11.12.00 Svar på spm. nr. 1 fra Høyre av 4.12

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/5138

Spørsmål nr. 1, fra Høyres stortingsgruppe, av 4. desember 2000, vedrørende Ot.prp. nr. 24 (2000 -2001)

"Departementet skriver i proposisjonen at kommunenes samlede inntekter vil bli 180 mill. kroner lavere i 2001 enn anslått i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000). Departementet skriver videre at "årsakene til provenysvikten er ennå ikke fullt ut klarlagt, men de lave kraftprisene i grunnlagsårene 1997-99 antas å være den vesentligste." Det formodes at kraftprisene i disse årene var kjent for departementet da Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) ble framlagt. Hvordan kan da kraftprisene i det alt vesentligste være årsaken til provenysvikten i forhold til det anslaget som ble gjort i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000)?"

Svar:
I forbindelse med beregningen av de økonomiske virkningene av forslagene i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) mottok departementet datamateriale fra Energiforsyningenes fellesorganisasjon (EnFO), Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) og Norsk Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Som departementet redegjorde for i Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) kunne ingen av disse datakildene ses på som representative, og at det derfor var knyttet betydelig usikkerhet til beregningene av provenyvirkningene som ble gjort. Dette var tilfelle selv om kraftprisene for inntektsårene 1997-1999 var kjent.

I Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) anslo departementet på usikkert grunnlag at forslaget til justerte regler ville gi kraftkommunene et samlet eiendomsskatteproveny fra kraftproduksjonsanlegg på om lag 915 mill. kroner. Det er grunn til å tro at departementet i dette anslaget undervurderte virkningen av de lave kraftprisene.