Dokument 8:39 (1999-2000)

Det vises til brev av 2.5. 2000 fra Finanskomiteen hvor det bes om min kommentar til dokument nr. 8:39.

Et fleksibelt avgiftssystem for bensinavgiften skiller seg ikke prinsipielt fra et tilsvarende system for autodieselavgiften. Det bør ikke skje hyppige endringer i avgiften på bensin kun ut fra hensyn til en stabil pris for forbruker. Dette skyldes bl.a. at forbrukeren i prinsippet skal betale for de kostnader bruken av bil påfører samfunnet. De samfunnsøkonomiske kostnadene går ikke ned når oljeprisen øker.

Drivstoffavgiftene er videre en inntektskilde på budsjettet og en del av finanspolitikken. Det er ikke slik at finanspolitikken automatisk bør strammes inn ved å øke avgiften når oljeprisen går ned og staten får mindre penger på oljefondet, eller bli mer ekspansiv ved å redusere avgiften når oljeprisen øker.

Et fleksibelt avgiftssystem vil medføre økte administrative kostnader både for avgiftsmyndighetene og næringsdrivende transportører eller tilvirkere av slike produkter som innbetaler avgiften til statskassen. Det vil også måtte etableres rutiner for en løpende oppfølging og vurdering av prisutvikling mv. I tillegg kommer økte kontrollmessige problemer. Hyppige endringer i avgiftssatsene vil også bidra til mindre forutsigbarhet for de avgiftspliktige, f.eks. når avgiften på kort varsel økes.

Et system med fleksibel avgift, slik at avgiften på bensin går ned når oljeprisen går opp og omvendt, forutsetter at avgiftssatsen må endres raskt og ofte. Raske og hyppige endringer vil kunne innebære at fullmakt til å endre avgiftsnivå må delegeres til departementet, eventuelt andre forvaltningsorganer eller institusjoner. Det er ikke vanlig praksis at Stortinget delegerer beskatningsmyndighet ved fastsetting av avgiftssatser. En slik delegering av beskatningsmyndighet må bedømmes i forhold til grunnloven. Stortingets vurdering av eget behov vil normalt veie tungt i denne sammenheng. Jeg vil likevel mane til en viss forsiktighet på dette området.

En varierende avgift på bensin kan føre til ønske om varierende avgifter også for andre særavgifter. Det vises til forslaget om fleksibel avgift på autodiesel. Det vil også være vanskelig å argumentere for at staten skal bidra til å holde prisen på drivstoff fast, mens priser på andre avgiftsbelagte varer som for eksempel elektrisitet og bolig, skal variere med markedsforholdene.

Etter min mening er det ikke grunnlag for å gå inn på en nærmere vurdering av forslaget.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen