Ot.prp. nr 45 (1999-2000) om endringer i opsjonsbeskatningen

Jeg viser til Deres brev av 10. mai 2000. Det bes i brevet om en kommentar til pkt 2 i brev fra NHO til meg av 30. mars 2000. Det bes også om en kortfattet oversikt over reglene for opsjonsbeskatning i de andre nordiske landene, i Irland og eventuelle andre land det er naturlig å sammenligne seg med.

I pkt 2 i brevet fra NHO foreslås det at det bør gis adgang til å beregne arbeidsgiveravgift og skatt som om fordelen ved opsjoner var periodisert over opsjonens løpetid.

Et slikt forslag vil kunne medføre til dels betydelig nedsettelse av den ekstra arbeidsgiveravgiften ("kakseskatten") og toppskatten i forhold til om en hadde beregnet skatt/avgift etter de alminnelige reglene. En slik beskatningsmåte vil særbehandle opsjoner i forhold til f.eks. kontante bonuser som også i en del tilfeller kan sies å være opptjent over flere år. En ervervet aksje representerer en økonomisk fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling. Forslaget Regjeringen har lagt frem medfører at det ikke vil gjelde særskilt strenge regler for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i forhold til beskatningen av annen lønnsinntekt. NHOs forslag vil på den annen side medføre særskilt gunstige regler for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold. Det er prinsipielt svært uheldig med en særlig gunstig behandling av enkelte typer arbeidsgodtgjørelser. Arbeidsgivers valg av hvilken form for arbeidsgodtgjørelsen han ønsker å utbetale, bør ikke bestemmes ut fra beskatningen av godtgjørelsen. Jeg ser det som meget uheldig dersom en innfører regler som medfører at opsjoner blir benyttet bare fordi det gir lavere skatt enn ved kontant lønn. Det bør være opp til partene å begrense sine opsjonsavtaler slik at skattebelastingen ved innløsningen i aksjer blir håndterlig.

I tillegg taler også praktiske hensyn mot en slik ordning. Særlig i tilfeller hvor opsjonen har lang løpetid, vil det være svært komplisert å beregne skatten og arbeidsgiveravgiften som om opsjonsgevinsten hadde vært tidfestet over opsjonens løpetid. Ordningen må antas å bli ressurskrevende for ligningsmyndighetene og arbeidsgiverne.

Når det gjelder en oversikt over beskatningsreglene for opsjoner i arbeidsforhold i den andre nordiske landene mv,. har jeg ikke en fullstendig oversikt tilgjengelig nå. Jeg vil imidlertid komme tilbake til det så snart det er praktisk mulig.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen