13.10.2000 Svar på spm. nr. 8 fra FRP, av 3.10.00

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4328

Spørsmål nr. 8, fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, av 3. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hvilken provenyeffekt vil det ha å innføre ektefelledelt beskatning, det vil si at ektefellenes inntekter legges sammen for deretter å deles i to like store deler og beskattes i klasse 1?

Hvilken provenyeffekt vil det ha innenfor et slikt system å innføre personfradrag og minstefradrag slik som etterspurt i spørsmål 6 og 7? "

Svar:
I beregningene innebærer ektefelledelt beskatning at ekteparets inntekt summeres og deles i to, at det gis ett minstefradrag eller særskilt fradrag i arbeidsinntekt til hver del av ekteparets samlede lønns- og pensjonsinntekt og at det beregnes toppskatt på hver del av ekteparets personinntekt.

Provenyvirkningene er beregnet i forhold til Regjeringens forslag for 2001 og under følgende forutsetninger:

• Skattebegrensningsregelen for pensjonister med lavere og midlere inntekter og formuer opprettholdes. Inntekter og nettoformue ses under ett når ektepar skattlegges under denne regelen.

• Regelen om at ektefeller som begge har alderspensjon fra folketrygden til sammen får ett særfradrag opprettholdes.
• Det forutsettes at trygdereglene og reglene for folketrygdavgiften holdes uendret.
• Det legges til grunn at reglene for beskatning av formue holdes uendret.
• Beskatningen av ugifte personer holdes uendret.

I gjeldende regelverk for beskatning av inntekt for lønnstakere er det særlig reglene for minstefradraget eller særskilt fradrag i arbeidsinntekt og toppskatten som vil påvirke skatten ved overgang til ektefelledelt beskatning. Minstefradraget gis etter gjeldende regler kun i egen lønnsinntekt og pensjonsinntekt mv.

Innføring av ektefelledelt beskatning kan på usikkert grunnlag og med forutsetningene ovenfor anslås å redusere de påløpte skatteinntektene med vel 5,1 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Av dette utgjør provenyvirkningen av lavere toppskatt ved ektefelle delt beskatning om lag 3,7 mrd. kroner. Den bokførte virkningen kan anslås til knapt 4 mrd. kroner, herav 3 mrd. kroner som følge av lettelsen i toppskatten.

Provenyeffektene av endringer i personfradragene er de samme innenfor Regjeringens forslag for 2001 som innenfor ektefelledelt beskatning, jf. svar på spørsmål 5.

Beregningene nedenfor viser provenyvirkningen av å endre minstefradragene som angitt i spørsmål 7 i forhold til Regjeringens forslag til skatteopplegg for 2001, gitt at dette skjer innenfor ektefelledelt beskatning.

Det er ikke tatt hensyn til tilpasninger som følge av eventuelle endringer.

Beregningene er svært usikre spesielt fordi det bare delvis er mulig å benytte Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. Denne modellen er basert på et utvalg skattytere. Utvalget er basert på Inntekts- og formuesundersøkelsen for 1997 (IF-97). Datagrunnlaget er framskrevet til 2000. Beregningene er usikre, bl.a. fordi IF-97 er basert på et utvalg.