikt system vil dermed ikke innebære noe forenkling i forhold til gjeldende regler mht. til hvilke eiendeler som må verdsettes ved formueslikningen.