Historisk arkiv

17.11.2000 Spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 2. november 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg I

Utgiver: Finansdepartementet

Finansdepartementet
17.11.2000
Vårt journalnr: 00/4887

Spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 2. november 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

''Hvilke tiltak kan departementet bidra med slik at verdiene i selskapet (Norsk Medisinaldepot ASA) tas vare på, og at bedriften fortsatt kan være en god og trygg arbeidsplass for 500 ansatte ?"

Spørsmålet har vært forelagt Nærings- og handelsdepartementet som har følgende svar:

Svar:

"Norsk Medisinaldepot ASA (NMD), hvor staten eier 81 pst. av aksjene, er inne i en omfattende omstillings- og restruktureringsprosess, som også vil berøre selskapets kapitalgrunnlag og eiersammensetning. Bakgrunnen er den nye apotekloven, som vil tre i kraft i løpet av 1. halvår 2001, og som vil deregulere og liberalisere apotekmarkedet i Norge. Den nye loven har allerede medført store konsekvenser for konkurranse- og samarbeidsforholdene i bransjen, og utfordringene for NMD er vesentlig endret i forhold til hva de var da Stortinget i 1997 vedtok delprivatisering av selskapet og avtalen om salg av 17 pst. til det nederlandske selskapet OPG i 1999. Gjennom etableringen av APO-kjeden (bestående av flertallet av apotekere i Norge) og samarbeidsavtalen mellom APOkjeden og den finske legemiddelgrossisten Tamro er det etablert en dominerende, vertikalt integrert aktør i markedet. NMD's styre har overfor departementet understreket at en forutsetning for at NMD skal forbli konkurransedyktig i denne nye markedssituasjonen, er at selskapet kan engasjere seg også i detaljistleddet. Dette krever investeringer i apotek.

NMD har informert departementet om at denne omstillingsprosessen vil bli kapitalkrevende. Det vil bli nødvendig å frigjøre bundet kapital, samt gjennomføre låneopptak og tilførsel av ny egenkapital. For å beholde en tilstrekkelig finansiell handlefrihet besluttet styret i juli d.å. å anbefale selskapets eiere å godkjenne en utvidelse av egenkapitalen med 200 mill. kroner i løpet av kommende 3-års periode. Behovet for økt egenkapital medfører ifølge styret at gjeldende stortingsforutsetninger for privatiseringen av NMD bør revurderes.

NHD har nylig engasjert meglerfirmaet Fondsfinans ASA til å vurdere eierspørsmål knyttet til ovennevnte, samt å tilrettelegge og gjennomføre eventuelle transaksjoner som måtte bli aktuelle.

Ved stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (1997-98), jf. Innst. S. nr. 252 (1997-98), fattet Stortinget bl.a. følgende vedtak (vedtak VII):

"Stortinget samtykker i at Sosial- og helsedepartementet gis fullmakt til å foreta salg av inntil 66 pst. av statens andeler i Norsk Medisinaldepot AS."

Et flertall i finanskomiteen forutsatte i sin innstilling at fullmakten til SHD skulle baseres på følgende forutsetninger:

- Staten beholder en eierandel på 34 pst.

- Bredest mulig spredning av eierskapet på norske hender

- Oppnå best mulig pris

- Sikre kjøpere/alliansepartnere som bidrar til økt konkurranse og

effektiv ressursbruk i legemiddelmarkedet

- Styrke bedriftens markedsposisjon og trygge arbeidsplassene

- Sikre forsvarlig beredskap av legemidler

Våren 1999 inngikk den nederlandske legemiddelgrossisten OPG avtale med SHD om kjøp av 17 pst. av aksjene i NMD. Avtalen ble godkjent av Stortinget 27. mai 1999, jf. St.prp. nr. 46 og Innst. S. nr. 193 for 1998-99 Om salg av aksjer i Norsk Medisinaldepot AS. Et flertall i sosialkomiteen understreket i sin innstilling at de støttet at staten i henhold til avtalen med OPG skal selge seg ned med ytterligere 49 pst. til 34 pst. gjennorn et spredningssalg på Oslo Børs innen 2003.

Som det fremgår har det vært nødvendig for NMD å starte en omfattende omstillingsprosess ettersom markedsforholdene er vesentlig endret. Som følge av dette er det selskapets vurdering at det vil være en fordel - for å gi bedriften handlingsrom - at det gis økt romslighet i forhold til tidligere etablerte stortingsforutsetninger. Departementet legger til grunn at den nedre grense for statens eierandel på 34 pst. ligger fast."