12.12.00 Svar på spm. nr. 1 fra AP, av 8.12.00

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/5464

Spørsmål nr. 1, fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 8. desember 2000, vedrørende Ot.prp. nr. 24 (2000-2001)

"I Stortingets vedtak ved behandling av Innst. O. nr. 85 (1999-2000) ble det lagt til grunn et samlet proveny på 915 mill. kroner. Etter nåværende regelverk blir det ca. 1050 mill. kroner. Kommunene har derfor regnet med et skattebortfall på 10-15%. Etter forslaget i Ot.prp. nr. 24 (2000-2001) blir provenyet 925 mill. kroner. Likevel vil enkelte kommuner nå få et langt større skattebortfall enn beregnet.

Beregninger foretatt av Hydrologiservice viser bl.a. følgende:

Vang kommune 39% (1,4 mill. kroner)
Bygland kommune 44% (1,8 mill. kroner)
Hjelmeland kommune 59% (7,7 mill. kroner)
Kvinesdal 61% (9,5 mill. kroner)
Nordre Land 42% (3 mill. kroner)

Hva er årsaken til dette?"

Svar:
Departementet antar at beregningene som er gjort av Hydrologiservice er beregnet i forhold til regelendringen som er foreslått i Ot.prp. nr. 24 (2000-2001). Departementet har ikke tilgang til disse beregningene og kan derfor ikke kommentere disse særskilt. Generelt sett vil imidlertid de vedtatte reglene ifm. Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) med endringer som er foreslått i Ot.prp. nr. 24 (2000-2001) i gjennomsnitt for alle kommuner innebære en samlet anslått reduksjon i eiendomsskatt på om lag 12 pst. ift. et anslag for provenyet etter gjeldende regler på om lag 1 050 mill. kroner.

Både i Nasjonalbudsjettet 2000 og Ot.prp. nr. 47 (1999-2000) ble det redegjort for at det ikke er mulig å gjennomføre de nye reglene uten at det vil innebære en omfordeling av eiendomsskatt mellom kommunene. I hovedsak skyldes dette at de nye reglene i større grad enn før er basert på kraftproduksjonsanleggenes lønnsomhet. Enkelte kommuner vil dermed kunne få økt eiendomsskatt sammenlignet med gjeldende regler, mens andre kommuner vil få en reduksjon. For enkeltkommuner kan reduksjonen bli større enn den gjennomsnittlige reduksjonen på om lag 12 pst. for kommunene samlet.

Departementet antar at kommunene som er nevnt ovenfor er eksempler på kommuner som kommer dårligere ut enn gjennomsnittet. Dette kan bl.a. skyldes at kraftverkene i disse kommunene er lite lønnsomme, men har fått en høy takst i de gjeldende reglene. Dette kan f.eks. være et resultat av at effekt er verdsatt relativt høyt i gjeldende regler. I dagens kraftmarked, med lave spotmarkedspriser, blir derimot effekt ikke verdsatt særlig høyt. Dette bidrar til at eiendomsskattegrunnlaget for slike kommuner kan bli vesentlig lavere enn ved gjeldende regler.