15.11.2000 Svar på spm. nr. 148 fra SV av 10.11

FinansdepartementetVårt journalnr: 00/5018

Spørsmål nr. 148, fra SVs stortingsgruppe, av 10. november, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Det bes om lovteknisk bistand til følgende endringer i forhold til regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2001"

Svar:

• Den alminnelige skattesats økes til 29 %

Det forutsettes at økningen gjøres ved at satsen på fellesskatten til staten økes.

Forslag til vedtak kan utformes slik:

I forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 gjøres følgende endring:

§ 3-2 annet ledd skal lyde:

"Satsen for fellesskatt skal være:

• For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 6,4 pst.
• For personlig skattepliktig og dødsbo ellers : 9,9 pst."

• Øvre grense i minstefradraget økes til 43 000 med sats 25 %

For å øke satsen for minstefradraget til 25 prosent og heve den øvre grensen, må skatteloven § 6-32 og forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 endres.

Forslag til vedtak kan utformes slik:

I

I forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 gjøres følgende endringer:

§ 7-3 første punktum skal lyde:

"Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner

• 2. trinn i toppskatten settes til 10 G

Grunnbeløpet i folketrygden ble fastsatt til kroner 49 090 med virkning fra 1. mai i Stortingsvedtak 15. juni 2000, jf. folketrygdloven § 1-4. For å senke innslagspunktet for andre trinn i toppskatten, må forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 endres.

Forslag til vedtak kan utformes slik:

I forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 gjøres følgende endring:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

"Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 prosent for den delen av inntekten som overstiger 289 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 490 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 289 000 kroner i klasse 0 og 1 og 342 200 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 490 900 kroner i klasse 0, 1 og 2."

• Nytt trinn i formuesskatten med innslagspunkt 1 million, med sats 0,5 %, mens bunnfradraget i formuesskatten heves til 200 000.

Stortingets skattevedtak for 2001 §§ 2-1 og 2-3 endres i forhold til Regjeringens forslag ved følgende forslag:

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 § 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten – personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 200 000 kroner i klasse 0 og 1 og 200 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2001 § 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 200 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 prosent og ikke lavere enn 0,4 prosent. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen.

---

I utkastet til § 2-1 er bunnfradraget satt til 200 000 kroner både for klasse 1 og 2. I dag er fradraget henholdsvis 120 000 og 150 000 kroner. Hvis forskjellen skal opprettholdes må bunnfradraget i klasse 2 være 230 000 kroner.

• Forslaget om fritak for formuesskatt for næringsformue forkastes

Dette oppnås ved at Regjeringens forslag til endring av skatteloven §§ 4-2, 4-12, 4-13, 4-32, 4-33, 17-10 og 17-11 ikke vedtas.

• Oppheve særordningene for rederiene med virkning fra og med inneværende skatteår

Et lovforslag om å oppheve de særskilte skattereglene for rederiselskaper gjør det nødvendig å foreta en grundig vurdering av overgangsregler ved avvikling av det særskilte regimet og overgang til det ordinære skatteregimet.

Den mest hensiktsmessige fremgangsmåte er derfor at Stortinget fatter vedtak om at den særskilte ordningen for beskatning av rederiselskaper skal oppheves og samtidig ber Regjeringen fremme en proposisjon med forslag til nødvendige lovendringer. Mulig ikrafttredelsestidspunkt må vurderes i denne proposisjonen.

Vedtaket kan formuleres slik:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen så tidlig som mulig."

• Oppheve alle tak i delingsmodellen

Forslag til endring i skatteloven:

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 12-16 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir nytt annet ledd.

§ 12-17 oppheves

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001.

• Forkaste forslaget om reduksjon i drivstoffavgiftene.

Regjeringen har foreslått at bensinavgiften og CO ₂-avgiften reduseres med til sammen 82 øre per liter i 2001. Det er foreslått at reduksjonen fordeles mellom bensinavgiften og CO ₂-avgiften slik at bensinavgiften reduseres nominelt med 28 øre fra 1. januar 2001 og ytterligere 32 øre fra 1. juli 2001, mens CO ₂-avgiften reduseres nominelt med 22 øre fra 1. januar 2001.

Det legges til grunn at forslaget fra SVs stortingsgruppe innebærer at gjeldende avgiftssatser kun skal prisjusteres fra 1. januar 2001.

Endringen forutsetter at Stortingets vedtak om CO ₂-avgift på mineralske produkter mv. § 1 første ledd gis følgende ordlyd:

"Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO ₂-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

1. Generell sats

1. Mineralolje: kr 0,48 pr. liter.
2. Kull og koks mv.: kr 0,48 pr. kg.
3. Bensin: kr 0,97 pr. liter.

2. Redusert sats, jf. § 2

1. Mineralolje: kr 0,27 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,24 pr. liter.
2. Bensin: kr 0,25 pr. liter."

Videre forutsetter endringen at Stortingets vedtak om avgift på bensin § 1 første ledd gis følgende ordlyd:

"Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

1. For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/l: kr 5,27,
2. for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,72,
3. for blyfri bensin: kr 4,46."

Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin romertall II. bortfaller.

• Heve satsen for CO2-avgift på sokkelen til inflasjonsjustert 1999-nivå.

CO2-avgiften på sokkelen var i 1999 på 89 øre pr.liter/sm3. Departementet har lagt til grunn at denne satsen inflasjonsjustert til 2001-nivå vil utgjøre 94 øre pr. liter/sm3. Forslaget kan lovteknisk utformes på følgende måte:

"Forslag til vedtak om CO2- avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2001

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2- avgift til statskassen etter følgende satser:

1. for gass 94 øre pr. standardkubikkmeter,
2. for olje eller kondensat 94 øre pr. liter."

• 0-sats for merverdiavgift med fradragsrett for persontransport, romutleie og reisebyrå.

En ordning med merverdiavgiftsfritak (nullsats) på omsetning av persontransporttjenester, overnattingstjenester og reisebyråtjenester kan inntas i merverdiavgiftsloven § 16. De virksomheter som eventuelt kommer innenfor en slik ordning vil regnes som avgiftspliktige subjekter og vil ha fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten. Et slikt fritak vil imidlertid innebære at de ikke skal beregne utgående merverdiavgift på virksomhetens omsetning (avgiftssatsen er null).

Med utgangspunkt i Regjeringens forslag i Ot.prp. nr. 2 (2000-2001) kan en ordning med nullsats på nevnte tjenesteområder innarbeides på følgende måte:

"§ 16 første ledd ny nr. 13 skal lyde:

Romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom.

§ 16 første ledd ny nr. 14 skal lyde:

Yrkesmessig persontransport.

§ 16 første ledd ny nr. 15 skal lyde:

Formidling av tjenester som nevnt i nr. 13 og 14."

Et slikt forslag nødvendiggjør også andre endringer i Regjeringens forslag til merverdiavgiftsreform. Dette gjelder både i forhold i merverdiavgiftsloven og Stortingets plenarvedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer mv. Departementet har ikke i denne omgang foretatt en slik gjennomgang, men ber om tilbakemelding dersom dette er ønskelig.

• Geografisk differensiering av årsavgiften for bil fra 01.07.2001 med følgende satser:

Sone 1: 2000

Sone 2: 1000

Sone 3-5: 0

Årsavgiften utskrives for ett år av gangen. Avgiften for 2001 forfaller til betaling 15. mars 2001. Det er således ikke mulig innefor eksisterende avgiftssystem å innføre en differensiering av årsavgiften fra 1. juli 2001. En eventuell omlegging av avgiften for 2001 må således foretas fra 1. januar 2001.

Departementet legger til grunn at det med sone siktes til arbeidsgiveravgiftssone. Videre legges til grunn at forslaget kun omfatter kjøretøy som omfattes av årsavgiftsvedtakets § 1 nr 1.

En slik endring forutsetter at Stortingets vedtak om årsavgift § 1 nr. 1 gis følgende ordlyd:

"For 2001 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen statskassen med:

1. For

1. Personbiler
2. Varebiler
3. Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg
4. 4. Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
   5. Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg
5. Årsprøvekjennemerker for kjøretøy

betales avgift med:

kr 2 000 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2001 § 1 om arbeidsgiveravgifter,

kr 1 000 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II, og

kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1. januar 2001 legges til grunn for avgiftsplikten."

• Oppheving av sjokoladeavgiften fra 01.07.2001.

En oppheving av avgiften på sjokolade- og sukkervarer m.m. fra 1. juli 2001 forutsetter at Stortingets vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m. I § 1 første ledd gis følgende ordlyd:

"Fra 1. januar 2001 til og med 31. mars 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 14,17 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer."

Videre forutsetter endringen at vedtakets II gis følgende ordlyd:

"Fra 1. april 2001 til og med 30. juni 2001 skal avgiftssatsen i § 1 første ledd være kr 14,57 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

• Innføring av årlig konsesjonsavgift for fiskeoppdrett etter følgende satser per konsesjon:

Laks/ørret:250 000

Hvitfisk:100 000

Skjell:50 000

En eventuell avgift på konsesjon til å drive fiskeoppdrett mv. forutsetter nærmere utredninger og vurderinger av de administrative, praktiske, juridiske og kontrollmessige konsekvenser. På den tid departementet har hatt til rådighet har det ikke vært mulig å foreta slike vurderinger, herunder om enkelte konsesjoner må fritas for avgift.

En eventuell avgift på konsesjon til å drive fiskeoppdrett mv. bør utformes i tråd med øvrige særavgifter. Et forslag om en slik avgift kan utformes på følgende måte:

"Vedtak om avgift på konsesjon for oppdrett av fisk mv.

§ 1

Fra 1. januar 2001 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for konsesjon til å drive fiskeoppdrett mv. Avgift betales for følgende konsesjoner og etter følgende satser:

a) Konsesjon til å drive oppdrett av laks og ørret:kr 250 000

b) Konsesjon til å drive oppdrett av hvitfisk:kr 100 000

c) Konsesjon til å drive oppdrett av skjell:kr 50 000

Departementet kan gi forskrifter om omfanget av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelse.

§ 2

Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 3

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 4

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§5

Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Regjeringens forslag til Andre avgiftsvedtak, Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309) § 1 bokstav a (oppdrett av laks og ørret) bortfaller.

• "Innføring av konsesjon for landsdekkende allmennfjernsyn med årlig sats 170 millioner."

På den tid departementet har hatt til rådighet har det ikke vært mulig å foreta nærmere vurderinger av de administrative, praktiske og juridiske konsekvenser av å innføre en slik avgift.

Departementet legger til grunn at forslaget innebærer at det skal betales en årlig avgift for konsesjon for landsdekkende reklamefinansiert fjernsyn.

En eventuell avgift på konsesjon for landsdekkende reklamefinansiert allmennfjernsyn vil kun ha ett avgiftssubjekt. Et forslag om en slik avgift kan tas inn under "Andre avgiftsvedtak" og utformes på følgende måte:

"Avgift på riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn

For 2001 skal det betales avgift med kr 170 millioner for konsesjon til å drive riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn.

Departementet kan fastsette bestemmelser om innbetaling og oppkreving av avgiften."

Regjeringens forslag til Andre avgiftsvedtak, Inntekter ved tildeling av konsesjoner (kap. 5309) § 1 bokstav c (Riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn) bortfaller.