17.11.2000 Svar på spm. nr. 146 fra SV, av 31.10

Finansdepartementet
Vårt journalnr: 00/4898

Spørsmål nr. 146, fra SVs stortingsgruppe, av 31. oktober, vedrørende Nasjonalbudsjettet 2001

"Hva blir fordelingsvirkningene for arbeidstakere og trygdede sett i forhold til regjeringens opplegg og referansesystemet av følgende inntektsskatteopplegg:

-Alminnelig skattesats settes til 29%.

- Minstefradraget settes til 43 000 med sats 25%, der nedre grense beholdes på 4000.

-Særskilte fradrag i arbeidsinntekt settes til 41800 med sats 26%. Nedre grense settes lik regjeringens forslag.

-Innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten settes til 10 G, trinn 1 og satser lik regjeringens forslag."

Svar:
Tabellen nedenfor viser fordelingsvirkningene for lønnstakere og pensjonister ved ulike inntektsnivå av de angitte endringene i skattesystemet som skissert i spørsmålet. Det er lagt til grunn at skattyterne kun har lønns- og pensjonsinntekter, og ingen andre inntekter eller fradrag utover standardfradrag (minstefradrag/særskilt fradrag i arbeidsinntekt og personfradrag). Dersom skattyterne har andre inntekter eller fradrag, vil dette påvirke resultatene i tabellen nedenfor.

Tabell 1: Fordelingsvirkninger

Særskilt fradrag i arbeidsinntekt er et alternativ til minstefradraget for lønnstakere. Pensjonister kan kun benytte minstefradraget.

Med de foreslåtte endringene i fradragene vil det for lønnstakere lønne seg å bli lignet etter det særskilte inntektsfradraget i stedet for minstefradraget hvis man har en arbeidsinntekt som er lavere enn vel

160 800 kroner. Overstiger arbeidsinntekten dette beløpet vil minstefradraget gi lavere skatt. Minstefradraget gis etter sats på 25 pst. i intervallet 160 800 og 172 000. Over 172 000 gis fradraget etter øvre grense.

Tabellene nedenfor viser marginalskattesatsene av Regjeringens forslag og det skisserte opplegget for hhv. lønnstakere og pensjonister. Tabell 2 illustrerer at marginalskatten kan bli redusert fra 35,8 pst. til 29,26 pst. for personer med inntekt mellom 122 300 kroner og 144 500 kroner. Denne reduksjonen skyldes at det innføres en sats i det særskilte fradraget i arbeidsinntekter. Videre øker marginalskatten til pensjonister og lønnstakere med høyere inntekter ettersom satsen på alminnelig inntekt heves fra 28 pst. til 29 pst. Omleggingen bidrar dermed til å heve den maksimale marginalskatten på lønnsinntekter fra 55,3 pst. til 56,3 pst., mens maksimal skatt på pensjonsinntekter tilsvarende heves fra 50,5 til 51,5 pst. Høyere marginalbeskatning vil isolert sett svekke motivene til arbeid, mens lavere marginalskatt tilsvarende vil styrke lønnsomheten av økt arbeidsinnsats.

Tabell 2: Marginalskattesats for lønnstaker

Tabell 3: Marginalskattesats for pensjonister