17.10.2000 Svar på spm. nr. 32 fra Høyre, av 6.10.00

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4434

Spørsmål nr. 32, fra Høyres stortingsgruppe, av 6. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hva er provenyvirkningen av følgende endringer i beskatningen av ansatteopsjoner:

1. det ilegges ikke arbeidsgiveravgift av den fordelen som oppstår når opsjonen utøves
2. det gis adgang til å beregne opsjonsinntekten forholdsmessig over den perioden den blir opparbeidet. Dette innebærer at arbeidsgiveravgift og skatt beregnes som om fordelen av opsjonen ble utbetalt jevnt over opsjonens løpetid og ikke bare i det inntektsåret opsjonen utøves. Det bes om at virkningen splittes opp på skatt og arbeidsgiveravgift"

Svar:

1. Inntekter av opsjoner i arbeidsforhold rapporteres på en samlepost for lønn honorarer mv. Departementet har derfor ikke mulighet til å beregne provenyvirkningen av å unnta opsjoner i arbeidsforhold fra arbeidsgiveravgift.
2. Forslaget om å fordele fordelen av opsjoner i arbeidsforhold over opsjonens løpetid ville ført til et provenytap i de tilfellene en slik fordeling ville endret skattyters skatteposisjon sammenlignet med gjeldende regler. Provenytapet hadde da vært knyttet til en lavere toppskatt og ev. lavere arbeidsgiveravgift for høye inntekter. Departementet har som nevnt ikke oversikt over verdien på opsjoner i arbeidsforhold og kan derfor ikke beregne provenyvirkningen av forslaget.

Departementet vil imidlertid peke på at provenytapet knyttet til lempeligere opsjonsbeskatning trolig kan bli betydelig. Tall fra Statistisk sentralbyrås lønns- og trekkoppgaveregister (LTO) indikerer klart at skattereglene har hatt betydning for omfanget av opsjoner i arbeidsforhold. Før innføringen av ervervsbeskatning av opsjoner i arbeidsforhold i 1996 var det vesentlig flere opsjoner i arbeidsforhold. I 1998 ble det om lag 1 000 opsjoner i arbeidsforhold mot om lag 20 000 i 1995.

Departementet vil peke på at opsjoner i praksis kan utformes på ulike måter som medfører at opsjonen kan ha klare fellestrekk med (sikker) lønnsinntekt. Dersom beskatningen av opsjoner blir mer lempelig enn beskatningen av lønnsinntekt, må en derfor anta at omfanget av opsjoner i arbeidsforhold vil øke kraftig, til erstatning for ordinær lønnsutbetaling. Disse forholdene tilsier etter departementets vurdering at provenytapet av å lempe skattereglene for opsjoner i arbeidsforhold ville vært betydelig.

Det vises til kapittel 19 i Ot.prp. nr. 1 (2000-2001) for en nærmere omtale av de tekniske problemene knyttet til å fordele verdien av opsjonene over opsjonenes løpetid. Her pekes det videre på at en opsjon representerer en økonomisk fordel for den ansatte som bør likestilles med kontant lønnsutbetaling. Dette sikrer at valg av avlønningsform skjer på bakgrunn av hva som samfunnsøkonomisk er mest hensiktsmessig, og ikke ut fra skattemessige hensyn.