10.11.2000 Svar på spm. nr. 76 fra Høyre av 06.11

FinansdepartementetVårt journalnr: 00/4893

Svar på spørsmål nr. 76, fra Høyres stortingsgruppe, av 6.november 2000, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Det bes om lovteknisk bistand til følgende endringer i forhold til Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2001:"

Svar:

• innslagspunktet i toppskatten settes til 300 000 kroner i skatteklasse 1 og 355 200 i klasse 2

For å endre innslagspunktet i toppskatten må forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 § 3-1 endres.

Forslag til vedtak kan utformes slik:

I forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 gjøres følgende endring:

3-1 første ledd skal lyde:

"Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 300 000 kroner i klasse 0 og 1 og 355 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 793 200 kroner i klasse 0,1 og 2."

• det særskilte fradraget i arbeidsinntekt legges om til en ordning med nedre og øvre grenser og et prosentvis fradrag på samme måte som for minstefradraget slik at:

nedre grense settes til 31 800 kroner

øvre grense settes til 41 800 kroner

satsen settes til 24 prosent

For å legge om det særskilte fradraget i arbeidsinntekt til en ordning med nedre og øvre grenser, og et prosentvis fradrag på samme måte som for minstefradraget, må skatteloven § 6-32 og forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 § 7-3 endres.

Forslag til vedtak kan utformes slik:

I

I forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 gjøres følgende endring:

§ 7-3 annet punktum skal lyde:

"Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e annet ledd skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner og ikke høyere enn 41 800 kroner."

II

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-32 første ledd annet punktum skal lyde:

Minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd fastsettes til et beløp som svarer til 24 prosent av denne inntekten.

Nåværende annet, tredje, fjerde og femte punktum blir tredje, fjerde, femte og sjette punktum.

III

Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.

• ingen omlegging av formuesskatten dvs:

80 pst. regelen beholdes

ingen økning av formuesskattegrunnlaget for unoterte aksjer grensene i formuesskatten lønnsjusteres for begge skatteklasser

80 pst regelen, jf. skatteloven §§ 17-10 og 17-11, beholdes ved at forslaget i Ot. prp. nr. 1 (2000-2001) om opphevelse av skatteloven (lov 26. mars 1999 nr. 14) § 17-10 og 17-11 med tilhørende deloverskrift, ikke vedtas.

Ingen økning av formuesskattegrunnlaget for unoterte aksjer oppnås ved følgende forslag:

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 4-12 annet ledd skal lyde:

Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 65 prosent av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

§ 4-12 tredje ledd skal lyde:

Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 65 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret. Dersom skattyter sannsynliggjør at selskapets formuesverdi etter norske regler er lavere, skal aksjen verdsettes til 65 prosent av aksjeselskapets antatte skattemessige formuesverdi 1. januar i året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

§ 4-13 første ledd skal lyde:

For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 65 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs. For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret og hvor det skal beregnes personinntekt etter kapittel 12, settes aksjeverdien til 65 prosent av selskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar i ligningsåret fordelt etter pålydende. Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig foretak til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4-12 annet ledd.

---

En lønnsjustering av grensene for formuesskatten for begge avgiftsklasser oppnås ved følgende forslag til ordlyd i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 (St. prp nr. 1):

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 124800 kroner i klasse 0 og 1 og 156000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 124800 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 prosent og ikke lavere enn 0,4 prosent. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

• midterste sats i formueskatten reduseres fra 0,9 til 0,8 pst. (satsen i statsdelen reduseres fra 0,2 til 0,1 pst.)

En endring av midterste sats i formuesskatten fra 0,9 til 0,8 prosent ved at satsen til staten reduseres fra 0,2 til 0,1 er ivaretatt i forslaget til endring av § 2-1 i skattevedtaket ovenfor.

• særfradraget for alder og uførhet lønnsjusteres

For å foreta lønnsjustering av særfradraget for alder og uførhet må skatteloven § 6-81 endres.

Forslag til vedtak kan utformes slik:

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 6-81 første ledd bokstav a skal lyde:

"Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 529 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig."

§ 6-81 annet ledd skal lyde:

"Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 529 kroner pr. påbegynt måned."

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.

• det særskilte fradraget i Finnmark og Troms lønnsjusteres

Regler om særskilt fradrag i alminnelig inntekt i Finnmark og Troms er inntatt i skatteloven § 15-5.

Forslag til vedtak kan utformes slik:

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring:

§ 15-5 annet ledd skal lyde:

"Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 600 kroner i klasse 1 og 31 200 kroner i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt."

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.

• avskrivningssatsen på ervervet goodwill reduseres ikke

Dette oppnås ved at forslaget om endring i skatteloven § 14-43 første ledd bokstav b, ikke vedtas.

• Regjeringens innstramminger i delingsmodellen avvises

• Kapitalavkastningsgrunnlaget i delingsmodellen fortsatt skal kunne verdsettes til både skattemessig og regnskapsmessig verdi

For å stemme mot regjeringens forslag om innstramninger i delingsmodellen, må det stemmes mot forslagene til endring av skatteloven § 12-11 første ledd (om identifikasjon), § 12-17 første ledd (begrensing av personinntekt for ikke-liberale foretak) og § 12-13 annet ledd bokstav d nr. 2 (verdsettelse av kapitalavkastningsgrunnlaget).

• risikotillegget i kapitalavkastningsraten holdes uendret på 5 pst.
• den risikofri renten i kapitalavkastningsraten holdes uendret på 5 pst.

Kapitalavkastningsraten fastsettes på grunnlag av en risikofri rente og et risikotillegg. Regjeringen har foreslått at den risikofrie renten settes til 6 pst. og risikotillegget til 4 pst, slik at kapitalavkastningsgrunnlaget blir på 10 pst for inntektsåret 2001. Forslaget fremgår av forslag til Stortingets skattevedtak § 7-1. I bestemmelsen er den samlede kapitalavkastningsraten fastsatt uten at det skilles mellom risikofri rente og risikotillegg. Den samlede kapitalavkastningsraten blir etter Høyres forslag, i likhet med Regjeringens, 10 pst. En kan dermed stemme for Regjeringens forslag.

• ingen skatt på aksjeutbytte

Jeg forstår spørsmålet slik at det ikke gjelder oppheving av gjeldende regler om skatteplikt for mottatt aksjeutbytte. Jeg forstår spørsmålet slik at det gjelder bistand til å opprettholde dagens regler der aksjonærens fradrag for godtgjørelse i utlignet skatt i praksis tilsvarer aksjonærens skatt på utbytte.

Dette kan oppnås ved å stemme mot forslaget i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) til endring i skatteloven § 10-12. I forbindelse med forslag til endring av § 10-12 er det foreslått enkelte tilpasninger av gevinstreglene i skatteloven § 10-32. Stemmes det mot forslaget om endring av beskatning av utbytte bør det, ut fra helheten i systemet, også stemmes mot forslaget til endring i skatteloven § 10-32 annet ledd.

• konjunkturavgiften avvises

For å avvise regjeringens forslag om konjunkturavgift må det stemmes i mot "Forslag til Stortingets vedtak om konjunkturavgift for 2001" i St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

• fribeløpet i arveavgiften økes til 400 000 kr

Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2001 § 4 og § 5 skal lyde:

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svares:

Av de første 400 000 kroner ……… intet

Av de neste 300 000 kroner ……… 8 prosent

Av overskytende beløp …………. 20 prosent

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Av de første 400 000 kroner ……… intet

Av de neste 300 000 kroner ……… 10 prosent

Av overskytende beløp ……… ……30 prosent

• det særskilte innteksfradraget for landbruk avvises

Dette oppnås ved at forslaget til endring i skatteloven § 8-1 nytt sjette ledd og § 12-12 annet ledd ny bokstav f ikke vedtas. Samt at ikrafttredelsesbestemmelsen slik den er foreslått i Ot. prp. nr. 1 side 165 punkt VII femte punktum ikke vedtas.

• fagforeningsfradraget avvikles

Fagforeningskontingent er som hovedregel ikke fradragsberettiget, jf. skatteloven § 6-18. I tilfellene som er omfattet av skatteloven §§ 6-19 og 6-20 gis imidlertid fradrag for fagforeningskontingent. For å avvikle ordningen med fagforeningskontingent, må skatteloven § 6-18 endres, og §§ 6-19 og 6-20 må oppheves.

Forslag til vedtak kan utformes slik:

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-18 skal lyde:

"Fradrag gis ikke for foreningskontingent."

§§ 6-19 og 6-20 oppheves.

§ 6-21 blir § 6-19 og § 6-22 blir § 6-20.

II

Endringene under I trer i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2001.

• særfradraget for forsørgelse lønnsjusteres

For å lønnsjustere særfradraget for forsørgelse må skatteloven § 6-80 endres.

Forslag til vedtak kan utformes slik:

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:

§ 6-80 tredje ledd skal lyde:

"Særfradraget skal være 5 200 kroner for hver forsørget person. Hvis det er klart at mindre enn halvparten av den forsørgedes ordinære levekostnader i inntektsåret er dekket av skattyteren, skal særfradraget reduseres til det halve eller falle bort. Særfradrag for forsørget som er bosatt i utlandet, kan begrenses til faktiske kostnader til forsørgelse."

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.

• ingen økning av ligningstakstene for fast eiendom i forhold til 2000

Av St.prp. nr. 1 (2000-01) Skatte-, avgifts- og tollvedtak for budsjetterminen 2001 avsnitt 2.2.4 fremgår det at det foreslås å heve ligningstakstene for boliger, fritidshus og forretningseiendommer mv. med 10 prosent. En hevning av ligningstakstene forutsetter ikke lovendring, men må gjennomføres i Skattedirektoratets takseringsregler som er gitt med hjemmel i ligningsloven § 7-1. Dersom et flertall i Stortinget går inn for en hevning av ligningstakstene, vil Finansdepartementet gi instruks om at en slik hevning skal fremgå av takseringsreglene. Tilsvarende vil slik instruks ikke bli gitt dersom et flertall i Stortinget går i mot en hevning.

• Regjeringens forslag til innstramming i premiefond og fortsettelsesforsikring i tilknytning til tjenestepensjon avvises

Regjeringen foreslår å redusere foretakets adgang til inntektsfradrag for tilskudd til premiefond i pensjonsordning etter lov om foretakspensjon. Forslaget kan avvises ved å stemme mot forslaget til endring av skatteloven § 6-46 første ledd bokstav c. Samtidig må forslaget til endring av § 10-4 første ledd i lov 24. mars nr. 16 om foretakspensjon avvises. Dette forslaget reduserer størrelsen på premiefondet og er en konsekvens av den foreslåtte endringen av skatteloven § 6-46 første ledd bokstav c.

Forslaget til innstramming av fradragsrammen for fortsettelsesforsikring etter lov om foretakspensjon § 4-9 kan avvises ved å stemme mot forslaget til endring av skatteloven § 6-47 bokstav d.

• speilvendingsprinsippet i merverdiavgiftsreformen aksepteres, men næringer som i dag er fritatt skal fortsatt fritas

Merverdiavgiftsplikten på omsetning av tjenester er etter gjeldende regelverk begrenset til de tjenester som spesifikt er nevnt i loven. De tjenesteområder som i dag er avgiftspliktige er samlet i en bestemmelse i lovens kapittel IV (§ 13 annet ledd). Forslaget om å speilvende avgiftsplikten på omsetning av tjenester innebærer at denne bestemmelsen fjernes. Den generelle avgiftsplikten på omsetning av varer og tjenester (og innførsel) følger da av lovens kapittel I og hovedregelen i § 1. De tjenesteområder Regjeringen ønsker å unnta er også foreslått tatt inn i kapittel I, og forslag til nye bestemmelser i §§5-5b.

Et forslag om å gjennomføre en speilvending som nevnt, men unnta de samme næringer som i dag er unntatt (ikke fritatt, som betyr 0-sats), bør etter departementets mening gjennomføres ved å bygge videre på de unntaksbestemmelsene som ligger inne i Regjeringens forslag. Dersom imidlertid unntakene skal ha samme omfang som de har etter dagens regelverk ville en også måtte gå inn på hver bestemmelse i gjeldende regelverk som fastsetter hvilke tjenester som er avgiftspliktige, for derigjennom å definere nærmere hvilke tjenester som er unntatt fra avgiftsplikten. En slik oppgave vil være enormt krevende. Det vises til at dagens merverdiavgiftsregelverk byr på store avgrensningsproblemer med hensyn til hvilke tjenesteområder som er avgiftspliktige og hvilke som er unntatt. I tillegg til at dette gjør regelverket komplisert å håndtere, virker det også konkurransevridende og gir til dels tilfeldige utslag. Som eksempel kan nevnes tjenester innen edb. Gjeldende regelverk fastsetter her bl.a. at omsetning av tjenester som gjelder "Maskinskriving, kopiering, kontorservice, masseforsendelse, hullkortservice og elektronisk databehandling." er avgiftspliktig. Regelverket tolkes i dag slik at standard programvare anses som omsetning av avgiftspliktig vare, mens omsetning av tilpasset programvare anses som omsetning av en tjeneste og derved unntatt fordi tjenesten ikke er særskilt nevnt i loven. Konsekvensen av en "ren" speilvending (uten utvidelse av det avgiftspliktige området) er at slike uheldige grensedragninger mellom avgiftspliktige og unntatte områder videreføres men med motsatt fortegn. Finansdepartementet ser seg av grunner som nevnt ikke i stand til innenfor den gitte tidsfrist å utforme et forslag i tråd med det som er ønsket av Høyre.

Noe av argumentasjonen bak forslaget om å innføre en generell hjemmel for avgiftsplikt på omsetning av tjenester er nettopp å unngå den type problemstillinger som eksisterer i dagens regelverk. En slik endring gir mulighet til bevisst å peke ut de tjenesteområder og næringer en ønsker å unnta. En alternativ lovteknisk løsning på det som er foreslått av Høyre kan være å ta utgangspunkt i det forslag som nå foreligger, men at det bygges videre ut. Det ville eksempelvis kunne innebære at sirkus og andre underholdningstjenester samt fornøyelsesparker ble ansett omfattet av det foreslåtte unntaket for kulturelle tjenester (§ 5b nr.5 Retten til å overvære… ) og at unntaket for omsetning av tjenester i tilknytning til utøvelse av idrett ikke ble begrenset til bare å gjelde for idrettslag men også andre virksomheter som omsetter tilsvarende tjenester. Det ville imidlertid fortsatt måtte fastsettes en nærmere avgrensning i forhold til de enkelte tjenester en ønsker unntatt. Denne avgrensningen innebærer også et lovteknisk komplisert og tidkrevende arbeide som departementet ikke ser mulighet for å oppfylle innen de knappe tidsrammer en har til rådighet i forbindelse med budsjettforhandlingene.

I den grad Høyre til tross for ovennevnte motargumenter fortsatt ønsker å fastholde innholdet av sitt spørsmål, vil departementet anbefale at det fremmes i form av forslag til et plenarvedtak. Forslaget kan i såfall utformes på følgende måte:

Stortinget ber Regjeringen utforme et lovforslag som innebærer en speilvending av avgiftsplikten for tjenester, uten av tjenester som i dag er unntatt blir avgiftspliktige.

Departementet gjør oppmerksom på at et slikt forslag vil nødvendiggjøre at departementet utformer en ny lovproposisjon. Dette vil måtte føre til en utsettelse av ikrafttredelsestidspunktet for momsreformen i forhold til 1. juli 2001 som foreslått av Regjeringen.

• det innføres likevel merverdiavgift med 0-sats på luftfarten

Et slikt merverdiavgiftsfritak (nullsats) for personbefordring med luftfartøy nødvendiggjør ingen endringer av Regjeringens forslag. I Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) er det foreslått en ordning med nullsats på omsetning av tjenester som gjelder personbefordring med luftfartøy, jf. forslag til merverdiavgiftsloven § 16 første ledd ny nr. 13.

• satsen i passasjeravgiften settes til 116 kr både for innenlands- og utenlandsflyginger. Avgiftsomleggingen for øvrig skjer i tråd med Regjeringens forslag

Endringen forutsetter at Stortingets vedtak om avgift på flyging av passasjerer II. § 1 første ledd gis følgende ordlyd:

"Fra 1. april 2001 skal det i henhold lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norske lufthavner med kr 116 pr. passasjer."

• bensinavgiften og CO2-avgiften på bensin reduseres samlet med 82 øre per liter fra 1. januar 2001, ingen endring fra 1. juli

Regjeringen har foreslått at bensinavgiften og CO ₂-avgiften reduseres med til sammen 82 øre per liter i 2001. Det er foreslått at reduksjonen fordeles mellom bensinavgiften og CO ₂-avgiften slik at bensinavgiften reduseres med 28 øre fra 1. januar 2001 og ytterligere 32 øre fra 1. juli 2001, mens CO ₂-avgiften reduseres med 22 øre fra 1. januar 2001.

Vi har lagt til grunn at fordelingen av nedsettelsen mellom bensinavgiften og CO ₂-avgiften opprettholdes slik som i regjeringens forslag, og at det derfor kun er tidspunktet som fremskyndes.

Endringen forutsetter da ingen endringer i forhold til Regjeringens forslag til vedtak om CO ₂-avgift på mineralske produkter, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak side 123.

Endringer forutsetter at Stortingets vedtak om avgift på bensin § 1 første ledd gis følgende ordlyd:

"Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

1. For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 4,53,
2. for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 3,99,
3. for blyfri bensin: kr 3,74."

Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin romertall II. bortfaller.

• dieselavgiften reduseres med 112 øre per liter fra 1. januar 2001, ingen endring fra 1. juli

Regjeringen har foreslått at avgiften på autodiesel reduseres med 50 øre fra 1. januar 2001 og med ytterligere 32 øre fra 1. juli 2001.

Det legges til grunn at spørsmålet også gjelder reduksjon av avgiften på autodiesel og at reduksjonen på 112 øre pr. liter er i forhold til gjeldende avgiftssats.

Endringen forutsetter at Stortingets vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) § 1 første ledd gis følgende ordlyd:

"Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 2,42 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn."

Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) romertall II. bortfaller.

• avgiften på vin, hetvin og øl reduseres tilsvarende den foreslåtte avgiftsreduksjonen på brennevin (i alt 17,5 pst) fra 1. juli 2001

Endringen forutsetter at Stortingets vedtak om avgift på alkohol II. gis følgende ordlyd:

"Fra 1. juli 2001 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd nr. 1 være:

1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,97 pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,10 pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,10 pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke;

1. til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,
2. over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,13 pr. liter,
3. over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 8,01 pr. liter,
4. over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 13,88 pr. liter."

• el-avgiften økes ikke utover anslått prisvekst

Forslaget forutsetter at Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 første ledd gis følgende ordlyd:

"Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 8,80 øre pr. kWh."

• det innføres ikke el-avgift på industri og veksthusnæringer

Det legges til grunn at det heller ikke skal innføres el-avgift på bergverk og arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon, og som etter dagens regler er fritatt for avgiften.

Forslaget forutsetter at Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1 annet ledd gis følgende ordlyd:

"Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen."

• grunnavgiften på fyringsolje økes ikke utover anslått prisvekst

Forslaget forutsetter at Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. § 1 gis følgende ordlyd:

"Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,195 pr. liter. Avgift skal også, etter departementets nærmere bestemmelse, svares av annen mineralolje dersom denne oljen kan benyttes som fyringsolje."

• det gis fritak for el-avgift for fjernvarme produsenter

Avgiftsfritak for fjernvarmeprodusenter kan gjennomføres ved at det i Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 2 inntas en ny bokstav i som gis følgende ordlyd:

"Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

---

1. leveres til bruk i produksjon av fjernvarme."

• SO2-avgiften reduseres til 3,00 kr/kg for virksomheter som betaler SO2-avgift med redusert sats

Det forutsettes at det her er tale om endringer i den generelle satsen for SO ₂-utslipp fra bruk av kull/koks og fra raffineringsanlegg.

En reduksjon i svovelavgiften for slik bruk forutsetter at Stortingets vedtak om svovelavgift § 1 første ledd nr. 1 gis følgende ordlyd:

"Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:

1. Generell sats

1. Mineralolje: 7 øre pr. liter for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel. For mineralolje til framdrift av motorvogn (umerket autodiesel) som inneholder over 0,005 og under 0,05 pst. vektandel svovel svares avgift med 25 øre pr. liter olje.
2. SO ₂-utslipp fra bruk av kull og koks mv.: kr 3 pr. kg SO ₂.
3. SO ₂-utslipp fra raffineringsanlegg: kr 3 pr. kg SO ₂."

• engangsavgiften på varebiler klasse 2 økes ikke utover anslått prisvekst

I St.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak er det foreslått at det for varebiler klasse 2 skal beregnes engangsavgift med 20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a (personbiler mv.), jf. Stortingets vedtak om engangsavgift på motorvogner m.m § 1 Avgiftsgruppe b. Forslaget innebærer ikke endringer i forhold til gjeldende avgiftssats.

I proposisjonen er det imidlertid foreslått en endring av den tekniske definisjonen av varebiler fra 1. april 2001. Forslaget innebærer at det innføres et krav om at alle varebiler klasse 2 skal kunne laste inn en tenkt kasse med lengde 140 cm, bredde 90 cm og høyde 105 cm.

Endringen er foreslått iverksatt ved en endring av den avgiftsmessige klassifiseringen av varebil klasse 2 i forskrift. Et forslag om ikke å foreta endringen forutsetter således ingen endring av Stortingets vedtak, men kun en merknad i prosaen hvor flertallet ber om at regjeringen ikke foretar endringen.

• årsavgiften på kjøretøyer økes ikke utover anslått prisvekst

Endringen forutsetter at Stortingets vedtak om årsavgift § 1 gis følgende ordlyd:

"For 2001 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

1. kr 2 061 av:

1. Personbiler
2. Varebiler
3. Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg
4. Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
5. Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg
6. Årsprøvekjennemerker for kjøretøy

2. kr 1 054 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg
3. kr 1 624 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge
4. kr 1 198 av:

• lastebiler
• trekkbiler
• kombinerte biler

med tillatt totalvekt 3 500 kg og mindre enn 12 000 kg."