Svar på spørsmål vedrørende Ot.prp nr 45 (1999-2000) av 11. mai 2000

Det bes om lovteknisk bistand til utarbeidelse av forslag til endringer i lovteksten i Ot.prp nr 45 med utgangspunkt i følgende forslag:

1. Fordelen av tildelte aksjeopsjoner beregnes ved innløsning slik departementet foreslår.

Det gis imidlertid adgang til å utsette beskatningen til aksjene selges.

2. Det gis adgang til å beregne opsjonsinntekten forholdsmessig over den perioden den ble opparbeidet. Dette innebærer at arbeidsgiveravgift og skatt beregnes som om fordelen av opsjonen ble utbetalt jevnt over opsjonens løpetid og ikke bare i det inntektsåret opsjonen utøves.
3. De nye reglene om skattlegging av opsjoner i arbeidsforhold gjøres gjeldende også for børsnoterte opsjoner.

Det bes også om lovteknisk bistand til et alternativt punkt 3 der fordelen av børsnoterte opsjoner skattlegges ved tildeling, men der gevinst ved senere innløsning eller slag av opsjonen skattlegges som kapitalinntekt.

Svar:

Jeg forstår det slik at anmodningene gjelder lovteknisk bistand til et samlet utkast til lovforslag bestående av alle punktene 1-3.

Forslaget innebærer at regelverket for beregningen av og tidspunktet for betaling av skatt/arbeidsgiveravgift for opsjoner i arbeidsforhold blir vesentlig forskjellig fra tilsvarende regelverk for andre typer av lønnsutbetalinger. Et slikt forslag gjør det nødvendig med et til dels stort og komplisert regelverk som det vil være krevende å håndheve. En slik regel krever endringer i flere lover, skatteloven, skattebetalingsloven, ligningsloven og folketrygdloven. En utsettelse av beskatningen av opsjonsgevinsten til aksjene selges kan medføre mange års utsettelse av innbetalingen av skatten og arbeidsgiveravgiften. Det bør derfor vurderes om det bør innføres et krav om sikkerhetsstillelse for skattebetaling (ev. at de mottatte aksjene deponeres). En må også vurdere hvilke meldingsrutiner som skal gjelde i disse tilfellene, bl.a. mellom arbeidsgiver og ligningskontor og skattyter og arbeidsgiver. Det bør i tillegg vurderes egne regler i tilfeller hvor arbeidstaker slutter i stillingen, for tilfeller hvor arbeidsgiver fusjonerer, fisjonerer e.l. Likeledes bør det vurderes regler for tilfeller hvor arbeidsgiverselskapet eller arbeidstaker flytter ut av landet. Det bør også generelt vurderes om det bør gjelde en maksimal grense for hvor lenge en arbeidstaker kan utsette skattebetlingen uten at arbeidstaker selger aksjen.

Jeg gjør her oppmerksom på at en utsettelse av opsjonsbeskatningen (lønnsbeskatningen) til det tidspunkt da aksjen selges, ikke er tenkt å endre det lønnsskattepliktige beløp. Dette gjelder også om aksjen har en mye lavere verdi på salgstidspunktet enn på det tidligere innløsningstidspunkt, da størrelsen på opsjonsinntekten bestemmes. En kan således ikke uten videre bygge på at aksjesalget gir nok penger til å dekke skatten.

Skulle en motvirke dette gjennom redusert lønnsbeskatning ved verdifall på aksjene etter opsjonsinnløsningen, måtte motstykket være at aksjegevinst ved verdi stigning før aksjesalget blir lønnsbeskattet. En ville da få et system hvor lønnsbeskatningen i realiteten ikke gjaldt opsjoner i seg selv, men i stedet gjaldt de aksjer som opsjonen ble innløst i. Dette viser etter mitt syn en vesentlig svakhet ved det opplegget som foreslås.

På bakgrunn av de mange uavklarte problemstillingene ved en endring som foreslått, ser jeg det som lite forsvarlig at endringen trer i kraft i år. Uten nøyere utredning vil en kunne få et regelverk som ikke tar hensyn til alle forhold og som gir utilsiktede virkninger. Etter mitt syn ville det vært bedre om Høyres forslag kunne utformes som et pålegg til Regjeringen om å komme tilbake til et konkret forslag i forbindelse med skatteopplegget 2001, med virkningstidspunkt fra inntektsåret 2001. En vil da få bedre tid til vurdering, slik at en sikrer at skatter og avgifter faktisk blir innbetalt, samtidig som det blir enklest mulig å praktisere.

Jeg har foreløpig lagt til grunn at det bare foreslås relativt generelle forskriftshjemler til departementet. Dette gjelder forslag om lovendringer som medfører at departementet bl.a. skal utforme forskrifter om arbeidsgivers plikt til å innberette, foreta forskuddstrekk, og innbetale arbeidsgiveravgift for opsjonsgevinsten i det år aksjene selges. Dersom forslaget blir vedtatt, vil departementet uansett måtte komme tilbake med nærmere vurderinger og forslag også på andre områder, herunder forslag til plenarvedtak om ekstra arbeidsgiveravgift (kakseskatt). Dette bør derfor utstå nå, og jeg nøyer meg nedenfor med de prinsippielle lovforslag som nevnt.

Lovforslagene kan utformes slik:

1.

I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-14 tredje ledd skal lyde:

For fordel ved opsjon m.v. i arbeidsforhold gjelder:

a.Fordel ved innløsning eller salg av rett til erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Fordelen fastsettes slik:

1.Ved innløsning av rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen, fratrukket skattyters kostpris for retten. Ved innløsning av rett til salg av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi, fratrukket kostprisen.

2.Ved salg av retten settes fordelen til differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren.

b. Departementet gir forskrift om tidfesting av og beregning av det enkelte års skattepliktige inntekt etter a.

Alternativ utforming slik at fordelen ved børsnoterte opsjoner lønnsbeskattes ved tildeling, men der gevinst ved senere innløsning eller salg av opsjonen beskattes som kapitalinntekt.

§ 5-14 tredje ledd skal lyde:

For fordel ved opsjon m.v. i arbeidsforhold gjelder:

a.Fordel ved innløsning eller salg av ikke-børsnotert rett til erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Fordelen fastsettes slik:

1.Ved innløsning av rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen, fratrukket skattyters kostpris for retten. Ved innløsning av rett til salg av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi, fratrukket kostprisen.

2.Ved salg av retten settes fordelen til differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren.

b. Departementet gir forskrift om tidfesting av og beregning av det enkelte års skattepliktige inntekt etter bokstav a.

c. Fordel ved erverv av børsnotert rett til erverv eller salg av aksje eller grunnfondsbevis regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Fordelen fastsettes ved tildelningen og settes til differansen mellom rettens børsnoterte kurs og kostprisen.

2.

I lov av 21 november 1952 nr 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 6 nr 2 skal lyde:

Naturalytelser medregnes i den utstrekning og med de beløp som fremgår av departementets forskrifter. Departementet kan også gi forskrifter om individuell verdsetting av naturalytelser samt særskilte bestemmelser om forskuddstrekk på ytelse som nevnt i skatteloven § 5-14 tredje ledd.

3.

I lov av 28. februar 1997 nr 19 om lov om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 23-2 siste ledd siste punktum skal lyde:

Departementet gir også forskrift med særskilte bestemmelser om beregning og betaling av arbeidsgiveravgift på ytelse som nevnt i skatteloven § 5-14 tredje ledd.

4.

I lov av 13. juni 1980 nr 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endring:

§ 6-2 bokstav a skal lyde:

ved forskrifter begrense, eller frita for, oppgaveplikt etter dette kapittel, samt gi særskilte bestemmelser om innberetning av ytelser som nevnt i skatteloven § 5-14 tredje ledd.

Med hilsen

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen