Forslag til lov om innskuddspensjon: Merknader til utkast til innstilling fra finanskomiteen kapittel 13 "Bruk av alderspensjonskapital"

Det vises til Deres brev av 6. oktober 2000 med anmodning om lovteknisk bistand.

Flertallet fremmer i utkastet på side 88 forslag om endring i § 7-4 annet og tredje ledd. Finansdepartementet kan ikke se at forslaget innebærer noen endring i forhold til departementets forslag i Ot.prp. nr. 71 1999-2000 om lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold.

I utkastet på side 88 fremgår det at et flertall også fremmer forslag om § 7-3 nytt sjette ledd. Rettsvirkningene av forslaget slik det nå står kan etter departementets vurdering synes noe uklare, jf. også separat brev med merknader til 6. utkast til innstilling (uendret i 8. utkast). Departementet antar at det i tilfelle kan være behov for en presisering i selve lovteksten. Dersom hensikten er å ekskludere den valgrett som tilkommer det enkelte medlem etter § 7-3 første ledd på tidspunktet for utbetaling av alderspensjon, så bør det antagelig fremgå klarere at dette innebærer en mulighet for institusjon og foretak til allerede på tidspunktet for avtaleinngåelsen å pålegge medlemmene når de når pensjonsalder å konvertere pensjonskapitalen til en forsikringskontrakt i henhold til § 7-3 første ledd bokstav b. Etter departementets vurdering kan dette i tilfelle kunne fremgå av § 7-3 første ledd for eksempel ved tilføyelse av et nytt første punktum. § 7-3 første ledd vil i tilfelle kunne utformes slik:

"I regelverket kan det fastsettes at alderspensjonen i utbetalingsperioden er garantert av institusjonen i form av en pensjonsforsikring. Dersom dette ikke er fastsatt i regelverket, står medlemmet fritt til å velge om pensjonskapitalbeviset i utbetalingsperioden enten skal:

1. (… ), eller
2. (…)"

Departementet antar etter dette at komiteens forslag til § 7-4 nytt sjette ledd ikke er nødvendig. Departementet viser til at § 7-4 annet og tredje ledd henviser til § 7-3 tredje ledd, som igjen bygger på alternativene nevnt i § 7-3 første ledd som synes å dekke dette tilfellet.

I motivene bør det trolig fremgå klart at den valgrett på tidspunktet for utbetaling av alderspensjon som i utgangspunktet er tiltenkt det enkelte medlem i henhold til § 7-3 første ledd bokstav a og b, i tilfelle kan ekskluderes av foretak og institusjon allerede på tidspunktet for avtaleinngåelsen dersom dette fastsettes i regelverket. Dette innebærer at medlemmets valgrett etter bokstav a bortfaller. Det kan videre med fordel fremgå at et eventuelt bortfall av valgretten i tilfelle ikke alene får betydning for utbetaling av alderspensjon i utbetalingsperioden, men også får tilsvarende betydning ved utbetaling av barnepensjon og ektefellepensjon mv. i henhold til § 7-4 annet og tredje ledd.

Departementet gjør videre oppmerksom på at en antar at komiteens flertalls uttalelse på side 88 der det heter at "Flertallet mener at kundene ved avtaleinngåelse bør kunne bestemme seg for at nivået på den årlige utbetaling av pensjon til etterlatte skal garanteres" skal forstås slik at det er foretaket som ved avtaleinngåelse bør kunne bestemme.

For så vidt gjelder spørsmålet om det i regelverket kan legges tilsvarende føringer også for kapital fra pensjonskapitalbevis (fripoliser), så viser departementet til at det blant annet av kontrollhensyn antas å være lite hensiktsmessig å åpne for en tilsvarende mulighet for pålegg i regelverket. Departementet peker videre på at dette vil kunne utløse uheldige incentiver ved at medlemmet oppnår større valgfrihet ved å slutte i foretaket for eksempel rett før pensjonsalder. Det vises for øvrig til drøftelsen i Ot. prp. nr. 71 (1999-2000) avsnitt 9.1.4 side 98 til 99, som for øvrig er gjentatt i innstillingen på side 86 til 87.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen