13.10.2000 Svar på spm. nr. 14 fra SV, av 10.10.00

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4335

Spørsmål nr. 14 fra SVs stortingsgruppe av 10.10.2000 vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hva er proveny- og budsjettvirkningen av å endre den lave arveavgiftssatsen fra 8 til 9% og den høyeste fra 20 til 22,5%?"

Svar:
Departementet legger til grunn at det er satsene for nærmeste familie (jf. avgiftsvedtakets § 4) som skal heves, og at satsene for andre arvemottakere (jf. avgiftsvedtakets § 5) holdes uendret. Det forutsettes også at fribeløp og innslagspunkter holdes uendret på dagens nivå. I henhold til det som er angitt i spørsmålet, vil avgift på arv og gaver svares etter følgende satser:

Arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren – og foreldre, svarer:

Personer som ikke går inn under ovennevnte grupper, svarer

Forslaget vil gi i størrelsesorden 85 mill. kroner i påløpt merproveny, fordelt med 40 mill. kroner på avgift fra gaver og 45 mill. kroner fra arv.

Beregningene bygger på Statistisk sentralbyrås arveavgiftsstatistikk og for rådighetsdato (som normalt er dødsfallstidspunktet) i 1997. I beregningene er arvebeløpene framskrevet med en antatt formuesvekst fra 1997 til 2001 på vel 25 prosent. Dersom antall bo og arvemottakere er vesentlig endret siden 1997, vil dette påvirke ovennevnte provenyberegning. Det forutsettes også at det ikke vil skje betydelige endringer i arvelaters eller arvingers atferd som følge av regelendringene.

Budsjettvirkningen (bokført verdi) av de skisserte endringene i arv- og gaveavgift blir trolig svært lav i 2001. Dette skyldes at fristen for å betale avgift på arv er tolv måneder etter rådighetstidspunktet. For gaver er fristen tre måneder, men lang saksbehandlingstid tilsier at det ikke blir nevneverdig provenyøkning av denne endringen i 2001.