Historisk arkiv

11.10.2000 Svar på spm. nr. 9 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 3.10.00

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Nasjonalbudsjettet 2001, provenyeffekt, toppskatt

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4328

Spørsmål nr. 9, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 3. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hvilken provenyeffekt vil det ha å innføre toppskatt med det av regjeringen foreslåtte innslagspunkt med følgende satser: 12,5%, 12%, 11,5%, 11%, 10,5%, 10%, 9%, 8%, 7%"

Svar:
Tabellen nedenfor viser den isolerte virkningen på de påløpte og de budsjetterte skatteinntektene i 2001 av å redusere toppskattesatsen i trinn 1 som angitt. Anslagene er gjort i forhold til Regjeringens forslag, dvs. en skattesats på 13,5 pst. og innslagspunkt på 289 000 i klasse 1 og 342 200 i klasse 2. Det legges til grunn at skattytere i Finnmark og Nord-Troms beholder en skattesats på 9,5 pst som i Regjeringens forslag i de seks første alternativene og at de får tilsvarende toppskattesats som resten av landet i de tre siste alternativene. Trinn 2 i toppskatten er opprettholdt i tråd med Regjeringens forslag, dvs. en skattesats på 19,5 pst. og innslagspunkt på 793 200 i både klasse 1 og 2.

Toppskattesats.
Pst.

Påløpt virkning.
Mill. kroner

Budsjettvirkning.
Mill. kroner

12,5

-995

-795

12

-1 490

-1 195

11,5

-1 990

-1 590

11

-2 485

-1 990

10,5

-2 980

-2 385

10

-3 480

-2 785

9

-4 480

-3 585

8

-5 485

-4 385

7

-6 490

-5 190

Provenyvirkningen er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE som er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1998 (IF-98). Datagrunnlaget er framskrevet til 2001. Beregningene kan være usikre bl.a. fordi IF-98 er basert på et utvalg. Det er heller ikke tatt hensyn til endringer i skattyternes tilpasninger som følge av omleggingene. Det er grunn til å anta at store reduksjoner i toppskattesatsen kan øke grunnlaget for toppskatt.

VEDLEGG