17.11.2000 Spørsmål nr. 3, fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 8. november 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

Finansdepartementet
17.11.2000
Vårt journalnr: 00/5019

Spørsmål nr. 3, fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, av 8. november 2000, vedrørende Statsbudsjettet 2001

"Hvordan vurderer departementet risikoen og mulighetene for å utvide GIEKs rammer ved å endre forholdet mellom fond og ramme fra 1:5 til 1:7?"

Svar:

U-landsgarantiordningen ble opprettet i 1989 som en prøveordning for en femårsperiode, jf St.prp. nr. 91 og Innst. S nr. 241 (1988-89).

Risikoavsetningsfondet ("Grunnfondet") for ordningen på 300 mill. kroner ble bevilget over St prp nr 1 (Utenriksdepartementet) med 100 mill. kroner i hvert av årene 1989, 1992 og 1993. Garantirammen for ordningen var to ganger grunnfondets størrelse.

Grunnfondet er ment som buffer for eventuelle erstatningsutbetalinger som overstiger tilgjengelige premieinntekter og tilsagnsgebyr det aktuelle år. Bevilgningene til grunnfondet skjedde over UDs ordinære budsjett (02). Etter gjeldende regler kan man ikke bruke bistandspenger til grunnfond/risikoavsetningsfond for garantiordninger.

Ved Stortingets behandling av St prp nr 42 og Innst S nr 238 for 1995-96 ble U-landsgarantiordningen gjort permanent og retningslinjene for ordningen endret. Samtidig ble rammen utvidet fra 600 til 900 mill. kroner. Forholdet mellom fond og garantiramme ble med dette endret fra 1:2 til 1:3.

Som følge av den store etterspørselen etter garantier under ordningen og aksept av GIEKs vurderinger av risikoen i garantiporteføljen, ble garantirammen igjen vedtatt utvidet fra 900 til 1 500 mill. kroner ved Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2000.

Garantiordningen har en begrenset portefølje slik at risikospredningen er liten. Store engasjementer veier tungt.

Min samlede vurdering er derfor at garantirammen for garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland ikke bør utvides ytterligere med det første.

Stortinget fattet vedtak i saken 10.06.1996.