Historisk arkiv

09.11.2000 Svar på spm. nr. 60 fra KRF av 07.11

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

"Omfattes alternativ medisin av Regjeringens forslag til moms på tjenester? Hva er provenyvirkningen av å unnta dette fra moms?"

FinansdepartementetVårt journalnr:

9.11.00

Spørsmål nr. 60, fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe, av 7.11, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Omfattes alternativ medisin av Regjeringens forslag til moms på tjenester? Hva er provenyvirkningen av å unnta dette fra moms?"

Svar:

1. Omfattes alternativ medisin av regjeringens forslag til moms på tjenester?

Finansdepartementet vil innledningsvis henvise til vårt svar av 20. oktober i år på spørsmål nr. 37 fra Venstres stortingsgruppe vedrørende samme tema. På bakgrunn av nye henvendelser etter dette vil departementet i det følgende utdype sitt svar noe mer.

Som det fremgår av Ot. prp. nr. 2 (2000-2001) side 108 og 109 er det de helsetjenester som omhandles i folketrygdlovens refusjonsbestemmelser kap. 5, som i utgangspunktet er foreslått unntatt. Unntaket for helsetjenester vil således omfatte undersøkelse og behandling hos lege, tannlege, psykolog, fysioterapeut, kiropraktor, logoped og audiopedagog, prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier og røntgeninstitutter, samt veiledning i familieplanlegging og kontroll -undersøkelser under svangerskap i godkjent helsestasjon. Det stilles i denne sammenheng ikke krav om at tjenesteyter har avtale med kommune eller fylkeskommune om driftstilskudd til privat praksis.

I proposisjonen understrekes imidlertid at henvisningen til folketrygdloven ikke betyr at unntaket er avgrenset til bare å gjelde disse tjenestene og at visse former for forebyggende og rehabiliterende tjenester kan bli ansett som helsetjeneste. For at andre tjenester enn de som følger av folketrygdens refusjonsbestemmelser skal omfattes av unntaket, må det imidlertid stilles strenge krav, f.eks. at tjenesten utføres av autorisert helsepersonell, og/eller om tilbudet også gis av det offentlige helsevesen.

Departementet har ikke tatt konkret stilling til om alternativ medisin som gruppe skal omfattes av det foreslåtte unntaket for helsetjenester. Dette skyldes bl.a. at det er vanskelig å avgrense denne gruppen av tjenesteytere. Departementet har generelt lagt vekt på at det i avgrensningen av unntakene er behov for å bygge på objektive kriterier slik at avgrensningene i minst mulig grad er overlatt til skjønn og regelverket er enklest mulig å praktisere. Dette er bl.a. bakgrunnen for henvisningen til folketrygdlovens bestemmelser mht. unntaket for helsetjenester. Samtidig har en heller ikke villet utelukke at også andre tjenestegrupper kan komme inn under unntaket dersom tilsvarende kriterier kan legges til grunn for den nærmere avgrensningen, jf. kravet om autorisert helsepersonell mv. Vi har forstått det slik at det innen gruppen av alternativ medisin per i dag ikke foreligger autorisasjoner el.l. som er egnet som grunnlag for en vurdering av hva som naturlig er å anse som en helsetjeneste som bør være unntatt på lik linje med tradisjonell skolemedisin. Som et utgangspunkt er det derfor vår oppfatning at alternativ medisin generelt sett vil falle utenfor unntaket for helsetjenester.

Departementet har imidlertid varslet at det vil bli utarbeidet forskrifter som nærmere avgrenser unntaket for helsetjenester. Det foreligger et særlig avgrensningsbehov i tilknytning til forebyggende og rehabiliterende behandling. Forskriftsarbeidet vil skje i samarbeid med helsemyndighetene. Departementet vil ikke utelukke at det i den forbindelse vil kunne bli aktuelt også å vurdere enkelte tjenester som kommer inn under kategorien av alternativ medisin. Dette kan særlig tenkes aktuelt for de tilfeller hvor slike tjenester, som for eksempel akupunktur, tilbys gjennom behandling som skjer fra sykehus.

Departementet vil også påpeke at skillet som her trekkes for unntaket for helsetjenester, i all hovedsak er i tråd med det som også gjelder i andre land hvor helsetjenester er unntatt fra merverdiavgiftsplikt. Norge har hittil vært alene om å unnta hele dette området fra merverdiavgiftsplikt. Alternativ medisin er etter det vi kjenner til, i all hovedsak avgiftspliktig i eksempelvis Sverige. I Danmark innrømmes det unntak for enkelte av disse tjenestene, avhengig bl.a. av godkjent utdannelsesinstitusjon og studietidens varighet mv. Ved innføringen av generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester også i Norge, er vi derfor av den oppfatning at det er naturlig at disse tjenestene som hovedregel avgiftsbelegges.

2. Hva er provenyvirkningen av å unnta dette fra moms?

Så langt Departementet har kunnet bringe på det rene finnes det ikke pålitelig tallmateriale som ev. kan brukes til å anslå provenyvirkningene av et unntak for helsetjenester hvor alternativ medisin også inkluderes.